Rikt sent våtsnøleie

NiN-kode VC04-M020-04 Les mer om naturtypen

Sterkt kalkrikt sent våtsnøleie og kilde-utgaver av snøleie (Våtmarkssystemer)

Gjelder Svalbard

Endelig kategori og kriterium: NT A2a + D2a
Naturtypen er vurdert til nær truet NT for Norsk rødliste for naturtyper 2025.
Kategorien kommer av reduksjon i totalarealet og biotisk forringelse.

Kategorier og kriterier for vurderingen
  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt

Utført av ekspertkomité for Fastmark
sist endret: fredag 7. november 2025 13:27

Beskrivelse av naturtypen

Våt- og kildesnøleier omfatter snøleier på permanent våt mark i fjellet og Arktis. De er preget av kort vekstsesong, på grunn av langvarig snødekke. Oftest finnes de nedenfor store snøfonner, og tilføres smeltevann fra disse gjennom store deler av vekstsesongen. Derfor har de i tillegg permanent høy markfuktighet. Vegetasjonen er sammensatt av en kombinasjon av snøleiearter og våtmarksarter. Snøull Eriophorum scheuchzeri er en vanlig art. Relativt rask nedbrytning grunnet rikelig tilførsel av friskt smeltevann, sammen med bortvasking av organisk materiale, medfører lavt innhold av organisk materiale, og derfor ikke torvdannelse.

Våt- og kildesnøleier kjennetegnes av en mosaikk av grusdominert mark, med mer eller mindre velutviklet bunnsjikt med moser og spredt karplantevegetasjon. Karplanter avtar i mengde fra moderate til seine våt- og kildesnøleier, og mangler i ekstreme våt- og kildesnøleier. Moser derimot, øker langs gradienten i snødekkevarighet. Mosevegetasjonen er hovedsakelig sammensatt av bladmoser og levermoser, mens torvmoser spiller er mindre rolle. Naturtypen forekommer i mellom- og høyarktisk sone på Svalbard.

Oppsummering

Klimaendringene er forventet å føre til store endringer på Svalbard fram mot år 2100. Vi legger her et middels utslippscenario til grunn, noe som antas å føre til en økning i gjennomsnittstemperatur på 7 grader C. I tillegg er nedbøren forventet å øke med 45 % (Hanssen-Bauer et al. 2019). Dette er ventet å påvirke all natur på Svalbard, der noen typer vil gå fram, og andre vil gå tilbake.

Svalbard har gjennomgående et tørt klima, og snøleier dekker en mindre andel av arealet her enn i de fleste fjellområder på fastlandet. Et varmere og våtere klima vil føre til perioder med tykkere snødekke, men alt i alt færre snødager. En finskala simulering av framtidig snømengde viser en sterk økning nordøst på øygruppen, og reduksjon i sørvest. Samtidig vil antall snødager bli redusert over hele øygruppen, og tidspunktet for maksimalt snømagasin vil forskyves fra juni til mai (Hanssen-Bauer et al. 2019). Utsmeltingstidspunktet er helt sentralt for snøleiene, og vi antar en pågående forringelse av alle snøleienaturtyper som vil forsterkes de neste 50 år. Forringelsen vil være størst i lavere områder i sørvest, men også berøre resten av øygruppen i større eller mindre grad. 

A. Reduksjon i totalarealet

Et varmere klima vil føre til at snøen smelter tidligere i vekstsesongen. Dette fører til at arealer som i dag overrisles av vann fra snøfonner store deler av vekstsesongen i fremtiden kan tørke ut sommerstid. Det antas at kildepåvirkningen også lokalt kan påvirkes av tidligere snøsmelting, men dette kan muligens kompenseres noe av økt nedbør totalt sett i høyereliggende områder. Vi har lite data på hastigheten på endringene som vil påvirke våtsnøleier, men vi antar at >20 % av arealet med denne naturtypen vil gå tapt i løpet av neste 50-årsperiode. Vi antar et noe raskere tap av areal for de overrislete snøleiene enn de ordinære. Dette skyldes en antakelse av at opphør av overrisling fra smeltevann vil føre til rask endring. 

B. Begrenset geografisk utbredelse

Både utbredelses- og forekomstareal overskrider terskelverdi for NT. 

C. Abiotisk forringelse og D. Biotisk forringelse

I tillegg til det antatte arealtapet på >20 % antas en forringelse av en del av restarealet med naturtypen. Det er en krevende øvelse å anslå omfanget av slike endringer, men det antas at >30 % av arealet vil bli mer enn 50 % forringet i neste 50-årsperiode. Dette tilsvarer NT på D-kriteriet.

Rikt sent våtsnøleie vurderes til kategori NT – nær truet.

Påvirkningsfaktorer

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

  • Klimatiske endringer

    • Dager med snødekke

      Omfang
      Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%)

      Alvorlighetsgrad
      30-50% forringelse av tilstand

      Tidsrom
      Pågående

Våt- og kildesnøleier er avhengige av langvarig snødekke. Snødekkets varighet er en av de klimatiske faktorene som er mest endret, og som forventes å endres raskest på Svalbard de kommende 50 år. Den pågående oppvarmingen i sommertemperaturer forventes å minske utbredelsen av snøfonner og isbreer videre. Dette forventes å påvirke tilførselen av friskt vann i den grad at det er tvil om det fortsatt vil være permanent vått der dagens våt- og kildesnøleier forekommer. 

Videre er ikke våt- og kildepåvirkede snøleier torvproduserende, og forekommer som en mosaikk av grusdominert mark med mer eller mindre velutviklet bunnsjikt med moser og spredt karplantevegetasjon. I de siste årene har det aktive laget blitt raskt betydelig dypere om sommerne på grunn av oppvarming. Når det aktive laget fortsetter å bli dypere på grunn av klimaendring, vil det kunne påvirke drenering, og spesielt i typer som våtsnøleie og kildepåvirket snøleie, der det er noe begrenset med moser med god vannholdingskapasitet. Dette kan føre til ytterligere tørkepåvirkning, i tillegg til redusert snødekke og mulig mindre omfang av snøfonner.

Påvirkning fra endret snødekkevarighet, mindre forekomst av snøfonner og endret hydrologi, som følge av dypere aktive lag og varmere sommertemperaturer, er forventet å være de viktigste klimapåvirkningene for våtsnøleie og kildepåvirket snøleie. 

Klimaendring er også forventet å føre til mer nedbør, og oftere mer regn over kortere tid. Det kan balansere uttørkingen og bidra til at våtsnøleier og kildepåvirkere snøleier holdes våte, men det er tvilsomt om dette vil være nok til å motvirke uttørking. Dypere aktivt lag og endret hydrologi vil også her kunne spille inn, slik at regnvannet vil renne av fortere.

Disse påvirkningene forventes å kunne føre til tap og forringelse av våtsnøleie og kildepåvirket snøleie, som har en blanding av våtmarks- og snøleiearter. Slik sett er forventningen om klimapåvirkning noe lignende som den for permafrost-våtmark, som også påvirkes av dypere aktivt lag, og derfor endret hydrologi.

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier

    Kriteriet som gir høyeste risikokategori blir utslagsgivende for naturtypen

    Alle kriterier
  • arrow_drop_down arrow_right A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    • arrow_drop_down arrow_right A1 Reduksjon siste 50 år

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right A2a Reduksjon kommende 50 år

      • NT
        nær truet ≥ 20%
      • VU
        sårbar ≥ 30%
      • EN
        sterkt truet ≥ 50%
      • CR
        kritisk truet ≥ 80%
    • arrow_drop_down arrow_right A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for A-kriteriet

      NT nær truet

  • arrow_drop_down arrow_right B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    • arrow_drop_down arrow_right B1 Utbredelsesareal

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B1-kriteriet

        LC uten risiko

    • arrow_drop_down arrow_right B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B2-kriteriet

        LC uten risiko

    • arrow_drop_down arrow_right B3 Trusseldefinerte lokaliteter
      • VU
        sårbar < 5 lokaliteter
      • NT
        nær truet < 10 lokaliteter
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B3-kriteriet

        NE ikke vurdert

  • arrow_drop_down arrow_right C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    • arrow_drop_down arrow_right C1 Abiotisk forringelse siste 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right C2a Abiotisk forringelse kommende 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right C2b Abiotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert
  • arrow_drop_down arrow_right D - Biotisk forringelse
    • arrow_drop_down arrow_right D1 Biotisk forringelse siste 50 år
        • LC
          uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right D2a Biotisk forringelse kommende 50 år
      • Grad av biotisk forringelse(%)
        Forringet areal (%)
        ≥ 80% ≥ 50% ≥ 30% ≥ 20%
        ≥ 80% CR EN VU NT
        ≥ 50% EN VU NT
        ≥ 30% VU NT
        ≥ 20% NT
    • arrow_drop_down arrow_right D2b Biotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • LC
          uten risiko

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Kjent areal (km²)/kjente forekomster Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal
Utbredelsesareal 115 100 1 115 100
Antall forekomstruter

Naturtypen finnes over store deler av Svalbard der det finnes kalkrik berggrunn. 

Regioner og havområder

Naturtypen har kjent forekomst i Svalbard kystområder.

Referanser

  • Hanssen-Bauer, I.; Førland, E.J.; Hisdal, H.; Mayer, S.; Sandø, A.B. and Sorteberg, A. (eds). 2019. Climate in Svalbard 2100 - a knowledge base for climate adaptation. Norway, Norwegian Centre of Climate Services (NCCS) for Norwegian Environment Agency (Miljødirektoratet), 208pp. (NCCS report 1/2019). http://dx.doi.org/10.25607/OBP-888

Sitering

Høitomt, T., Grytnes, J., Helle, A. G., Jansson, U., Johansen, L., Larsen, B., Ravolainen, V., Riksheim Tandstad, H., Storaunet, K.O. og Velle, L. (26.11.2025). Fastmark: Vurdering av Sterkt kalkrikt sent våtsnøleie og kilde-utgaver av snøleie. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken. https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/1224. Nedlastet 26.11.2025

Utvikling

Naturtypens utvikling fra forrige revisjon.