- Rødlista for naturtyper 2025 >
- Temmelig til ekstremt kalkrik oppfrysingsvåtmark
-
Rødlista for naturtyper 2025 keyboard_arrow_right
- Har du utfyllende kunnskap om naturtyper? keyboard_arrow_right
- Hvilke naturtyper blir vurdert, og hvorfor? keyboard_arrow_right
- Hvem utfører vurderingene? keyboard_arrow_right
- Vurderingsområder keyboard_arrow_right
- Hvordan har vi gjennomført rødlistevurderingene? keyboard_arrow_right
- Oversettelse mellom NiN-versjoner keyboard_arrow_right
- Vurdering av naturtyper i ferskvann keyboard_arrow_right
- Slik gir du innspill på foreløpige vurderinger keyboard_arrow_right
Temmelig til ekstremt kalkrik oppfrysingsvåtmark Oppfrysingsvåtmark (Våtmarkssystemer)
Gi innspill til vurderingen nederst på siden
Utført av ekspertkomité for Fastmark
sist endret: torsdag 24. april 2025 14:36
Endelig kategori og kriterium: NE
Naturtypen er vurdert til ikke vurdert NE for Norsk rødliste for naturtyper 2025.
-
NEikke vurdert
-
LCuten risiko
-
DDdatamangel
-
NTnær truet
-
VUsårbar
-
ENsterkt truet
-
CRkritisk truet
-
COgått tapt
Beskrivelse av naturtypen
Oppfrysingsvåtmark omfatter våtmark i områder med permafrost og sterk frostvirkning (oppfrysing, kryoturbasjon). Slik mark finnes hovedsakelig i mellomarktisk og nordarktisk, mellomalpin og høgalpin bioklimatisk sone. Oppfrysingsmark er knyttet til karakteristiske mikro-landformer som omfattes av landform-typen FL-F04 Strukturmark. Dette er regelmessige ring-, polygon- eller stripestrukturer. Den typiske strukturmarka består av sirkler med grovere mineralmateriale som omgir flekker av finere materiale. Avhengig av kornstørrelsessammensetningen i sedimentene kan sirklene bestå av alt fra grus til grove blokker og flekkene av alt fra leire til små steiner. Oftest består finjorda av silt. Nesten all oppfrysingsmark har fastmarkskarakter, og tilhører hovedtypen NA-TE05 Oppfrysingsmark. Hovedtypen NA-VE01 Oppfrysingsvåtmark omfatter sjeldne forekomster av finmaterialdominerte flekker i oppfrysingsmark med særlig høy grunnvannstand, som helt klart tilhører våtmarkssystemer. Artsutvalget er begrenset til svært forstyrrelsestolerante arter, først og fremst små moser. Finjordsflekkene kan også være mer eller mindre vegetasjonsfrie. Hovedtypen er bare kjent fra et fåtall, spredte forekomster, men det synes som om artssammensetningen varierer mye fra lokalitet til lokalitet.
Alle kjente lokaliteter for oppfrysingsvåtmark på Svalbard er tydelig kalkrike.
Hovedtypens berettigelse er basert på sikre observasjoner, men verken variasjon i artssammensetning og miljøforhold eller utbredelse er kjent.
Oppsummering
Fordi permafrost og sterk frostvirkning (oppfrysing, kryoturbasjon) er viktige for temmelig til ekstremt kalkrik oppfrysingsvåtmark vil klimaendringer påvirke vurderingsenheten, antakelig i negativ retning med enten areal-reduksjon eller forringelse. Fordi datagrunnlaget for denne i 3.0 nye vurderingsenheten er så mangelfull vurderes den foreløpig med kategori NE - ikke vurdert, men den kan i nær fremtid være kandidat for rødlisting på bakgrunnav liknende klima-effekter som beskrevet for permafrost-våtmark (dypere aktivt lag, varmere luft- og bakketemperatur, endret hydrologi).
Påvirkningsfaktorer
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen
Påvirkningsfaktor | Tidspunkt | Omfang | Alvorlighetsgrad |
---|---|---|---|
Klimatiske endringer | Pågående | Ukjent | Ukjent |
Vurderingskriteriene
- Utslagsgivende kriterier Alle kriterier
-
A - Reduksjon i totalarealet
Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode
A1 Reduksjon siste 50 år NE A2a Reduksjon kommende 50 år NE A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid) NE Konklusjon NE -
B - Begrenset geografisk utbredelse
Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.
B1 Utbredelsesareal NE B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet B1c Antall lokaliteter/trusler Konklusjon NE B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter NE B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet B2c Antall lokaliteter/trusler Konklusjon NE B3 Trusseldefinerte lokaliteter Konklusjon NE -
C - Abiotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.
C1 Andel av totalareal forringet siste 50 år NE C1 Grad av abiotisk forringelse siste 50 år NE Konklusjon NE C2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år NE C2a Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år NE Konklusjon NE C2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE C2b Grad av abiotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE Konklusjon NE -
D - Biotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en biotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.
D1 Andel av totalareal forringet siste 50 år NE D1 Grad av biotisk forringelse siste 50 år NE Konklusjon NE D2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år NE D2a Grad av biotisk forringelse kommende 50 år NE Konklusjon NE D2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE D2b Grad av biotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE Konklusjon NE -
E - Kvantitativ risikoanalyse
Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt
E Kvantitativ risikoanalyse NE
Naturtypens areal
Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal
Kjent areal km² | Mørketall | Beregnet areal km² (kjent * mørketall) | |
---|---|---|---|
Totalareal | |||
Utbredelsesareal | |||
Antall forekomster |
Totalareal og utbredelsesareal er ukjent.
Temmelig til ekstremt kalkrik oppfrysingsvåtmark er bare kjent fra noen få lokaliteter på Svalbard, men det er ikke umulig at den er vanligere og mer vidt utbredt.
Regioner og havområder
Region | Forekomst |
---|---|
Østfold | |
Oslo og Akershus | |
Hedmark | |
Oppland | |
Buskerud | |
Vestfold | |
Telemark | |
Aust-Agder | |
Vest-Agder | |
Rogaland | |
Hordaland | |
Sogn og Fjordane | |
Møre og Romsdal | |
Sør-Trøndelag | |
Nord-Trøndelag | |
Nordland | |
Troms | |
Finnmark | |
Svalbard landområder | x |
Skagerrak | |
Nordsjøen | |
Norskehavet | |
Jan Mayen med kystnære øyer | |
Barentshavet | |
Grønlandshavet | |
Svalbard kystområder | |
Polhavet |
Sitering
Høitomt, T., Grytnes, J., Helle, A. G., Jansson, U., Johansen, L., Larsen, B., Ravolainen, V., Riksheim Tandstad, H., Storaunet, K.O. og Velle, L. (alfabetisk) (2025). Fastmark. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken, Trondheim. (2025). Temmelig til ekstremt kalkrik oppfrysingsvåtmark https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/1227. Nedlastet 15.05.2025
Tilbakemelding på vurderingen
Registrer navn og e-postadresse for å få tilsendt en gyldig lenke for å sende tilbakemelding.
VE01-M020-02