Artsdatabanken-logo Artsdatabanken-logo
  • På artsdatabanken.no
    • Arter på nett

      Info om arter og artsgrupper

      chevron_right
    • Artsorakel

      Artsbestem bilder med kunstig intelligens

      chevron_right
    • Artsprosjektet

      Kartlegger artsmangfoldet i Norge

      chevron_right
    • Fremmede arter

      Fremmedartslista, innsikt og statistikk

      chevron_right
    • Kunnskapsstatus for artsmangfoldet

      Hva vi har og hva vi mangler av kunnskap om arter

      chevron_right
    • Artsnavn

      Info om navnearbeid og verktøy for navnevask

      chevron_right
    • Natur i Norge

      Verktøy for å beskrive natur

      chevron_right
    • Norsk rødliste for naturtyper

      Naturtyper som har risiko for å gå tapt fra Norge

      chevron_right
    • Rødlista for arter 2021

      Arter som har risiko for å dø ut i Norge

      chevron_right
  • Andre tjenester
    • Artskart

      Se hvor arter er funnet

      chevron_right
    • Nortaxa

      Database for forvaltning av navn og taksonomi

      chevron_right
    • Artsobservasjoner

      Registrer arter du har sett

      chevron_right
    • NiN-kart

      Kartdata etter NiN-systemet

      chevron_right
    • Portal for økologiske grunnkart

      Landskap, naturtyper, arter og miljøvariabler

      chevron_right
  1. Rødlista for naturtyper 2025 >
  2. Kalkfattig til litt rikt moderat våtsnøleie og kildepåvirket snøleie
  • Rødlista for naturtyper 2025 keyboard_arrow_right

  • Har du utfyllende kunnskap om naturtyper?  keyboard_arrow_right
  • Hvilke naturtyper blir vurdert, og hvorfor?  keyboard_arrow_right
  • Hvem utfører vurderingene?  keyboard_arrow_right
  • Vurderingsområder keyboard_arrow_right
  • Hvordan har vi gjennomført rødlistevurderingene? keyboard_arrow_right
  • Oversettelse mellom NiN-versjoner keyboard_arrow_right
  • Vurdering av naturtyper i ferskvann keyboard_arrow_right
  • Slik gir du innspill på foreløpige vurderinger keyboard_arrow_right

Innhold på siden

  • Beskrivelse av naturtypen
  • Oppsummering
  • Påvirkningsfaktorer
  • Vurderingskriteriene
  • Naturtypens areal
  • Regioner og havområder
  • Referanser
  • Sitering

Kalkfattig til litt rikt moderat våtsnøleie og kildepåvirket snøleie Våt- og kildesnøleie (Våtmarkssystemer)

Gi innspill til vurderingen nederst på siden

Utført av ekspertkomité for Fastmark
sist endret: fredag 25. april 2025 16:05

Gjelder for Svalbard

Endelig kategori og kriterium: NT A2a + C2a
Naturtypen er vurdert til nær truet NT for Norsk rødliste for naturtyper 2025. Kategorien kommer av reduksjon i totalarealet og abiotisk forringelse.

  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt
Forklaring av kategoriene og kriteriene

Beskrivelse av naturtypen

Våt- og kildesnøleier omfatter snøleier på permanent våt mark i fjellet og Arktis. De er preget av kort vekstsesong på grunn av langvarig snødekke. Oftest finnes de nedenfor store snøfonner og tilføres smeltevann fra disse gjennom store deler av vekstsesongen. Derfor har de i tillegg permanent høy markfuktighet. Vegetasjonen er sammensatt av en kombinasjon av snøleiearter og våtmarksarter. Snøull Eriophorum scheuchzeri er en vanlig art. Relativt rask nedbrytning grunnet rikelig tilførsel av friskt smeltevann, sammen med bortvasking av organisk materiale medfører lavt innhold av organisk materiale og derfor ikke torvdannelse.

Våt- og kildesnøleier kjennetegnes av en mosaikk av grusdominert mark med mer eller mindre velutviklet bunnsjikt med moser og spredt karplantevegetasjon. Karplanter avtar i mengde fra moderate til seine våt- og kildesnøleier, og mangler i ekstreme våt- og kildesnøleier. Moser derimot, øker langs gradienten i snødekkevarighet. Mosevegetasjonen er hovedsakelig sammensatt av bladmoser og levermoser, mens torvmoser spiller er mindre rolle.

Våt- og kildesnøleie forekommer i mellom- og høyarktisk sone på Svalbard.

Oppsummering

Det forventes en over 20% reduksjon i totalareal (A-kriterie) i de kommende 50 år i våtsnøleie og kildepåvirket snøleie som følge av klimaendringer.

Grad av forringelse er antatt å kunne være mellom 30 og 50% innen 20% av totalarealet.

På bakgrunn av dette vurderes våtsnøleie og kildepåvirket snøleie til kategori NT - nær truet.

Påvirkningsfaktorer

Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

Påvirkningsfaktor Tidspunkt Omfang Alvorlighetsgrad
Klimatiske endringer Pågående Hele arealet påvirkes (>90%) 30-50% forringelse av tilstand

Våt- og kildesnøleier er avhengig av langvarig snødekke. Snødekkets varighet er et av de klimatiske faktorene som er mest endret og som forventes å endres raskest på Svalbard de kommende 50 år. Den pågående oppvarmingen i sommertemperaturer forventes å minske utbredelse av snøfonner og isbreer videre. Dette forventes å påvirke tilførsel av friskt vann i den grad at det er tvil om det vil fortsatt være permanent vått der dagens våt- og kildesnøleier forekommer. Nye arealer vil kunne smelte frem som følge an minskende areal av isbreer og snøfonner, men man må anta at kolonisering av disse nylig utsmeltede arealer går relativt saktere enn et 50-års perspektiv og det er usikkert om de nye utsmeltede arealer utvikler seg til våtsnøleier i vurderingsperioden (jfr forrige rødlistevurdering som LC på grunn av antatt økt omfang av nylig utsmeltede områder).

Videre er ikke våt- og kildepåvirket snøleier trovproduserende og forekommer som en mosaikk av grusdominert mark med mer eller mindre velutviklet bunnsjikt med moser og spredt karplantevegetasjon. I de siste årene har det aktive laget blitt raskt betydelig dypere om sommerne på grunn av oppvarming. Når det aktive laget fortsetter å bli dypere på grunn av klimaendring vil det kunne påvirke drenering og spesielt i typer som våtsnøleie og kildepåvirket snøleie der det er noe begrenset med moser med god vannholdingskapasitet. Dette kan føre til ytterligere tørkepåvirkning i tillegg til redusert snødekke og mulig mindre omfang av snøfonner.

Påvirkning fra endret snødekke-varighet, mindre forekomst av snøfonner og endret hydrologi som følge av dypere aktive lag og varmere sommer-temperaturer som er forventet å være de viktigste klimapåvirkningene for våtsnøleie og kildepåvirket snøleie. 

Klimaendring er også forventet å føre til mer nedbør og oftere mer regn over kortere tid. Det kan balansere uttørkingen og bidra til at våtsnøleier og kildepåvirkere snøleier holdes våte, men det er ukjent om dette vil være nok til å motvirke uttørking. Dypere aktivt lag og endret hydrologi vil ogås her kunne spille inn slik at regnvannet vil renne av fortere.

Disse påvirkningene forventes å kunne føre til forringelse i våtsnøleie og kildepåvirket snøleie, som har en blanding av våtmarks- og snøleiearter. Slik sett er forventningen om klimapåvirkning noe lignende som den for permafrost-våtmark, som også påvirkes av dypere aktive laget og derfor endret hydrologi.

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier Alle kriterier
  • A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    A1 Reduksjon siste 50 år LC
    A2a Reduksjon kommende 50 år ≥ 20% NT
    A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid) LC
    Konklusjon NT
  • B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    B1 Utbredelsesareal LC
    B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
    B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
    B1c Antall lokaliteter/trusler
    Konklusjon LC
    B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter NE
    B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
    B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
    B2c Antall lokaliteter/trusler
    Konklusjon NE
    B3 Trusseldefinerte lokaliteter
    Konklusjon NE
  • C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    C1 Andel av totalareal forringet siste 50 år < 20 %
    C1 Grad av abiotisk forringelse siste 50 år < 20 %
    Konklusjon LC
    C2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år ≥ 50 %
    C2a Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år ≥ 30 %
    Konklusjon NT
    C2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) ≥ 20 %
    C2b Grad av abiotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) ≥ 20 %
    Konklusjon LC
  • D - Biotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en biotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    D1 Andel av totalareal forringet siste 50 år NE
    D1 Grad av biotisk forringelse siste 50 år NE
    Konklusjon NE
    D2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år NE
    D2a Grad av biotisk forringelse kommende 50 år NE
    Konklusjon NE
    D2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE
    D2b Grad av biotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE
    Konklusjon NE
  • E - Kvantitativ risikoanalyse

    Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt

    E Kvantitativ risikoanalyse NE

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Kjent areal km² Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal
Utbredelsesareal 130200
Antall forekomster

Regioner og havområder

Region Forekomst
Østfold
Oslo og Akershus
Hedmark
Oppland
Buskerud
Vestfold
Telemark
Aust-Agder
Vest-Agder
Rogaland
Hordaland
Sogn og Fjordane
Møre og Romsdal
Sør-Trøndelag
Nord-Trøndelag
Nordland
Troms
Finnmark
Svalbard landområder
Skagerrak
Nordsjøen
Norskehavet
Jan Mayen med kystnære øyer
Barentshavet
Grønlandshavet
Svalbard kystområder x
Polhavet

Referanser

  • Hanssen-Bauer, I.; Førland, E.J.; Hisdal, H.; Mayer, S.; Sandø, A.B. and Sorteberg, A. (eds). 2019. Climate in Svalbard 2100 - a knowledge base for climate adaptation. Norway, Norwegian Centre of Climate Services (NCCS) for Norwegian Environment Agency (Miljødirektoratet), 208pp. (NCCS report 1/2019). http://dx.doi.org/10.25607/OBP-888

Sitering

Høitomt, T., Grytnes, J., Helle, A. G., Jansson, U., Johansen, L., Larsen, B., Ravolainen, V., Riksheim Tandstad, H., Storaunet, K.O. og Velle, L. (alfabetisk) (2025). Fastmark. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken, Trondheim. (2025). Kalkfattig til litt rikt moderat våtsnøleie og kildepåvirket snøleie https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/1221. Nedlastet 11.05.2025

Tilbakemelding på vurderingen

Registrer navn og e-postadresse for å få tilsendt en gyldig lenke for å sende tilbakemelding.



Se vilkårene her
NiN-kode:
VC04-M020-01

Om Artsdatabanken

Besøksadresse Havnegata 9, 7010 Trondheim
Postadresse Artsdatabanken, Postboks 1285 Torgarden, 7462 Trondheim
E-post postmottak@artsdatabanken.no
Org.nummer 919 666 102
   
  • Facebook
  • Twitter
  • Instagram
  • Personvernerklæring
  • Tilgjengelighetserklæring
  • Hent data fra Artsdatabanken
  • Levere datasett
  • Publikasjoner