1. Rødlista for naturtyper 2025 >
  2. Permafrost-våtmark

Permafrost-våtmark Permafrost-våtmark (Våtmarkssystemer)

Gi innspill til vurderingen nederst på siden

Utført av ekspertkomité for Fastmark
sist endret: fredag 25. april 2025 16:05

Gjelder for Svalbard

Endelig kategori og kriterium: NT A2a + A2b + C2a
Naturtypen er vurdert til nær truet NT for Norsk rødliste for naturtyper 2025. Kategorien kommer av reduksjon i totalarealet og abiotisk forringelse.

  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt
Forklaring av kategoriene og kriteriene

Beskrivelse av naturtypen

Permafrost-våtmark omfatter ikke-torvdannende våtmark på permafrost, og er bare kjent fra Svalbard. 

Permafrost-våtmark omfatter våtmark på flat eller svakt hellende mark med permafrost, og er bare kjent fra Svalbard. Permafrost med tynt aktivt lag innebærer at marka er frossen hele året, og at bare de øverste desimeterne tiner om sommeren. Hovedtypen forekommer i flatt eller svært svakt hellende, dårlig drenert terreng, det vil si hvor smeltevannet fra tining av den frosne marka ikke renner unna. Marka forblir dermed mettet med iskaldt smeltevann med temperatur nær 0 °C gjennom hele sommeren. Permafrost-våtmark har oftest spredte karplanter i en tett mosematte, 10–30 cm tjukk, som går brått over i rein mineraljord. Den vanligste og mest dominerende karplantearten er tundragras Dupontia fisheri mens sumptjernmose Calliergon richardsonii er en vanlig og ofte dominerende moseart. Grunnen til at det ikke dannes torv, er at produksjonen er lav i det kjølige, mellomarktiske klimaet.

Nedre mykmattenivå (LM-TV_c) utgjør en overgang mot ferskvannssystemer, med løse, nesten flytende mosematter omkring grunnvannsspeil-nivået. Mosemattene domineres av navargulmose Drepanocladus trifarius, hakenøkkemose Sarmentypnum tundrae og stormakkmose Scorpidium scorpioides. De vanligste blant de få karplanteartene som finnes spredt i disse mosemattene, er hengegras Arctophila fulva, dvergsyre Koenigia islandica og sumpsoleie Ranunculus hyperboreus. Dette er en vanlig type natur i bunnen av delvis vassfylte FL-F01 Iskiler. Noen få cm over grunnvannsspeilet (LM-TV_de) forekommer overganger mellom myk- og fastmatter. Der er artsmangfoldet større, både av moser og karplanter. Stedvis dominerende mosearter er sumptjernmose Calliergon richardsonii, svartknoppmose Catoscopium nigritum, skruesvanemose Meesia triquetra, brunmakkmose Scorpidium cossonii, polartorvmose Sphagnum arcticum og grasmose Straminergon stramineum, mens ishavsstarr Carex subspathacea, svalbardsoleie Coptidium spitsbergense og snøull Eriophorum scheuchzeri er typiske karplantearter. Flekkvis finnes også områder med større avstand til grunnvannsspeilet som danner overganger mot fastmarkssystemer (NA-TA04 Arktisk-alpin grasmark og NA-TC08 Snøleie). Typisk for disse er at overflata er ujevn, tilsynelatende uten at variasjon i avstand til grunnvannsspeilet påvirker artenes fordeling. Dominerende moser er myrfiltmose Aulacomnium palustre, fjellfiltmose Aulacomium turgidum, gullhøstmose Orthothecium chryseon og myrgullmose Tomentypnum nitens. Mange av fastmarkas karplanter finnes spredt.

I NA-VC05 Permafrost-våtmark kommer klar kildevannspåvirkning til uttrykk i artssammensetningen i mykmatter og nedre fastmatter i form av økt innslag av arter som har tyngdepunkt i kilder, f.eks. vrangmose- Bryum spp., gittermose- Cinclidium spp. og kildemose-arter Philonotis spp. Kildevannspåvirket permafrost-våtmark finnes på steder med sval helning og en viss vannbevegelse.

Oppsummering

A kriterie: Det er forventet at totalarealet for permaforst-våtmark kan gå tilbake hvis en legger de gjeldende klimafremskrivninger til grunn fordi underliggende grunn til at denne våtmarkstypen (permafrost og tynt aktivt lag) er i sterk endring og forventes endret videre i fremtiden. 

B kriterie: Permafrost-våtmark forekommer på alle hovedøyene i Spitsbergengruppen samt Bjørnøya, i mellomarktisk- og mildere deler av nordarktisk tundrasone, og i alle seksjoner. Naturtypen har et antatt utbredelses- og forekomstareal som er godt over terskelverdi for NT etter B-kriteriet.

C/D kriterie: Permafrost-våtmark forventes å ha både areal-tap og forringelse på grunn av klimaendring.

Det er forventet mer enn 20% reduksjon i totalareal (A-kriterie) kommende 50 år, og mer ann 50% andel av areal forringet kommende 50 år (C2a kriterie).

Permafrost-våtmark vurderes derfor som nær truet. 

Påvirkningsfaktorer

Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

Påvirkningsfaktor Tidspunkt Omfang Alvorlighetsgrad
Klimatiske endringer Pågående Hele arealet påvirkes (>90%) 20-30% forringelse av tilstand

De gjeldende klimafremskrivninger endrer den underliggende grunn til at denne våtmarkstypen (permafrost og tynt aktivt lag) eksisterer. Disse forhold er i sterk endring og forventes endret videre i fremtiden. Permafrost-våtmark er følsom for endringer i permafrosten, spesifikt dybde av det aktive laget og hydrologien. Klimaendringer fører allerede til stor økning i dybden i det aktive laget noe som er vist for eksempel ved borehullene i Adventdalen (Janssonhaugen) og i nedre Sassendalen, samt i Ny-Ålesund (Bayelva), der alle stasjoner har målt rekordvarme i bakken og i lufta, med svært raske endringer i dybden på det aktive laget det siste 10-året.

Det er usikkert hvilken retning permafrost-våtmark vil utvikle seg som følge av klimaendringene. Enten kan det bli torvdannelse som vil bety langsom utvikling mot myr, eller det stadig dypere aktive laget kan føre til at vannspeilet er mye lenger ned og overflaten av tundraen tørker inn, som vil endre naturtypen over noe tid. Klimaendring har allerede forårsaket klart varmere jordtemperatur, noe som vil påvirke nedbrytning i permafrost-våtmark. Permafrost-utmark forekommer på store flater med svært svak eller ingen helning, men en type permafrost-våtmark finnes også i bunnen av delvis vannfylte iskiler. Iskile-polygoner kollapser når aktive laget tiner dypere og blir varmere slik at isen i bakken smelter. Dette vil kunne raskt endre hydrologien på steder der permafrost-våtmark inngår i variasjonen. Kollaps i iskile-polygoner kan forårsake at permafrost-våtmark blir dekket av løse materiale som raser over den, at vannet renner dypere, eller at vannet samles i små pøler. Uavhengig av prosessen vil slike is-kile-kollapser endre forutsetningene for permafrost-våtmark. Synkehull i permafrost kan også dannes i permafrost-våtmark i fremtiden. Dannelse av permafrost-våtmark på nye arealer anses å være en meget langsom prosess.

Som følge av de endringer i abiotiske forhold som skyldes dypt aktivt lag, varmere temperaturer i både lufta og i bakken, vil konkurranseforhold mellom plantene kunne endre seg. En kan kanskje forvente mer gress-dominert vegetasjon med mindre moser, og en annen sammensetning av både karplanter og kryptogamer over litt tid. Hvor fort de biotiske endringene går er vanskelige å forutsi. Denne typen våtmark er utsatt for hyppig forekommende gåsebeite, særlig av kortnebbgås som ved sin beiting på våren som kalles "grubbing" systematisk beiter på særlig Dupontia sp. og Eriophorum sp. røtter, noe som kan favorisere Carex subsphatacea. Disse artene er imidlertidig del av artsinvetaret i permafrost-våtmark. På de bestandsnivåer som gjessene foreløpig har på Svalbard dannes det ikke permanente bare flekker, selv om gjessene fjerner mosene og karplantene slik at sediment blottlegges. Våtmarken gror igjen i løpet av 3-10 år. Vi vet ikke hvordan biotisk forringelse ved beitende gjess vil utvikle seg i fremtiden når de abiotiske endringer med dypere aktivt lag og varmere temperaturer om sommeren fortsetter. Gåsebestandene har de siste ti-årene økt så fort at det kan i løpet av vurderingsperioden skje dramatiske endringer i biotisk påvirkning på pemafrost-våtmark, som er preferert habitat for gjessene. Vi vurderer pr nå kun en begrenset biotisk forringelse av naturtypen, men gjør oppmerksom at samvirkning og styrkefohold av C og D kriterie kan endre seg over relativt korte tidsperioder (noen tiår). 

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier Alle kriterier

  • A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    A1 Reduksjon siste 50 år LC
    A2a Reduksjon kommende 50 år ≥ 20% NT
    A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid) NT
    Konklusjon NT

  • B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    B1 Utbredelsesareal LC
    B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
    B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
    B1c Antall lokaliteter/trusler
    Konklusjon LC
    B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter NE
    B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
    B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
    B2c Antall lokaliteter/trusler
    Konklusjon NE
    B3 Trusseldefinerte lokaliteter
    Konklusjon NE

  • C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    C1 Andel av totalareal forringet siste 50 år < 20 %
    C1 Grad av abiotisk forringelse siste 50 år < 20 %
    Konklusjon LC
    C2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år ≥ 50 %
    C2a Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år ≥ 30 %
    Konklusjon NT
    C2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) ≥ 20 %
    C2b Grad av abiotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) ≥ 20 %
    Konklusjon LC

  • D - Biotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en biotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    D1 Andel av totalareal forringet siste 50 år NE
    D1 Grad av biotisk forringelse siste 50 år NE
    Konklusjon NE
    D2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år NE
    D2a Grad av biotisk forringelse kommende 50 år NE
    Konklusjon NE
    D2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE
    D2b Grad av biotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE
    Konklusjon NE

  • E - Kvantitativ risikoanalyse

    Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt

    E Kvantitativ risikoanalyse NE

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Kjent areal km² Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal
Utbredelsesareal 130200 1 130200
Antall forekomster

Totalareal til permafrost-våtmark er ikke kjent.

Permafrost-våtmark har sin hovedforekomst i nedre del av de store, U-formete dalene på Svalbard (for eksempel Reindalen, Adventdalen, Sassendalen) og antakelig også på Bjørnøya. Permafrost-våtmark dekker store områder i de dårlig drenerte dalbunnene. Typen finnes også på andre steder med dårlig drenering (R. Halvorsen et al., pers. obs.). Den er ikke kjent utenfor Svalbard.

Regioner og havområder

Region Forekomst
Østfold
Oslo og Akershus
Hedmark
Oppland
Buskerud
Vestfold
Telemark
Aust-Agder
Vest-Agder
Rogaland
Hordaland
Sogn og Fjordane
Møre og Romsdal
Sør-Trøndelag
Nord-Trøndelag
Nordland
Troms
Finnmark
Svalbard landområder x
Skagerrak
Nordsjøen
Norskehavet
Jan Mayen med kystnære øyer
Barentshavet
Grønlandshavet
Svalbard kystområder
Polhavet

Referanser

  • Juselius, T., Ravolainen, V., Zhang, H. Piilo, S., Müller, M., Gallego-Sala, A. & Väliranta, M. (2022). Newly initiated carbon stock, organic soil accumulation patterns and main driving factors in the High Arctic Svalbard, Norway. Sci Rep 12, 4679. https://doi.org/10.1038/s41598-022-08652-9 https://doi.org/10.1038/s41598-022-08652-9
  • Grünberg, I., Groenke, B., Westermann, S., & Boike, J. (2024). Permafrost and active layer temperature and freeze/thaw timing reflect climatic trends at Bayelva, Svalbard. Journal of Geophysical Research: Earth Surface, 129, e2024JF007648. https://doi.org/10.1029/2024JF007648 https://doi.org/10.1029/2024JF007648
  • Joosten, H., Tanneberger, F. & Moen, A. (red.) (2017). Mires and peatlands in Europe. Status, distribution and conservation. Schweizerbart Science Publishers, Stuttgart 780.
  • Ravolainen, V., Soininen, E.M., Jónsdóttir, I.S., Eischeid, I., Forchhammer, M., van der Wal, R. & Pedersen, Å. Ø. (2020). High Arctic ecosystem states: Conceptual models of vegetation change to guide long-term monitoring and research. Ambio 49: 666–677. https://doi.org/10.1007/s13280-019-01310-x https://doi.org/10.1007/s13280-019-01310-x
  • Van Der Wal, R., Anderson, H., Stien, A., Loe, L. L., & Speed, J. (2020). Disturbance, recovery and tundra vegetation change. Report to Svalbard Environmental Protection Fund.
  • Hanssen-Bauer, I.; Førland, E.J.; Hisdal, H.; Mayer, S.; Sandø, A.B. and Sorteberg, A. (eds) (2019) Climate in Svalbard 2100 - a knowledge base for climate adaptation. Norway, Norwegian Centre of Climate Services (NCCS) for Norwegian Environment Agency (Miljødirektoratet), 208pp. (NCCS report 1/2019). DOI: http://dx.doi.org/10.25607/OBP-888
  • Ravolainen, V., Paulsen, I. M.G., Eischeid, I., Forbey, J. S., Fuglei, E., Hájek, T., Hansen, B.B., Loe, L.E., Macek, P., Madsen, J., Soininen, E. M., Speed, J. D. M., Stien, A., Tømmervik, H. & Pedersen, Å. Ø. P. (2024). Low spatial habitat overlap of herbivores in the High Arctic tundra, Global Ecology and Conservation, Volume 49, 2024,e02797, https://doi.org/10.1016/j.gecco.2024.e02797 https://doi.org/10.1016/j.gecco.2024.e02797
  • Vanderpuye, A. W., Elvebakk, A. and Nilsen, L. (2002). Plant communities along environmental gradients of high-arctic mires in Sassendalen, Svalbard. Journal of Vegetation Science 13: 875-884.

Sitering

Høitomt, T., Grytnes, J., Helle, A. G., Jansson, U., Johansen, L., Larsen, B., Ravolainen, V., Riksheim Tandstad, H., Storaunet, K.O. og Velle, L. (alfabetisk) (2025). Fastmark. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken, Trondheim. (2025). Permafrost-våtmark https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/1225. Nedlastet 14.05.2025

NiN-kode:
VC05-M020-01