Vannmassesystemer under polar havis

NiN-kode SC06-02 Les mer om naturtypen

Vannmassesystemer under polar havis (Marine vannmassesystemer)

Gjelder Fastlands-Norge med havområder

Endelig kategori og kriterium: CR A2a + A2b + C2a + C2b
Naturtypen er vurdert til kritisk truet CR for Norsk rødliste for naturtyper 2025.
Kategorien kommer av reduksjon i totalarealet og abiotisk forringelse.

Kategorier og kriterier for vurderingen
  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt

Utført av ekspertkomité for Marint
sist endret: tirsdag 11. november 2025 09:41

Beskrivelse av naturtypen

SC06-02 er en grunntype under hovedtypen «Marine vannmassesystemer nær og nord for iskanten» (NA-SC06). Grunntypen omfatter vannmassesystemer i arktisk vann som befinner seg like under den polare havisen, og er sterkt preget av nærhet til isdekke. Den polare havisen har størst utstrekning i april og minst i september. Når iskantsonen trekker seg mot nord utover sommeren, følger vannmassesystemer med egenskaper som kjennetegner SC06-02 etter, mens det motsatte skjer når havisen legger seg på nytt utover høsten og vinteren. 

Vannmassesystemene i SC06-02 har flere unike egenskaper på grunn av de spesielle livsbetingelsene under varig havis. Undersiden av den polare iskappen huser er et unikt økosystem – NiN-hovedtypen «NA-MC10 Havis-underside». Vannmassene i kontaktsonen på undersiden av havisen kan derfor ses som et «omvendt» bento-pelagisk økosystem. Nøkkelartene, i det tilstøtende vanmassesystemet er de såkalte "is-algene", det vil si fotosyntetiserende alger fra flere ulike grupper, blant annet grønnalger og kiselalger (okeralger). Isalgene opprettholder høy produksjon mer eller mindre upåvirket av at vannet er kaldt og lysinnstrålingen gjennom den snødekte iskappen sterkt redusert. Algene står for over halvparten av produksjonen av organisk materiale i det arktiske vannmasseøkosystemet, og opprettholder et stort næringsnett der. De viktigste organismegruppene i dette økosystemet er, foruten algene, bakterier, virus, små krepsdyr (amfipoder og copepoder) og børstemark av mange ulike slag. Krepsdyrene spiser isalgene, og er selv hovednæring for polartorsken som igjen blir spist av sel, sjøfugl, hval og andre arter. Lysmengden som slipper gjennom den snødekte, permanente polare havisen, er så begrenset at kompensasjonsdypet blir liggende på grunt vann. Det er derfor ikke noe funksjonelt skille mellom eufotiske og afotiske vannmasser nær og nord for iskanten.

Oppsummering

Ifølge internasjonalt anerkjente klimamodeller (Notz m.fl., 2020) vil arktisk flerårsis (>6 år) forsvinne innen 2050. Hvis dette blir utfallet, vil alle havis-relaterte habitat forsvinne innen de kommende 25 år, ikke bare i norsk økonomisk sone (200 nm), men i hele polbassenget. Dette medfører en reduksjon på >80 % av havisrelaterte habitater fra dagens utbredelse, og habitatet blir derfor vurdert til kritisk truet (CR), basert på A2a- og A2b-kriteriene.

Påvirkningsfaktorer

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

  • Klimatiske endringer

    • Temperatur

      Omfang
      Hele arealet påvirkes (>90%)

      Alvorlighetsgrad
      Rask reduksjon i areal (> 20% over 10 år)

      Tidsrom
      Pågående

    • Hetebølger

      Omfang
      Hele arealet påvirkes (>90%)

      Alvorlighetsgrad
      Rask reduksjon i areal (> 20% over 10 år)

      Tidsrom
      Pågående

Faktoren som påvirker flerårsisens eksistens er økning i havtemperatur. Dette er en pågående prosess (Meredith et all, 2019: IPCC 6, kapittel 3), og Notz m.fl. (2020) sine klimafremskrivinger tilsier at innen 2050 vil all flerårsis være borte ("the Arctic will be ice-free in the summer"). 

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier

    Kriteriet som gir høyeste risikokategori blir utslagsgivende for naturtypen

    Alle kriterier
  • arrow_drop_down arrow_right A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    • arrow_drop_down arrow_right A1 Reduksjon siste 50 år

      • NT
        nær truet ≥ 20%
      • VU
        sårbar ≥ 30%
      • EN
        sterkt truet ≥ 50%
      • CR
        kritisk truet ≥ 80%
    • arrow_drop_down arrow_right A2a Reduksjon kommende 50 år

      • NT
        nær truet ≥ 20%
      • VU
        sårbar ≥ 30%
      • EN
        sterkt truet ≥ 50%
      • CR
        kritisk truet ≥ 80%
    • arrow_drop_down arrow_right A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)

      • NT
        nær truet ≥ 20%
      • VU
        sårbar ≥ 30%
      • EN
        sterkt truet ≥ 50%
      • CR
        kritisk truet ≥ 80%
    • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for A-kriteriet

      CR kritisk truet

  • arrow_drop_down arrow_right B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    • arrow_drop_down arrow_right B1 Utbredelsesareal

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • circle i. areal
      • circle ii. kvalitet
      • circle iii. interaksjoner
      • circle iv. trolig pågående nedgang i kvalitet eller areal
    • arrow_drop_down arrow_right B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • circle antatt eller kjent
    • arrow_drop_down arrow_right B1c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B1-kriteriet

        NE ikke vurdert

    • arrow_drop_down arrow_right B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • circle i. areal
      • circle ii. kvalitet
      • circle iii. interaksjoner
      • circle iv. trolig pågående nedgang i kvalitet eller areal
    • arrow_drop_down arrow_right B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • circle antatt eller kjent
    • arrow_drop_down arrow_right B2c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B2-kriteriet

        NE ikke vurdert

    • arrow_drop_down arrow_right B3 Trusseldefinerte lokaliteter
      • VU
        sårbar < 5 lokaliteter
      • NT
        nær truet < 10 lokaliteter
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B3-kriteriet

        VU sårbar

  • arrow_drop_down arrow_right C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    • arrow_drop_down arrow_right C1 Abiotisk forringelse siste 50 år
      • Grad av abiotisk forringelse (%)
        Forringet areal (%)
        ≥ 80% ≥ 50% ≥ 30% ≥ 20%
        ≥ 80% CR EN VU NT
        ≥ 50% EN VU NT
        ≥ 30% VU NT
        ≥ 20% NT
    • arrow_drop_down arrow_right C2a Abiotisk forringelse kommende 50 år
      • Grad av abiotisk forringelse (%)
        Forringet areal (%)
        ≥ 80% ≥ 50% ≥ 30% ≥ 20%
        ≥ 80% CR EN VU NT
        ≥ 50% EN VU NT
        ≥ 30% VU NT
        ≥ 20% NT
    • arrow_drop_down arrow_right C2b Abiotisk forringelse i en 50-årsperiode
      • Grad av abiotisk forringelse (%)
        Forringet areal (%)
        ≥ 80% ≥ 50% ≥ 30% ≥ 20%
        ≥ 80% CR EN VU NT
        ≥ 50% EN VU NT
        ≥ 30% VU NT
        ≥ 20% NT
  • arrow_drop_down arrow_right D - Biotisk forringelse
    • arrow_drop_down arrow_right D1 Biotisk forringelse siste 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2a Biotisk forringelse kommende 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2b Biotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Kjent areal (km²)/kjente forekomster Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal
Utbredelsesareal
Antall forekomstruter

Naturtypen er ikke kartlagt.

Regioner og havområder

Naturtypen har kjent forekomst i Polhavet.

Referanser

  • Meredith, M., M. Sommerkorn, S. Cassotta, C. Derksen, A. Ekaykin, A. Hollowed, G. Kofinas, A. Mackintosh, J. Melbourne-Thomas, M.M.C. Muelbert, G. Ottersen, H. Pritchard, and E.A.G. Schuur, 2019: Polar Regions. In: IPCC Special Report on the Ocean and Cryosphere in a Changing Climate [H.-O. Pörtner, D.C. Roberts, V. Masson-Delmotte, P. Zhai, M. Tignor, E. Poloczanska, K. Mintenbeck, A. Alegría, M. Nicolai, A. Okem, J. Petzold, B. Rama, N.M. Weyer (eds.)]. Cambridge University Press, Cambridge, UK and New York, NY, USA, pp. 203–320. doi: 10.1017/9781009157964.005 https://doi.org/10.1017/9781009157964.005
  • Eriksen, E., van der Meeren, G.I., Nilsen, B.M., von Quillfeldt, C.H., Johnsen, H. (2021). Særlig verdifulle og sårbare områder (SVO) i norske havområder – Miljøverdi. Rapport fra havforskningen 2021-26, ISSN:1893-4536. https://www.hi.no/hi/nettrapporter/rapport-fra-havforskningen-2021-26
  • Hansen, C., Aarflot, JM., Eriksen, E., Husson, B., mfl (2022). Samlet påvirkning i foreslåtte særlig verdifulle og sårbare områder i norske havområder. Rapport fra havforskningen;2022 – 46 https://www.hi.no/hi/nettrapporter/rapport-fra-havforskningen-2022-46
  • Notz, D. & SIMIP Community (2020) Arctic Sea Ice in CMIP6. Geophysical Research Letters 47: e2019GL086749 DOI:10.1029/2019GL086749

Sitering

Norderhaug, K., Gonzalez-Mirelis, G., Gulliksen, B., Haugland, B.T., Ross, R.E., Tandberg, A.H. og Trannum, H. (26.11.2025). Marint: Vurdering av Vannmassesystemer under polar havis. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken. https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/1216. Nedlastet 21.12.2025

Utvikling

Denne naturtypen har ikke vært vurdert tidligere.