- Rødlista for naturtyper 2025 >
- Kalkfattig til litt rikt moderat våtsnøleie og kildepåvirket snøleie
-
Rødlista for naturtyper 2025 keyboard_arrow_right
- Har du utfyllende kunnskap om naturtyper? keyboard_arrow_right
- Hvilke naturtyper blir vurdert, og hvorfor? keyboard_arrow_right
- Hvem utfører vurderingene? keyboard_arrow_right
- Vurderingsområder keyboard_arrow_right
- Hvordan har vi gjennomført rødlistevurderingene? keyboard_arrow_right
- Oversettelse mellom NiN-versjoner keyboard_arrow_right
- Vurdering av naturtyper i ferskvann keyboard_arrow_right
- Slik gir du innspill på foreløpige vurderinger keyboard_arrow_right
Kalkfattig til litt rikt moderat våtsnøleie og kildepåvirket snøleie Våt- og kildesnøleie (Våtmarkssystemer)
Gi innspill til vurderingen nederst på siden
Utført av ekspertkomité for Fastmark
sist endret: fredag 25. april 2025 16:05
Endelig kategori og kriterium: NT A2a + C2a
Naturtypen er vurdert til nær truet NT for Norsk rødliste for naturtyper 2025.
Kategorien kommer av reduksjon i totalarealet og abiotisk forringelse.
-
NEikke vurdert
-
LCuten risiko
-
DDdatamangel
-
NTnær truet
-
VUsårbar
-
ENsterkt truet
-
CRkritisk truet
-
COgått tapt
Beskrivelse av naturtypen
Våt- og kildesnøleier omfatter snøleier på permanent våt mark i fjellet og Arktis. De er preget av kort vekstsesong på grunn av langvarig snødekke. Oftest finnes de nedenfor store snøfonner og tilføres smeltevann fra disse gjennom store deler av vekstsesongen. Derfor har de i tillegg permanent høy markfuktighet. Vegetasjonen er sammensatt av en kombinasjon av snøleiearter og våtmarksarter. Snøull Eriophorum scheuchzeri er en vanlig art. Relativt rask nedbrytning grunnet rikelig tilførsel av friskt smeltevann, sammen med bortvasking av organisk materiale medfører lavt innhold av organisk materiale og derfor ikke torvdannelse.
Våt- og kildesnøleier kjennetegnes av en mosaikk av grusdominert mark med mer eller mindre velutviklet bunnsjikt med moser og spredt karplantevegetasjon. Karplanter avtar i mengde fra moderate til seine våt- og kildesnøleier, og mangler i ekstreme våt- og kildesnøleier. Moser derimot, øker langs gradienten i snødekkevarighet. Mosevegetasjonen er hovedsakelig sammensatt av bladmoser og levermoser, mens torvmoser spiller er mindre rolle.
Våt- og kildesnøleie forekommer i mellom- og høyarktisk sone på Svalbard.
Oppsummering
Det forventes en over 20% reduksjon i totalareal (A-kriterie) i de kommende 50 år i våtsnøleie og kildepåvirket snøleie som følge av klimaendringer.
Grad av forringelse er antatt å kunne være mellom 30 og 50% innen 20% av totalarealet.
På bakgrunn av dette vurderes våtsnøleie og kildepåvirket snøleie til kategori NT - nær truet.
Påvirkningsfaktorer
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen
Påvirkningsfaktor | Tidspunkt | Omfang | Alvorlighetsgrad |
---|---|---|---|
Klimatiske endringer | Pågående | Hele arealet påvirkes (>90%) | 30-50% forringelse av tilstand |
Våt- og kildesnøleier er avhengig av langvarig snødekke. Snødekkets varighet er et av de klimatiske faktorene som er mest endret og som forventes å endres raskest på Svalbard de kommende 50 år. Den pågående oppvarmingen i sommertemperaturer forventes å minske utbredelse av snøfonner og isbreer videre. Dette forventes å påvirke tilførsel av friskt vann i den grad at det er tvil om det vil fortsatt være permanent vått der dagens våt- og kildesnøleier forekommer. Nye arealer vil kunne smelte frem som følge an minskende areal av isbreer og snøfonner, men man må anta at kolonisering av disse nylig utsmeltede arealer går relativt saktere enn et 50-års perspektiv og det er usikkert om de nye utsmeltede arealer utvikler seg til våtsnøleier i vurderingsperioden (jfr forrige rødlistevurdering som LC på grunn av antatt økt omfang av nylig utsmeltede områder).
Videre er ikke våt- og kildepåvirket snøleier trovproduserende og forekommer som en mosaikk av grusdominert mark med mer eller mindre velutviklet bunnsjikt med moser og spredt karplantevegetasjon. I de siste årene har det aktive laget blitt raskt betydelig dypere om sommerne på grunn av oppvarming. Når det aktive laget fortsetter å bli dypere på grunn av klimaendring vil det kunne påvirke drenering og spesielt i typer som våtsnøleie og kildepåvirket snøleie der det er noe begrenset med moser med god vannholdingskapasitet. Dette kan føre til ytterligere tørkepåvirkning i tillegg til redusert snødekke og mulig mindre omfang av snøfonner.
Påvirkning fra endret snødekke-varighet, mindre forekomst av snøfonner og endret hydrologi som følge av dypere aktive lag og varmere sommer-temperaturer som er forventet å være de viktigste klimapåvirkningene for våtsnøleie og kildepåvirket snøleie.
Klimaendring er også forventet å føre til mer nedbør og oftere mer regn over kortere tid. Det kan balansere uttørkingen og bidra til at våtsnøleier og kildepåvirkere snøleier holdes våte, men det er ukjent om dette vil være nok til å motvirke uttørking. Dypere aktivt lag og endret hydrologi vil ogås her kunne spille inn slik at regnvannet vil renne av fortere.
Disse påvirkningene forventes å kunne føre til forringelse i våtsnøleie og kildepåvirket snøleie, som har en blanding av våtmarks- og snøleiearter. Slik sett er forventningen om klimapåvirkning noe lignende som den for permafrost-våtmark, som også påvirkes av dypere aktive laget og derfor endret hydrologi.
Vurderingskriteriene
- Utslagsgivende kriterier Alle kriterier
-
A - Reduksjon i totalarealet
Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode
A1 Reduksjon siste 50 år LC A2a Reduksjon kommende 50 år ≥ 20% NT A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid) LC Konklusjon NT -
B - Begrenset geografisk utbredelse
Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.
B1 Utbredelsesareal LC B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet B1c Antall lokaliteter/trusler Konklusjon LC B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter NE B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet B2c Antall lokaliteter/trusler Konklusjon NE B3 Trusseldefinerte lokaliteter Konklusjon NE -
C - Abiotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.
C1 Andel av totalareal forringet siste 50 år < 20 % C1 Grad av abiotisk forringelse siste 50 år < 20 % Konklusjon LC C2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år ≥ 50 % C2a Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år ≥ 30 % Konklusjon NT C2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) ≥ 20 % C2b Grad av abiotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) ≥ 20 % Konklusjon LC -
D - Biotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en biotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.
D1 Andel av totalareal forringet siste 50 år NE D1 Grad av biotisk forringelse siste 50 år NE Konklusjon NE D2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år NE D2a Grad av biotisk forringelse kommende 50 år NE Konklusjon NE D2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE D2b Grad av biotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE Konklusjon NE -
E - Kvantitativ risikoanalyse
Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt
E Kvantitativ risikoanalyse NE
Naturtypens areal
Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal
Kjent areal km² | Mørketall | Beregnet areal km² (kjent * mørketall) | |
---|---|---|---|
Totalareal | |||
Utbredelsesareal | 130200 | ||
Antall forekomster |
Regioner og havområder
Region | Forekomst |
---|---|
Østfold | |
Oslo og Akershus | |
Hedmark | |
Oppland | |
Buskerud | |
Vestfold | |
Telemark | |
Aust-Agder | |
Vest-Agder | |
Rogaland | |
Hordaland | |
Sogn og Fjordane | |
Møre og Romsdal | |
Sør-Trøndelag | |
Nord-Trøndelag | |
Nordland | |
Troms | |
Finnmark | |
Svalbard landområder | |
Skagerrak | |
Nordsjøen | |
Norskehavet | |
Jan Mayen med kystnære øyer | |
Barentshavet | |
Grønlandshavet | |
Svalbard kystområder | x |
Polhavet |
Referanser
- Hanssen-Bauer, I.; Førland, E.J.; Hisdal, H.; Mayer, S.; Sandø, A.B. and Sorteberg, A. (eds). 2019. Climate in Svalbard 2100 - a knowledge base for climate adaptation. Norway, Norwegian Centre of Climate Services (NCCS) for Norwegian Environment Agency (Miljødirektoratet), 208pp. (NCCS report 1/2019). http://dx.doi.org/10.25607/OBP-888
Sitering
Høitomt, T., Grytnes, J., Helle, A. G., Jansson, U., Johansen, L., Larsen, B., Ravolainen, V., Riksheim Tandstad, H., Storaunet, K.O. og Velle, L. (alfabetisk) (2025). Fastmark. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken, Trondheim. (2025). Kalkfattig til litt rikt moderat våtsnøleie og kildepåvirket snøleie https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/1221. Nedlastet 11.05.2025
Tilbakemelding på vurderingen
Registrer navn og e-postadresse for å få tilsendt en gyldig lenke for å sende tilbakemelding.
VC04-M020-01