Klart kalkrik fosse-eng med fossestøv og -tåkepreg Fosse-eng (Fastmarkssystemer)

Beskrivelse av naturtypen

Fosse-eng finnes i fossesprutsonen fra større fosser og fossestryk. Her dannes naturlig åpen engpreget vegetasjon, særlig i nedre del av fossen, mellom fosseberg helt inntil og skog eller fjellhei og andre åpne fastmarkstyper lengre unna fossen. Skog etableres ikke, først og fremst fordi vedplanter ikke tåler innfrysing i is om vinteren med påfølgende frostskader. Fosse-eng karakteriseres av konstant fuktig mikroklima, sterkest i flomperioder, og tørrere i perioder med lavere vannføring. Mange arter tåler også tørrere perioder. Tilførsel av fossesprut er avhengig av vannføring og fallhøyde i fossen, og fossespruten modereres også av terrenget omkring fossen. Om sommeren er det kjøligere i fosse-eng enn i tilgrensende områder lengre fra fossen på grunn av fossespruten, om vinteren mildere inntil fossen eventuelt fryser til med is. Artene i fosse-eng må tåle å fryse inn i is om vinteren. Klart kalkrik fosse-eng med fossestøv og -tåkepreg omfatter fosse-eng med svakest vannsprutintensitet, det vil si lengst fra fossen. Vurderingsenheten forekommer på kalkrik mark, og kalkkrevende arter dominerer.

Vurderingsenheten har en nokså vid utbredelse i Norge, men den forekommer svært spredt og med små arealer på hvert sted. Fosse-eng med fosse-støv og -tåkepreg er trolig utelukkende knyttet til nokså store fossefall med tydelig soneringer og dekker her de fossesprutpåvirkete arealene lengst unna fossen. Vasskraftutbygging er viktigste påvirkningsfaktor og en stor andel av utbyggingen som har påvirket de store fossene våre er gjort innenfor eller rett utenfor vurderingsperioden. I tillegg påvirker de pågående klimaendringene fosse-enger på flere måter. Sammenhengene er noe usikre, men effekten er forventet å øke inn i tidsvindu framtid (frem mot år 2075). 

A-kriteriet: Vi antar at at flere fosse-enger eller deler av fosse-enger har gått tapt som følge av vannkraftutbygging. Dette er prosesser som tar litt tid slik at utbygginger gjort i tiårene før 1975 også er relevante. Vi antar et arealtap på >20 % i alle tidsvinduer der vannkrafturbygging har vært og er viktigst nå, mens klimaendringer trolig vil bli gradvis viktigere framover. Det må også tas hensyn til at myndighetene har gjort det lettere å bygge ut vernede vassdrag, noe man ikke kan utelukke at vil påvirke lokaliteter med fosse-eng i fremtiden. Et arealtap på >20 % tilsvarer kategori NT - nær truet. 

B-kriteriet: Utbredelsesområdet omfatter store deler av Norge, noe som utgjør et areal som er langt over terkselverdi for NT etter kriterium B1. Forekomstarealet er derimot antatt å være svært begrenset og vi har estimert sannsynlige forekomster i snaut 9 forekomstruter. Med et mørketall på 2 ender vi opp med et anslag på 18 forekomstruter, noe som tilsvarer kategori EN - sterkt truet på kriterium B2a. De lave anslaget forekomstruter skyldes at kombinasjonen høye fossefall og kalkberggrunn opptrer veldig sjelden.  

C-kriteriet: Vi antar at abiotisk påvirkning er mest relevant for denne vurderingsenheten og samler derfor all forringelse under C-kriteret. Både vannkraftutbygging og klimaendringer har ført til og vil fortsatt kunne føre til tap av fosse-engareal. På veien ditt blir arealene gradvis forringet helt til vi ikke lenger kan definere et areal som fosse-eng. I tillegg vil man også kunne se ulik grad av forringelse som ikke nødvendigvis fører til arealtap. Dette skyldes at miljøforholdene fortsatt er av en art som hindrer uttørking eller gjengroing av trevekster. Det er en vanskelig øvelse å vurdere forringelse av fosse-enger siden både grad av regulering og ulike topogafiske forhold gjør at ingen lokaliteter er utsatt for samme scenario. Siden denne vurderingsenheten antas å være svært sjelden, kan tilfeldigheter gjøre at den totale forringelsen av denne enheten avviker noe av andre enheter med fosse-eng. Vi har imidertid ikke detaljkunnskap til å kunne realitetsvurdere dette. Vi har allerede antatt et arealtap på drøyt 20 % under A-kriteriet. Ved å inkludere dette i vurderingen av forringelse antar vi at 30-50 % av arealet med fosse-eng har blitt påvirket i tidsvindu fortid. Sammen antakelse gjelder for pågående tidsvindu. Forringelsen er antatt å være >80 % for disse arealene i begge tidsvinduene. Dette gir kategori VU - sårbar er kriteriene C1 og C2b. 

D-kriteret: Vi antar at biotisk påvirkning er mindre aktuelt enn abiotisk for denne vurderingen og samler derfor alle forringelse under C-kriteriet. 

Klart kalkrik fosse-eng med fossestøv og -tåkepreg vurders som sterkt truet - EN.  

Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Vurderingsenheten finnes i regioner med kalkrik berggrunn, kombinert med mye topografisk variasjon og store høydeforskjeller. Indre fjordstrøk på Vestlandet og Nordland peker seg ut topografisk, men andelen kalkrik berggrunn er lav i store deler av disse regionene. Vi kjenner til noen større fossefall med betydelig innslag av kalkrike forhold i Hardanger, i indre Sogn, i Hallingdal og Valdres og i Rana, og enheten finnes trolig også flere andre steder. Fosse-eng med fossestøv og -tåkepreg forekommer sannsynligvis nesten eksklusivt kun ved større fossefall, siden det antas at det må en viss kraft til for å danne denne typen fuktighet. Disse forholdene oppstår imidlertid ikke ved alle store fosser, noe som skyldes forhold knyttet til fossens nedslagsområde og topografien rundt fossefallet. Det er utfordrende å estimere forekomstareal og totalareal for typen. Mange gamle avgrensninger av fossesprutsoner inneholder mye annen natur enn fosse-eng, særlig nakent berg og skogsmark og kalkinnhold er sjelden angitt. Siden kombinasjonen større fossefall og kalkrik berggrunn er antatt å være uvanlig har vi gjort en overlagsanalyse i GIS og talt opp sannsynlig antall lokaliteter. Siden vi har dårlig data på faktisk kalkinnhold for lokaliteten er også dette en upresis øvelse. Vi antar at denne vurderingsenheten forekommer i 18 forekomstruter. 

• Bakkestuen, V., Dervo, B.K., Erikstad, L., Velle, G. & Mjelde, M. 2025. Modellering av limniske naturtyper og metode for beregning av påvirkning i ferskvann og brakkvann. NINA Rapport 2595. Norsk institutt for naturforskning. ISBN: 978-82-426-5413-7.
• Odland, A., Birks, H. H., Botnen, A., Tønsberg, T. and Vevle, O. 1991. Vegetation change in the spray zone of a waterfall following river regulation in Aurland, Western Norway. - Regul. Rivers Resour. Mgmt 6: 147-162.
• Bratli, H., Halvorsen, R., Høitomt, T., Ihlen, P.G. & Brynjulvsrud, J.G. 2021. Utvikling av kunnskapsgrunnlaget for beskrivelse av fossesprutsoner i Natur i Norge (NiN). NHM Rapport 99, 1-142. https://www.nhm.uio.no/forskning/ressurser/publikasjoner/nhm-rapporter/nhm-rapport-099-2021.pdf
• Hanssen-Bauer, I., Førland, E.J., Haddeland, I., Hisdal, H., Mayer, S., Nesje, A., Nilsen, J.E.Ø., Sandven, S., Sandø, A.B., Sorteberg, A. & Ådlandsvik, B. red. (2015). Klima i Norge 2100. Kunnskapsgrunlag for klimatilpasning oppdatert i 2015. Norsk klimaservicesenter. Rapport 2/2015.
• NVE. 2005. Norges høyeste fosser. https://web.archive.org/web/20051124090229/http://nve.no/modules/module_109/publisher_view_product.asp?iEntityId=4926
• Ihlen, P. G. & Eilertsen, L. (2012). Framlegg til faggrunnlag for fossesprøytsoner i Norge. Rådgivende Biologer AS, rapport 1557: 1-60.