Poll Marine vannmassesystemer i poller og littoralbasseng (Marine vannmassesystemer)

Beskrivelse av naturtypen

Poller omfatter vannmassesystemer som er mer eller mindre avgrenset fra hav- eller fjordvannasser med en sterk innsnevring og en terskel. Terskelen hos en poll ligger i fjærebeltet, det vil si mellom middel spring lavvannsnivå og middel spring høyvannsnivå . Tilførsler av ferskvann fra land medfører redusert saltholdighet som ofte varierer sterkt gjennom året. Vannutvekslingen med vannmassene utenfor avhenger av terskeldyp, og det er stor forskjell mellom ulike poller i temperatur og saltholdighet, og dermed stor variasjon i artssammensetting og diversitet . 
Poller kan ha særegne artssamfunn på grunn av hydrografiske forhold som skiller seg fra vannmassene utenfor. Poller har ofte lavere saltholdighet og høyere temperaturer en områdene rundt. Dette gjør at varmekjære arter kan trives. I noen poller har man funnet relikt-arter, og sårbare arter (brakkvannsarter) . Poller er ofte produktive og kan ha stor betydning som matsøkningsområde for store mengder fugler. Det er imidlertid mangelfull kunnskap om artssammensetning og miljøvariasjon i poller.  
Poller ligger i kystsonen, og er derfor særlig utsatt for menneskelig aktivitet. De små pollene tåler mindre belastning i form av eutrofiering (avrenning og utslipp), som kan føre til oksygenmangel i bunnvannet. Områder rundt poller er dessuten særlig utsatt for utbygging, muddring og andre fysiske inngrep. 

Vurderingen er gjort i samarbeid med Tone Falkenhaug og Lars J Naustvoll (Havforskningsinstituttet).

Poller påvirkes av klimaendringer. Det er sannsynlig at kvaliteten av vannmassene i poller har blitt noe forringet de siste 50 år på grunn av tilførsler av næringssalter (eutrofiering) og forurensninger fra jordbruk, oppdrett og industri. Lokalt kan effektene være store, men trolig overstiger dette ikke 20 % av samlet areal, slik at verken A- eller C-kriteriet kommer i bruk. Dette gjelder også de neste 50 år tatt i betraktning tiltak for å redusere utslipp av næringssalter og forurensninger til fjorder og kystområder. Vannmasser i poller er derfor vurdert til intakt (LC). 

Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Denne typen er dårlig kartlagt (Direktoratet for naturforvaltning 2001 – rev 2007). Det finnes ikke noe mål på totalarealet av denne naturtypen. Det er allikevel grunn til å tro at denne naturtypen forekommer i hele landet, slik at utbredelsesarealet er definert som et minimum konveks polygon basert på arealet av fastlands-Norge (det vil si uten Svalbard). Dette arealet er estimert til 700 000 km2. 

• Opdal, A.F., Andersen, T., Hessen, D.O., Lindemann, C., Aksnes, D.L., 2023. Tracking freshwater browning and coastal water darkening from boreal forests to the Arctic Ocean. Limnol Oceanogr Letters lol2.10320. https://doi.org/10.1002/lol2.10320
• Direktoratet for naturforvaltning (2001 (rev 2007)). Kartlegging av marint biologisk mangfold. DN-håndbok 19: 1-54.
• Frigstad, H., Andersen, G. S., Trannum, H. C., McGovern, M., Naustvoll, L. J., Kaste, Ø., & Hjermann, D. Ø. (2023). Three decades of change in the Skagerrak coastal ecosystem, shaped by eutrophication and coastal darkening. Estuarine, Coastal and Shelf Science, 108193.