Vannmassesystemer i littoralbasseng
NiN-kode SC05-02 Les mer om naturtypen
Littoralbasseng (Marine vannmassesystemer)
Endelig kategori og kriterium: LC
Naturtypen er vurdert til uten risiko LC for Norsk rødliste for naturtyper 2025.
-
NEikke vurdert
-
LCuten risiko
-
DDdatamangel
-
NTnær truet
-
VUsårbar
-
ENsterkt truet
-
CRkritisk truet
-
COgått tapt
Utført av ekspertkomité for Marint
sist endret: fredag 28. mars 2025 16:07
Beskrivelse av naturtypen
Litoralbasseng er vannforekomster på fast fjell i fjærebeltet som er fysisk avgrenset fra havet, og som regelmessig tilføres havvann, men som ikke har permanent utløp til (og innløp fra) havet. Terskelen hos et littoralbasseng ligger over fjærebeltet. Littoralbasseng er vanligvis for små til å avmerkes på kart.
Litoralbassenger kjennetegnes ved stor miljøvariasjon, først og fremst i temperatur og salinitet, men kan også være utsatt for isskuring. Jo mindre vannvolum bassenget inneholder og jo sjeldnere bassenget tilføres nytt havvann, desto større blir miljøvariabiliteten. Saliniteten avtar når mye ferskvann tilføres (f.eks. ved snøsmelting eller nedbør) og øker ved tørke og tilførsler av havvann. Tendensen til islegging om vinteren er sterkere enn i havet utenfor, og i varmeperioder om sommeren kan vannet i små litoralbasseng bli sterkt oppvarmet.
Dette favoriserer arter med stor toleranse for miljøvariasjon.
Naturtypen kan inneholde spesielle sammensetninger av arter, noen ganger arter som ellers ikke forekommer i strandsonen omkring. Litoralbasseng med sjelden eller uregelmessig vannfornying er ofte karakterisert ved hurtigvoksende alger, særlig grønnalger, og små dyr med kort generasjonstid.
Vurderingen er gjort i samarbeid med Tone Falkenhaug og Lars J Naustvoll (Havforskningsinstituttet).
Oppsummering
Det er sannsynlig at kvaliteten samt totalareal av littoralbasseng har blitt noe forringet de siste 50 år på grunn av tekniske inngrep i kystsonen.
trolig overstiger dette ikke 20 % av samlet areal, slik at verken A- eller C-kriteriet kommer i bruk. Enheten er satt til LC.
Påvirkningsfaktorer
Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen
-
Klimatiske endringer
-
Temperatur
Omfang
Hele arealet påvirkes (>90%)Alvorlighetsgrad
UkjentTidsrom
Pågående -
Middelavrenning
Omfang
UkjentAlvorlighetsgrad
UkjentTidsrom
Pågående
-
-
Påvirkning på habitat
-
Habitatpåvirkning i marine miljø
-
Deponering, dumping, utfyllinger (inkl. moloer og havneanlegg)
Omfang
En ubetydelig del av arealet påvirkesAlvorlighetsgrad
UkjentTidsrom
Pågående
-
-
-
Forurensing
-
I vann
-
Næringssalter og organiske næringstoffer
Omfang
UkjentAlvorlighetsgrad
UkjentTidsrom
Pågående -
Oljeutlipp
Omfang
En ubetydelig del av arealet påvirkesAlvorlighetsgrad
Ubetydelig/ingen nedgangTidsrom
Pågående
-
-
Litoralbasseng utsatt for en rekke påvirkningsfaktorer, som kan redusere arealet og endre naturtypens tilstand, som jordbruk, tekniske inngrep, forurensing og fremmede arter.
Tekniske inngrep som utfyllinger og nedbygging i strandsonen kan medføre abiotisk forringelse, og reduksjon totalarealet. Litoralbassenger er utsatte for oljeutslipp som treffer strandsonen.
Økt nedbør og avrenning, bølgeeksponering samt temperaturøkning på grunn av klimaendringer vil kunne påvirke det hydrofysiske miljøet i litoralbassenger, og påvirke isdannelse og fordamping.
Vurderingskriteriene
-
Utslagsgivende kriterier
Kriteriet som gir høyeste risikokategori blir utslagsgivende for naturtypen
Alle kriterier -
arrow_drop_down
arrow_right
A - Reduksjon i totalarealet
Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode
-
arrow_drop_down arrow_right A1 Reduksjon siste 50 år
-
NEikke vurdert
-
-
arrow_drop_down arrow_right A2a Reduksjon kommende 50 år
-
NEikke vurdert
-
-
arrow_drop_down arrow_right A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)
-
NEikke vurdert
-
-
arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for A-kriteriet
NE ikke vurdert
-
-
arrow_drop_down
arrow_right
B - Begrenset geografisk utbredelse
Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.
-
arrow_drop_down arrow_right B1 Utbredelsesareal
-
NEikke vurdert
-
-
arrow_drop_down arrow_right B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
- Ikke valgt
-
arrow_drop_down arrow_right B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
- Ikke valgt
-
arrow_drop_down arrow_right B1c Antall lokaliteter/trusler
-
NTnær truet
-
VUsårbar ant lok ≤ 10
-
ENsterkt truet ant lok ≤ 5
-
CRkritisk truet ant lok 1
-
-
arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B1-kriteriet
NE ikke vurdert
-
arrow_drop_down arrow_right B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter
-
NEikke vurdert
-
-
arrow_drop_down arrow_right B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
- Ikke valgt
-
arrow_drop_down arrow_right B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
- Ikke valgt
-
arrow_drop_down arrow_right B2c Antall lokaliteter/trusler
-
NTnær truet
-
VUsårbar ant lok ≤ 10
-
ENsterkt truet ant lok ≤ 5
-
CRkritisk truet ant lok 1
-
-
arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B2-kriteriet
NE ikke vurdert
-
arrow_drop_down arrow_right B3 Trusseldefinerte lokaliteter
-
VUsårbar < 5 lokaliteter
-
NTnær truet < 10 lokaliteter
-
-
arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B3-kriteriet
NE ikke vurdert
-
-
arrow_drop_down
arrow_right
C - Abiotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.
-
arrow_drop_down arrow_right C1 Abiotisk forringelse siste 50 år
-
-
NEikke vurdert
-
-
-
arrow_drop_down arrow_right C2a Abiotisk forringelse kommende 50 år
-
-
NEikke vurdert
-
-
-
arrow_drop_down arrow_right C2b Abiotisk forringelse i en 50-årsperiode
-
-
NEikke vurdert
-
-
-
-
arrow_drop_down
arrow_right
D - Biotisk forringelse
-
arrow_drop_down arrow_right D1 Biotisk forringelse siste 50 år
-
-
NEikke vurdert
-
-
-
arrow_drop_down arrow_right D2a Biotisk forringelse kommende 50 år
-
-
NEikke vurdert
-
-
-
arrow_drop_down arrow_right D2b Biotisk forringelse i en 50-årsperiode
-
-
NEikke vurdert
-
-
-
Naturtypens areal
Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode
| Kjent areal (km²)/kjente forekomster | Mørketall | Beregnet areal km² (kjent * mørketall) | |
|---|---|---|---|
| Totalareal | |||
| Utbredelsesareal | 700 000 | ||
| Antall forekomstruter |
Denne typen er dårlig kartlagt (Direktoratet for naturforvaltning 2001 – rev 2007). Det finnes ikke noe mål på totalarealet av denne naturtypen. Det er allikevel grunn til å tro at denne naturtypen forekommer i hele landet, slik at utbredelsesarealet er definert som et minimum konveks polygon basert på arealet av fastlands-Norge (det vil si uten Svalbard). Dette arealet er estimert til 700 000 km2.
Regioner og havområder
Naturtypen har kjent forekomst i Østfold, Oslo og Akershus, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nordland, Troms, Finnmark, Svalbard kystområder, Jan Mayen og Nord-Trøndelag.
Referanser
- Direktoratet for naturforvaltning (2001 (rev 2007)). Kartlegging av marint biologisk mangfold. DN-håndbok 19: 1-54.
Sitering
Norderhaug, K., Gonzalez-Mirelis, G., Gulliksen, B., Haugland, B.T., Ross, R.E., Tandberg, A.H. og Trannum, H. (26.11.2025). Marint: Vurdering av Littoralbasseng. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken. https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/1214. Nedlastet 21.12.2025