Littoralbasseng Marine vannmassesystemer i poller og littoralbasseng (Marine vannmassesystemer)

Beskrivelse av naturtypen

Litoralbasseng er vannforekomster på fast fjell i fjærebeltet som er fysisk avgrenset fra havet, og som regelmessig tilføres havvann, men som ikke har permanent utløp til (og innløp fra) havet. Terskelen hos et littoralbasseng ligger over fjærebeltet. Littoralbasseng er vanligvis for små til å avmerkes på kart. 
Litoralbassenger kjennetegnes ved stor miljøvariasjon, først og fremst i temperatur og salinitet, men kan også være utsatt for isskuring. Jo mindre vannvolum bassenget inneholder og jo sjeldnere bassenget tilføres nytt havvann, desto større blir miljøvariabiliteten. Saliniteten avtar når mye ferskvann tilføres (f.eks. ved snøsmelting eller nedbør) og øker ved tørke og tilførsler av havvann. Tendensen til islegging om vinteren er sterkere enn i havet utenfor, og i varmeperioder om sommeren kan vannet i små litoralbasseng bli sterkt oppvarmet. 
 Dette favoriserer arter med stor toleranse for miljøvariasjon. 
Naturtypen kan inneholde spesielle sammensetninger av arter, noen ganger arter som ellers ikke forekommer i strandsonen omkring. Litoralbasseng med sjelden eller uregelmessig vannfornying er ofte karakterisert ved hurtigvoksende alger, særlig grønnalger, og små dyr med kort generasjonstid.  

Vurderingen er gjort i samarbeid med Tone Falkenhaug og Lars J Naustvoll (Havforskningsinstituttet).

Det er sannsynlig at kvaliteten samt totalareal av littoralbasseng har blitt noe forringet de siste 50 år på grunn av tekniske inngrep i kystsonen.  
trolig overstiger dette ikke 20 % av samlet areal, slik at verken A- eller C-kriteriet kommer i bruk. Enheten er satt til LC. 

Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Denne typen er dårlig kartlagt (Direktoratet for naturforvaltning 2001 – rev 2007). Det finnes ikke noe mål på totalarealet av denne naturtypen. Det er allikevel grunn til å tro at denne naturtypen forekommer i hele landet, slik at utbredelsesarealet er definert som et minimum konveks polygon basert på arealet av fastlands-Norge (det vil si uten Svalbard). Dette arealet er estimert til 700 000 km2. 

• Direktoratet for naturforvaltning (2001 (rev 2007)). Kartlegging av marint biologisk mangfold. DN-håndbok 19: 1-54.