1. Rødlista for naturtyper 2025 >
  2. Vannmassesystemer i kontaktsonen ved polar havis

Vannmassesystemer i kontaktsonen ved polar havis Marine vannmassesystemer nær og nord for iskanten (Marine vannmassesystemer)

Gi innspill til vurderingen nederst på siden

Utført av ekspertkomité for Marint
sist endret: fredag 25. april 2025 10:19

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder

Endelig kategori og kriterium: CR A2a + A2b + B1 + C2a + C2b
Naturtypen er vurdert til kritisk truet CR for Norsk rødliste for naturtyper 2025. Kategorien kommer av reduksjon i totalarealet, begrenset geografisk utbredelse og abiotisk forringelse.

  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt
Forklaring av kategoriene og kriteriene

Beskrivelse av naturtypen

Vannmassesystemer i  kontaktsonen ved polar havis, eller "Marginal iskantsone" (SC06-01 ), er en grunntype under hovedtypen «Marine vannmassesystemer nær og nord for iskanten» (NA-SC06). Grunntypen omfatter vannmassesystemer i arktisk vann som er sterkt preget av nærhet til iskanten. Iskanten er egentlig ingen grense, men en brei overgangssone mellom islagt og isfritt hav, hvor iskonsentrasjonen er mellom 15 og 80 prosent (Eriksen mfl. 2021). Den polare havisen har størst utstrekning i april og minst i september. Når iskantsonen trekker seg mot nord utover sommeren, følger vannmassesystemer med egenskaper som kjennetegner SC06-01 etter, mens det motsatte skjer når havisen legger seg på nytt utover høsten og vinteren. 

Vannmassesystemene i SC06-01 har flere unike egenskaper på grunn av de spesielle livsbetingelsene nær iskanten (Eriksen mfl. 2021): Det fysiske og kjemiske miljøet ligger til rette for planteplanktonproduksjon i iskantsonen, der issmelting fører til vertikal stabilitet og bedre lysforhold . Planteplanktonoppblomstringen vil følge isen når den trekker seg nordover. Primærproduksjonen i iskantsonen følges av dyreplankton, fisk, sjøfugl og sjøpattedyr som beiter seg nordover. Iskantsonen utgjør leve- og beiteområdet for økologisk viktige fiskearter, sjøpattedyr, og sjøfugl . Polartorsk og lodde som er nøkkelarter i det nordlige Barentshavet er tilknyttet isfylte farvann. Av sjøfuglene kan særlig polarlomvi og alkekonge forekomme i store konsentrasjoner i iskantsonen, men også havhest, teist, polarmåke, krykkje og ismåke er vanlig. Iskantsonen er det viktigste habitatet for flere truede arter av arktisk endemiske marine pattedyr som isbjørn, narhval og grønlandshval.

Oppsummering

Datagrunnlag for nå, og historisk viser at arktisk havis har blitt redusert med 50% de siste 40 årene (hele tidsserien). Forskning viser at den arktiske flerårs-havisen med stor sannsynlighet vil være borte fra 2050, dette vil gjøre at norske havområder ikke lengre vil ha flerårsis.

Ifølge internasjonalt anerkjente klimamodeller (Notz m. fl., 2020) vil arktisk flerårsis (>6 år) forsvinne innen 2050. Hvis dette blir utfallet, vil alle havis-relaterte habitat forsvinne innen de kommende 25 år, ikke bare i norsk økonomisk sone (200nm), men i hele polbassenget. Dette medfører en reduksjon på >80% av havisrelaterte habitat fra dagens utbredelse, og habitatet blir derfor vurdert til kritisk truet (CR), basert på A2a og A2b-kriteriene.

Data samlet av cryo.met.no baset på Copernicus og NOOA viser at 82 000 km2 flerårsis forsvunnet i snitt per år de siste 40 år (en reduksjon på 11.3% årlig i snitt) i hele Arktis.

Påvirkningsfaktorer

Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

Påvirkningsfaktor Tidspunkt Omfang Alvorlighetsgrad
Klimatiske endringer > Temperatur Pågående Hele arealet påvirkes (>90%) Rask reduksjon i areal (> 20% over 10 år)
Klimatiske endringer > Hetebølger Pågående Hele arealet påvirkes (>90%) 30-50% forringelse av tilstand
Klimatiske endringer > Dager med isdekke Opphørt (kan inntreffe igjen) Hele arealet påvirkes (>90%) Rask reduksjon i areal (> 20% over 10 år)

Faktoren som påvirker flerårsisens eksistens er økning i havtemperatur. Dette er en pågående prosess (Meredith et all, 2019: IPCC 6, kapittel 3), og Notz m. fl. (2020) sine klimafremskrivinger tilsier at innen 2050 vil all flerårsis være borte ("the Arctic will be ice-free in the summer"). 

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier Alle kriterier

  • A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    A1 Reduksjon siste 50 år ≥ 50% EN
    A2a Reduksjon kommende 50 år ≥ 80% CR
    A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid) CR
    Konklusjon CR

  • B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    B1 Utbredelsesareal ≤ 2000 km2 CR
    B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet i. Areal
    B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet antatt eller kjent
    B1c Antall lokaliteter/trusler ant lok 1 CR
    Konklusjon CR
    B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter ≤ 20 EN
    B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet i. Areal
    B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet antatt eller kjent
    B2c Antall lokaliteter/trusler ant lok 1 CR
    Konklusjon EN
    B3 Trusseldefinerte lokaliteter < 5 lokaliteter VU
    Konklusjon VU

  • C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    C1 Andel av totalareal forringet siste 50 år ≥ 50 %
    C1 Grad av abiotisk forringelse siste 50 år ≥ 50 %
    Konklusjon VU
    C2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år ≥ 80 %
    C2a Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år ≥ 80 %
    Konklusjon CR
    C2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) ≥ 80 %
    C2b Grad av abiotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) ≥ 80 %
    Konklusjon CR

  • D - Biotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en biotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    D1 Andel av totalareal forringet siste 50 år NE
    D1 Grad av biotisk forringelse siste 50 år NE
    Konklusjon NE
    D2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år NE
    D2a Grad av biotisk forringelse kommende 50 år NE
    Konklusjon NE
    D2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE
    D2b Grad av biotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE
    Konklusjon NE

  • E - Kvantitativ risikoanalyse

    Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt

    E Kvantitativ risikoanalyse NE

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Kjent areal km² Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal 60 1,2 72
Utbredelsesareal 60 1,2 72
Antall forekomster 6 1,2 7,2

Beregnet ut fra en bredde på x km fra iskanten 2 sept 2024 (data fra cryo.met.no for lengden på iskanten: omtrent 600 km).

Med en bredde på marginal issone på 100m blir dette 60 km2.

Regioner og havområder

Region Forekomst
Østfold
Oslo og Akershus
Hedmark
Oppland
Buskerud
Vestfold
Telemark
Aust-Agder
Vest-Agder
Rogaland
Hordaland
Sogn og Fjordane
Møre og Romsdal
Sør-Trøndelag
Nord-Trøndelag
Nordland
Troms
Finnmark
Svalbard landområder
Skagerrak
Nordsjøen
Norskehavet
Jan Mayen med kystnære øyer
Barentshavet
Grønlandshavet
Svalbard kystområder
Polhavet x

Referanser

  • Meredith, M., M. Sommerkorn, S. Cassotta, C. Derksen, A. Ekaykin, A. Hollowed, G. Kofinas, A. Mackintosh, J. Melbourne-Thomas, M.M.C. Muelbert, G. Ottersen, H. Pritchard, and E.A.G. Schuur, 2019: Polar Regions. In: IPCC Special Report on the Ocean and Cryosphere in a Changing Climate [H.-O. Pörtner, D.C. Roberts, V. Masson-Delmotte, P. Zhai, M. Tignor, E. Poloczanska, K. Mintenbeck, A. Alegría, M. Nicolai, A. Okem, J. Petzold, B. Rama, N.M. Weyer (eds.)]. Cambridge University Press, Cambridge, UK and New York, NY, USA, pp. 203–320. doi: 10.1017/9781009157964.005 https://doi.org/10.1017/9781009157964.005
  • Eriksen, E., van der Meeren, G.I., Nilsen, B.M., von Quillfeldt, C.H., Johnsen, H. (2021). Særlig verdifulle og sårbare områder (SVO) i norske havområder – Miljøverdi. Rapport fra havforskningen 2021-26, ISSN:1893-4536. https://www.hi.no/hi/nettrapporter/rapport-fra-havforskningen-2021-26
  • Hansen, C., Aarflot, JM., Eriksen, E., Husson, B., mfl (2022). Samlet påvirkning i foreslåtte særlig verdifulle og sårbare områder i norske havområder. Rapport fra havforskningen;2022 – 46 https://www.hi.no/hi/nettrapporter/rapport-fra-havforskningen-2022-46
  • Notz, D. & SIMIP Community (2020) Arctic Sea Ice in CMIP6. Geophysical Research Letters 47: e2019GL086749 DOI:10.1029/2019GL086749

Sitering

Norderhaug, K., Genoveva Gonzalez-Mirelis, Gulliksen, B., Haugland, B.T., Ross, R.E., Tandberg, A.H. og Trannum, H. (alfabetisk) (2025). Marint. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken, Trondheim. (2025). Vannmassesystemer i kontaktsonen ved polar havis https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/1215. Nedlastet 15.05.2025

NiN-kode:
SC06-01