- Rødlista for naturtyper 2025 >
- Vannmassesystemer under polar havis
-
Rødlista for naturtyper 2025 keyboard_arrow_right
- Har du utfyllende kunnskap om naturtyper? keyboard_arrow_right
- Hvilke naturtyper blir vurdert, og hvorfor? keyboard_arrow_right
- Hvem utfører vurderingene? keyboard_arrow_right
- Vurderingsområder keyboard_arrow_right
- Hvordan har vi gjennomført rødlistevurderingene? keyboard_arrow_right
- Oversettelse mellom NiN-versjoner keyboard_arrow_right
- Vurdering av naturtyper i ferskvann keyboard_arrow_right
- Slik gir du innspill på foreløpige vurderinger keyboard_arrow_right
Vannmassesystemer under polar havis Marine vannmassesystemer nær og nord for iskanten (Marine vannmassesystemer)
Gi innspill til vurderingen nederst på siden
Utført av ekspertkomité for Marint
sist endret: fredag 25. april 2025 10:19
Endelig kategori og kriterium: CR A2a + A2b + C2a + C2b
Naturtypen er vurdert til kritisk truet CR for Norsk rødliste for naturtyper 2025.
Kategorien kommer av reduksjon i totalarealet og abiotisk forringelse.
-
NEikke vurdert
-
LCuten risiko
-
DDdatamangel
-
NTnær truet
-
VUsårbar
-
ENsterkt truet
-
CRkritisk truet
-
COgått tapt
Beskrivelse av naturtypen
SC06-02 er en grunntype under hovedtypen «Marine vannmassesystemer nær og nord for iskanten» (NA-SC06). Grunntypen omfatter vannmassesystemer i arktisk vann som befinner seg like under den polare havisen, og er sterkt preget av nærhet til isdekke. Den polare havisen har størst utstrekning i april og minst i september. Når iskantsonen trekker seg mot nord utover sommeren, følger vannmassesystemer med egenskaper som kjennetegner SC06-02 etter, mens det motsatte skjer når havisen legger seg på nytt utover høsten og vinteren.
Vannmassesystemene i SC06-02 har flere unike egenskaper på grunn av de spesielle livsbetingelsene under varig havis. Undersiden av den polare iskappen huser er et unikt økosystem – NiN-hovedtypen «NA-MC10 Havis-underside». Vannmassene i kontaktsonen på undersiden av havisen kan derfor ses som et «omvendt» bento-pelagisk økosystem. Nøkkelartene, i det tilstøtende vanmassesystemet er de såkalte "is-algene", det vil si fotosyntetiserende alger fra flere ulike grupper, blant annet grønnalger og kiselalger (okeralger). Isalgene opprettholder høy produksjon mer eller mindre upåvirket av at vannet er kaldt og lysinnstrålingen gjennom den snødekte iskappen sterkt redusert. Algene står for over halvparten av produksjonen av organisk materiale i det arktiske vannmasseøkosystemet, og opprettholder et stort næringsnett der. De viktigste organismegruppene i dette økosystemet er, foruten algene, bakterier, virus, små krepsdyr (amfipoder og copepoder) og børstemark av mange ulike slag. Krepsdyrene spiser isalgene, og er selv hovednæring for polartorsken som igjen blir spist av sel, sjøfugl, hval og andre arter. Lysmengden som slipper gjennom den snødekte, permanente polare havisen, er så begrenset at kompensasjonsdypet blir liggende på grunt vann. Det er derfor ikke noe funksjonelt skille mellom eufotiske og afotiske vannmasser nær og nord for iskanten.
Oppsummering
Ifølge internasjonalt anerkjente klimamodeller (Notz m. fl., 2020) vil arktisk flerårsis (>6 år) forsvinne innen 2050. Hvis dette blir utfallet, vil alle havis-relaterte habitat forsvinne innen de kommende 25 år, ikke bare i norsk økonomisk sone (200nm), men i hele polbassenget. Dette medfører en reduksjon på >80% av havisrelaterte habitat fra dagens utbredelse, og habitatet blir derfor vurdert til kritisk truet (CR), basert på A2a og A2b-kriteriene.
Påvirkningsfaktorer
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen
Påvirkningsfaktor | Tidspunkt | Omfang | Alvorlighetsgrad |
---|---|---|---|
Klimatiske endringer > Temperatur | Pågående | Hele arealet påvirkes (>90%) | Rask reduksjon i areal (> 20% over 10 år) |
Klimatiske endringer > Hetebølger | Pågående | Hele arealet påvirkes (>90%) | Rask reduksjon i areal (> 20% over 10 år) |
Faktoren som påvirker flerårsisens eksistens er økning i havtemperatur. Dette er en pågående prosess (Meredith et all, 2019: IPCC 6, kapittel 3), og Notz m. fl. (2020) sine klimafremskrivinger tilsier at innen 2050 vil all flerårsis være borte ("the Arctic will be ice-free in the summer").
Vurderingskriteriene
- Utslagsgivende kriterier Alle kriterier
-
A - Reduksjon i totalarealet
Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode
A1 Reduksjon siste 50 år ≥ 50% EN A2a Reduksjon kommende 50 år ≥ 80% CR A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid) CR Konklusjon CR -
B - Begrenset geografisk utbredelse
Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.
B1 Utbredelsesareal NE B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet i. Areal B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet antatt eller kjent B1c Antall lokaliteter/trusler ant lok 1 CR Konklusjon NE B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter NE B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet i. Areal B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet antatt eller kjent B2c Antall lokaliteter/trusler ant lok 1 CR Konklusjon NE B3 Trusseldefinerte lokaliteter < 5 lokaliteter VU Konklusjon VU -
C - Abiotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.
C1 Andel av totalareal forringet siste 50 år ≥ 50 % C1 Grad av abiotisk forringelse siste 50 år ≥ 50 % Konklusjon VU C2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år ≥ 80 % C2a Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år ≥ 80 % Konklusjon CR C2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) ≥ 80 % C2b Grad av abiotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) ≥ 80 % Konklusjon CR -
D - Biotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en biotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.
D1 Andel av totalareal forringet siste 50 år NE D1 Grad av biotisk forringelse siste 50 år NE Konklusjon NE D2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år NE D2a Grad av biotisk forringelse kommende 50 år NE Konklusjon NE D2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE D2b Grad av biotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE Konklusjon NE -
E - Kvantitativ risikoanalyse
Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt
E Kvantitativ risikoanalyse NE
Naturtypens areal
Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal
Kjent areal km² | Mørketall | Beregnet areal km² (kjent * mørketall) | |
---|---|---|---|
Totalareal | |||
Utbredelsesareal | |||
Antall forekomster |
Enheten er ikke kartlagt
Regioner og havområder
Region | Forekomst |
---|---|
Østfold | |
Oslo og Akershus | |
Hedmark | |
Oppland | |
Buskerud | |
Vestfold | |
Telemark | |
Aust-Agder | |
Vest-Agder | |
Rogaland | |
Hordaland | |
Sogn og Fjordane | |
Møre og Romsdal | |
Sør-Trøndelag | |
Nord-Trøndelag | |
Nordland | |
Troms | |
Finnmark | |
Svalbard landområder | |
Skagerrak | |
Nordsjøen | |
Norskehavet | |
Jan Mayen med kystnære øyer | |
Barentshavet | |
Grønlandshavet | |
Svalbard kystområder | |
Polhavet | x |
Referanser
- Meredith, M., M. Sommerkorn, S. Cassotta, C. Derksen, A. Ekaykin, A. Hollowed, G. Kofinas, A. Mackintosh, J. Melbourne-Thomas, M.M.C. Muelbert, G. Ottersen, H. Pritchard, and E.A.G. Schuur, 2019: Polar Regions. In: IPCC Special Report on the Ocean and Cryosphere in a Changing Climate [H.-O. Pörtner, D.C. Roberts, V. Masson-Delmotte, P. Zhai, M. Tignor, E. Poloczanska, K. Mintenbeck, A. Alegría, M. Nicolai, A. Okem, J. Petzold, B. Rama, N.M. Weyer (eds.)]. Cambridge University Press, Cambridge, UK and New York, NY, USA, pp. 203–320. doi: 10.1017/9781009157964.005 https://doi.org/10.1017/9781009157964.005
- Eriksen, E., van der Meeren, G.I., Nilsen, B.M., von Quillfeldt, C.H., Johnsen, H. (2021). Særlig verdifulle og sårbare områder (SVO) i norske havområder – Miljøverdi. Rapport fra havforskningen 2021-26, ISSN:1893-4536. https://www.hi.no/hi/nettrapporter/rapport-fra-havforskningen-2021-26
- Hansen, C., Aarflot, JM., Eriksen, E., Husson, B., mfl (2022). Samlet påvirkning i foreslåtte særlig verdifulle og sårbare områder i norske havområder. Rapport fra havforskningen;2022 – 46 https://www.hi.no/hi/nettrapporter/rapport-fra-havforskningen-2022-46
- Notz, D. & SIMIP Community (2020) Arctic Sea Ice in CMIP6. Geophysical Research Letters 47: e2019GL086749 DOI:10.1029/2019GL086749
Sitering
Norderhaug, K., Genoveva Gonzalez-Mirelis, Gulliksen, B., Haugland, B.T., Ross, R.E., Tandberg, A.H. og Trannum, H. (alfabetisk) (2025). Marint. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken, Trondheim. (2025). Vannmassesystemer under polar havis https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/1216. Nedlastet 15.05.2025
Tilbakemelding på vurderingen
Registrer navn og e-postadresse for å få tilsendt en gyldig lenke for å sende tilbakemelding.
SC06-02