Hopp til hovedinnhold
  • Arter
  • Naturtyper
  • Arter
    • Norsk rødliste for arter
    • Fremmedartslista
    • Artshåndbøker
    • Artskart
    • Artsobservasjoner
    • Artsorakel
    • Nortaxa
  • Naturtyper
    • Norsk rødliste for naturtyper
    • Natur i Norge (NiN)
    • NiN-kart
    • Portal for økologiske grunnkart
  • Aktuelt og innsikt
    • Artsnavn
    • Artsprosjektet
    • Publikasjoner
    • Tilskuddsordninger

Navigasjonssti

  1. Forside
  2. Naturtyper
  3. Norsk rødliste for naturtyper 2025
  4. Rik oppfrysingsvåtmark

Rik oppfrysingsvåtmark


NiN-kode VE01-M020-02 Les mer om naturtypen

Temmelig til ekstremt kalkrik oppfrysingsvåtmark (Våtmarkssystemer)

Gjelder Svalbard

Endelig kategori og kriterium: DD A2a + A2b + B1 + B2 + D1 + D2a + D2b
Naturtypen er vurdert til datamangel DD for Norsk rødliste for naturtyper 2025.
Kategorien kommer av reduksjon i totalarealet, begrenset geografisk utbredelse og biotisk forringelse.

Kategorier og kriterier for vurderingen
  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt

Utført av ekspertkomité for Fastmark
sist endret: fredag 7. november 2025 13:29


Innhold

  • Beskrivelse av naturtypen
  • Oppsummering
  • Påvirkningsfaktorer
  • Vurderingskriteriene
  • Naturtypens areal
  • Regioner og havområder
  • Sitering

Beskrivelse av naturtypen

Oppfrysingsvåtmark omfatter våtmark i områder med permafrost og sterk frostvirkning (oppfrysing, kryoturbasjon). Slik mark finnes hovedsakelig i mellomarktisk, nordarktisk, mellomalpin og høgalpin bioklimatisk sone. Oppfrysingsmark er knyttet til karakteristiske mikro-landformer som omfattes av landform-typen FL-F04 Strukturmark. Dette er regelmessige ring-, polygon- eller stripestrukturer. Den typiske strukturmarka består av sirkler med grovere mineralmateriale som omgir flekker av finere materiale. Avhengig av kornstørrelsessammensetningen i sedimentene kan sirklene bestå av alt fra grus til grove blokker og flekkene av alt fra leire til små steiner. Oftest består finjorda av silt. Nesten all oppfrysingsmark har fastmarkskarakter, og tilhører hovedtypen NA-TE05 Oppfrysingsmark. Hovedtypen NA-VE01 Oppfrysingsvåtmark omfatter sjeldne forekomster av finmaterialdominerte flekker i oppfrysingsmark med særlig høy grunnvannstand, som helt klart tilhører våtmarkssystemer. Artsutvalget er begrenset til svært forstyrrelsestolerante arter, først og fremst små moser. Finjordsflekkene kan også være mer eller mindre vegetasjonsfrie. Hovedtypen er bare kjent fra et fåtall, spredte forekomster, men det synes som om artssammensetningen varierer mye fra lokalitet til lokalitet. 

Alle kjente lokaliteter for oppfrysingsvåtmark på Svalbard er tydelig kalkrike.

Hovedtypens berettigelse er basert på sikre observasjoner, men verken variasjon i artssammensetning og miljøforhold eller utbredelse er kjent.

Oppsummering

Det finnes ikke tilstrekkelig opplysninger om forekomsten av rik oppfrysingsvåtmark til å foreta en vurdering av typen i forhold til de ulike rødlistekriteriene, men det er helt klart at typen er svært sårbar for klimaendringer på samme måte som Oppfrysningsmark, Rabbepreget nedbørsmyr-myrtue på permafrost, Permafrost-våtmark og Palsmyr. Naturtypen har også trolig et svært begrenset forekomstareal. Både for A2-kriteriene, B-kriteriene og C2-kriteriene vil alle kategorier fra LC til CR være mulige, og det er svært sannsynlig at typen er truet (kategoriene fra VU til CR). Vi vurderer det likevel som riktig å bruke DD i dette tilfelle.

Påvirkningsfaktorer

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

  • Klimatiske endringer

    Omfang
    Ukjent

    Alvorlighetsgrad
    Ukjent

    Tidsrom
    Pågående

Klimaendringer er vurdert til å være den eneste relevante påvirkningsfaktor for oppfrysingsvåtmark. Økt temperatur vil føre til at permafrosten smelter, og frostvirkningen, som er grunnlaget for dannelse av strukturene som kjennetegner typen, forsvinner. Økt temperatur vil trolig også føre til at jordsmonnet tørker ut og arealene går over til en annen hovednaturtype enn våtmark.

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier

    Kriteriet som gir høyeste risikokategori blir utslagsgivende for naturtypen

    Alle kriterier
  • arrow_drop_down arrow_right A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    • arrow_drop_down arrow_right A1 Reduksjon siste 50 år

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right A2a Reduksjon kommende 50 år

      • DD
        datamangel
    • arrow_drop_down arrow_right A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)

      • DD
        datamangel
    • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for A-kriteriet

      DD datamangel

  • arrow_drop_down arrow_right B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    • arrow_drop_down arrow_right B1 Utbredelsesareal

      • DD
        datamangel
    • arrow_drop_down arrow_right B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B1-kriteriet

        DD datamangel

    • arrow_drop_down arrow_right B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter

      • DD
        datamangel
    • arrow_drop_down arrow_right B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B2-kriteriet

        DD datamangel

    • arrow_drop_down arrow_right B3 Trusseldefinerte lokaliteter
      • VU
        sårbar < 5 lokaliteter
      • NT
        nær truet < 10 lokaliteter
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B3-kriteriet

        NE ikke vurdert

  • arrow_drop_down arrow_right C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    • arrow_drop_down arrow_right C1 Abiotisk forringelse siste 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right C2a Abiotisk forringelse kommende 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right C2b Abiotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert
  • arrow_drop_down arrow_right D - Biotisk forringelse
    • arrow_drop_down arrow_right D1 Biotisk forringelse siste 50 år
        • DD
          datamangel
    • arrow_drop_down arrow_right D2a Biotisk forringelse kommende 50 år
        • DD
          datamangel
    • arrow_drop_down arrow_right D2b Biotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • DD
          datamangel

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Kjent areal (km²)/kjente forekomster Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal
Utbredelsesareal
Antall forekomstruter

Oppfrysningsvåtmark er en naturtype som ikke var inkludert i NiN 2. Den har derfor så langt ikke blitt kartlagt, og er bare kjent fra noen få lokaliteter i Øst-Finnmark og på Svalbard. Det er ikke umulig at den er vanligere og mer vidt utbredt. Opplysningene vi har gir ikke grunnlag for å estimere hverken antall 10 x 10 km forekomstruter eller totalareal, men omfanget er nok svært lavt.

Regioner og havområder

Naturtypen har kjent forekomst i Svalbard landområder.

Sitering

Høitomt, T., Grytnes, J., Helle, A. G., Jansson, U., Johansen, L., Larsen, B., Ravolainen, V., Riksheim Tandstad, H., Storaunet, K.O. og Velle, L. (26.11.2025). Fastmark: Vurdering av Temmelig til ekstremt kalkrik oppfrysingsvåtmark. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken. https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/1227. Nedlastet 20.12.2025

Utvikling

Denne naturtypen har ikke vært vurdert tidligere.

Utvikling


2018

2025

 
 
Til toppen

Om Artsdatabanken

Footermeny

  • Om oss
  • Tjenestene våre
  • Kontakt og presse

Besøksadresse
Havnegata 9, 7010 Trondheim

Postadresse
Artsdatabanken, Postboks 1285 Torgarden, 
7462 Trondheim

redaksjonen@artsdatabanken.no
Organisasjonsnummer: 919 666 102

Følg oss på sosiale medier

  • Facebook
  • Instagram
  • Linkedin
  • YouTube

Bunntekst

  • Personvernerklæring
  • Tilgjengelighetserklæring
  • Hente data
  • Levere data
  • Meld feil