Intermediær til litt kalkrik fosse-eng med fossestøv og -tåkepreg Fosse-eng (Fastmarkssystemer)

Beskrivelse av naturtypen

Fosse-eng finnes i fossesprutsonen fra større fosser og fossestryk. Her dannes naturlig åpen engpreget vegetasjon, særlig i nedre del av fossen, mellom fosseberg helt inntil og skog eller fjellhei og andre åpne fastmarkstyper lengre unna fossen. Skog etableres ikke, først og fremst fordi vedplanter ikke tåler innfrysing i is om vinteren med påfølgende frostskader. Fosse-eng karakteriseres av konstant fuktig mikroklima, sterkest i flomperioder, og tørrere i perioder med lavere vannføring. Mange arter tåler også tørrere perioder. Tilførsel av fossesprut er avhengig av vannføring og fallhøyde i fossen, og fossespruten modereres også av terrenget omkring fossen. Om sommeren er det kjøligere i fosse-eng enn i tilgrensende områder lengre fra fossen på grunn av fossespruten, om vinteren mildere inntil fossen eventuelt fryser til med is. Artene i fosse-eng må tåle å fryse inn i is om vinteren. Intermediær til litt kalkrik fosse-eng med fossestøv og -tåkepreg omfatter fosse-eng med svakest vannsprutintensitet, det vil si lengst fra fossen. Vurderingsenheten forekommer på intermediær til litt kalkrik mark, og mangler kalkkrevende arter.

Vurderingsenheten har en nokså vid utbredelse i Norge, men den forekommer spredt og med små arealer på hvert sted. Fosse-eng med fosse-støv og -tåkepreg er trolig utelukkende knyttet til nokså store fossefall med tydelig soneringer og dekker her de fossesprutpåvirkete arealene lengst unna fossen. Vasskraftutbygging er viktigste påvirkningsfaktor, og en stor andel av utbyggingen som har påvirket de store fossene våre er gjort innenfor eller rett utenfor vurderingsperioden. I tillegg påvirker de pågående klimaendringene fosse-enger på flere måter. Sammenhengene her er noe usikre, men effekten er forventet å øke inn i tidsvindu framtid (frem mot år 2075). 

A-kriteriet: Vi antar at at flere fosse-enger eller deler av fosse-enger har gått tapt som følge av vannkraftutbygging. Dette er prosesser som tar litt tid slik at utbygginger gjort i tiårene før 1975 også er relevante. Vi antar et arealtap på >20 % i alle tidsvinduer der vannkrafturbygging har vært og er viktigst nå, mens klimaendringer trolig vil bli gradvis viktigere framover. Det må også tas hensyn til at myndighetene har gjort det lettere å bygge ut vernede vassdrag, noe man ikke kan utelukke at vil påvirke lokaliteter med fosse-eng i fremtiden. Et antatt arealtap på >20 % tilsvarer kategori NT - nær truet. 

B-kriteriet: Utbredelsesområdet omfatter store deler av Norge, noe som utgjør et areal som er langt over terkselverdi for NT etter kriterium B1. Forekomstarealet (B2) er mer relevant å vurdere, men vi antar at også dette tallet er en del høyere enn terskelverdi for NT. 

C-kriteriet: Vi antar at abiotisk påvirkning er mest relevant for denne vurderingsenheten og samler derfor all forringelse under C-kriteret. Både vannkraftutbygging og klimaendringer har ført til og vil fortsatt kunne føre til tap av fosse-engareal. På veien ditt blir arealene gradvis forringet helt til vi ikke lenger kan definere et areal som fosse-eng. I tillegg vil man også kunne se ulik grad av forringelse som ikke nødvendigvis fører til arealtap. Dette skyldes at miljøforholdene fortsatt er av en art som hindrer uttørking eller gjengroing av trevekster. Det er en vanskelig øvelse å vurdere forringelse av fosse-enger siden både grad av regulering og ulike topogafiske forhold gjør at ingen lokaliteter er utsatt for samme scenario. Vi har antatt et arealtap på drøyt 20 % under A-kriteriet. Ved å inkludere dette i vurderingen av forringelse antar vi at 30-50 % av arealet med fosse-eng har blitt påvirket i tidsvindu fortid. Samme antakelse gjelder for pågående tidsvindu. Forringelsen er antatt å være >80 % for disse arealene i begge tidsvinduene. Dette gir kategori VU - sårbar er kriteriene C1 og C2b. 

D-kriteret: Vi antar at biotisk påvirkning er mindre aktuelt enn abiotisk for denne vurderingen og samler derfor alle forringelse under C-kriteriet. 

Intermediær til litt kalkrik fosse-eng med fossestøv og -tåkepreg vurders som sårbar - VU. 

Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Vurderingsenheten finnes i mer eller mindre hele landet, men er vanligst i regioner med mye topografisk variasjon og store høydeforskjeller. Indre fjordstrøk på Vestlandet og Nordland peker seg ut, men nokså store fossefall finnes også spredt i andre deler av landet. Fosse-eng med fossestøv og -tåkepreg forekommer sannsynligvis nær eksklusivt ved større fossefall, siden det antas at det må en viss kraft til for å danne denne typen fuktighet. Disse forholdene oppstår imidlertid ikke ved alle store, noe som skyldes forhold knyttet til fossens nedslagsområde og topografien rundt fossefallet.

Det er svært vanskelig å estimere forekomstareal og totalareal for typen, men forekomstarealet er så stort at man uansett kommer over terskelverdi (55 lokaliteter) for NT. Arealtallene har derfor uansett ikke betydning for rødlistevurderingen. 

• Bakkestuen, V., Dervo, B.K., Erikstad, L., Velle, G. & Mjelde, M. 2025. Modellering av limniske naturtyper og metode for beregning av påvirkning i ferskvann og brakkvann. NINA Rapport 2595. Norsk institutt for naturforskning. ISBN: 978-82-426-5413-7.
• Odland, A., Birks, H. H., Botnen, A., Tønsberg, T. and Vevle, O. 1991. Vegetation change in the spray zone of a waterfall following river regulation in Aurland, Western Norway. - Regul. Rivers Resour. Mgmt 6: 147-162.
• Bratli, H., Halvorsen, R., Høitomt, T., Ihlen, P.G. & Brynjulvsrud, J.G. 2021. Utvikling av kunnskapsgrunnlaget for beskrivelse av fossesprutsoner i Natur i Norge (NiN). NHM Rapport 99, 1-142. https://www.nhm.uio.no/forskning/ressurser/publikasjoner/nhm-rapporter/nhm-rapport-099-2021.pdf
• Hanssen-Bauer, I., Førland, E.J., Haddeland, I., Hisdal, H., Mayer, S., Nesje, A., Nilsen, J.E.Ø., Sandven, S., Sandø, A.B., Sorteberg, A. & Ådlandsvik, B. red. (2015). Klima i Norge 2100. Kunnskapsgrunlag for klimatilpasning oppdatert i 2015. Norsk klimaservicesenter. Rapport 2/2015.
• NVE. 2005. Norges høyeste fosser. https://web.archive.org/web/20051124090229/http://nve.no/modules/module_109/publisher_view_product.asp?iEntityId=4926
• Ihlen, P. G. & Eilertsen, L. (2012). Framlegg til faggrunnlag for fossesprøytsoner i Norge. Rådgivende Biologer AS, rapport 1557: 1-60.