- Rødlista for naturtyper 2025 >
- Moderat kalkrike og humøse store grunne innsjø-vannmassesystemer uten fisk
-
Rødlista for naturtyper 2025 keyboard_arrow_right
- Har du utfyllende kunnskap om naturtyper? keyboard_arrow_right
- Hvilke naturtyper blir vurdert, og hvorfor? keyboard_arrow_right
- Hvem utfører vurderingene? keyboard_arrow_right
- Vurderingsområder keyboard_arrow_right
- Hvordan har vi gjennomført rødlistevurderingene? keyboard_arrow_right
- Oversettelse mellom NiN-versjoner keyboard_arrow_right
- Vurdering av naturtyper i ferskvann keyboard_arrow_right
- Slik gir du innspill på foreløpige vurderinger keyboard_arrow_right
Moderat kalkrike og humøse store grunne innsjø-vannmassesystemer uten fisk Ikke lagdelte, fullsirkulerende, naturlig fisketomme innsjø-vannmassesystemer (Limniske vannmassesystemer)
Gi innspill til vurderingen nederst på siden
Utført av ekspertkomité for Ferskvann
sist endret: torsdag 17. april 2025 15:17
Endelig kategori og kriterium: LC
Naturtypen er vurdert til uten risiko LC for Norsk rødliste for naturtyper 2025.
-
NEikke vurdert
-
LCuten risiko
-
DDdatamangel
-
NTnær truet
-
VUsårbar
-
ENsterkt truet
-
CRkritisk truet
-
COgått tapt
Beskrivelse av naturtypen
NA-FA02-11 Moderat kalkrik (KA_efg) og humøse (HU_bcy) stor grunne innsjø-vannmassesystemer (HY_B) uten fisk, hvor det om sommeren ikke etablerer seg en temperatursjiktning med et temperert vannlag øverst og et kaldere lag under. Dette betyr at vannet i utgangspunktet vil sirkulere i hele den isfrie perioden av året.
Oppsummering
Datagrunnlaget for vannmasser er modellert kalkinnhold (< 4 mg, 4- 20 mg og > 20 mg Ca/l) i stillestående vann fra N5-kartene større enn 250 m2, fordelt på biogeografiske soner (Bakkestuen m.fl. 2025). Disse modelleringene er vurdert opp mot forekomst av fisk i Artskart. For alle innsjøene er det beregnet en arealbruksindeks som oppsummerer fysiske påvirkninger (Erikstad m.fl. 2023). For de limniske vurderingsenhetene for innsjøbunn er arealbruksindeksen for kartleggingsenhetene i hver innsjø vektet mot areal og summert til en samlet påvirkning. Arealer med arealbruksindeks mindre eller lik 2 er antatt å være upåvirket, mens arealer med arealbruksindeks større enn 2 er påvirket. Påvirkede arealer er grunnlaget for å beregne andel forringet areal. Graden av forringelse beregnes fra den summerte arealbruksindeksen for vurderingsenhetene i en innsjø, delt på maksimal skår for arealbruksindeksen (som er 13).
Vurderingsenheten NA-FA02-11 Moderat kalkrike og humøse store grunne innsjø-vannmassesystemer uten fisk er noe påvirket av fiskeutsettinger (tap av lokaliteter) og eutrofiering. Det er imidlertid ikke sannsynlig at omfanget av negativ påvirkning er så omfattende at det vil nå terskelverdi for NT. Se Bakkestuen m.fl. 2025 for beregninger av andel og grad av forringelse på vannmasser i ferskvann. Til denne vurderingsenheten hører innsjøer fra 500 m2 til 5 000 m2 (SM_ef). Moderat kalkrike og humøse store grunne innsjø-vannmassesystemer uten fisk er direkte vurdert til å være uten risiko for å gå tapt, og derfor plassert i kategorien LC.
Store grunne innsjøer uten fisk burde egentlig også omfattet innsjøer som er over 5 000 m2 (SM_cde). Innsjøer uten fisk i disse størrelseskategorien finnes (Hesthagen og Østborg 2002, 2004, Berger m.fl. 1999). Disse er relativt sjeldne og truet pga. fiskeutsettinger. Spesielt de svært kalkrike innsjøene i boreonemoral og sørboreal sone er negativt påvirket. Denne kategorien innsjøer ville med stor sannsynlighet blitt rødlistet som NT eller VU.
Påvirkningsfaktorer
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen
Påvirkningsfaktor | Tidspunkt | Omfang | Alvorlighetsgrad |
---|---|---|---|
Forurensing > I vann > Næringssalter og organiske næringstoffer | Pågående | En ubetydelig del av arealet påvirkes | <20% forringelse av tilstand |
Fremmede arter > Predatorer | Pågående | En ubetydelig del av arealet påvirkes | <20% forringelse av tilstand |
De to viktigste påvirkningsfaktorene for moderat kalkrike fisketomme innsjøer er eutrofiering og fiskeutsettinger. Infrastrukturindeksen som er brukt i våre beregninger tar i begrenset grad hensyn til eutrofiering. Andel forringet areal for eutrofiering er derfor ekspertvurdert.
Vurderingskriteriene
- Utslagsgivende kriterier Alle kriterier
-
A - Reduksjon i totalarealet
Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode
A1 Reduksjon siste 50 år NE A2a Reduksjon kommende 50 år NE A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid) NE Konklusjon NE -
B - Begrenset geografisk utbredelse
Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.
B1 Utbredelsesareal NE B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet B1c Antall lokaliteter/trusler Konklusjon NE B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter NE B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet B2c Antall lokaliteter/trusler Konklusjon NE B3 Trusseldefinerte lokaliteter Konklusjon NE -
C - Abiotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.
C1 Andel av totalareal forringet siste 50 år < 20 % C1 Grad av abiotisk forringelse siste 50 år < 20 % Konklusjon LC C2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år < 20 % C2a Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år < 20 % Konklusjon LC C2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) < 20 % C2b Grad av abiotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) < 20 % Konklusjon LC -
D - Biotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en biotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.
D1 Andel av totalareal forringet siste 50 år NE D1 Grad av biotisk forringelse siste 50 år NE Konklusjon NE D2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år NE D2a Grad av biotisk forringelse kommende 50 år NE Konklusjon NE D2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE D2b Grad av biotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE Konklusjon NE -
E - Kvantitativ risikoanalyse
Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt
E Kvantitativ risikoanalyse NE
Naturtypens areal
Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal
Kjent areal km² | Mørketall | Beregnet areal km² (kjent * mørketall) | |
---|---|---|---|
Totalareal | |||
Utbredelsesareal | |||
Antall forekomster |
Vurderingsenheten er relativt vanlig og forekommer i områder med skog og myr, og med moderat kalkrik berggrunn som fyllitt, gabbro, amfibolitt, leirskifer, grønnstein eller grønnskifer tilhørende løsmasser i nedbørfeltet. Presis arealstatistikk for vurderingsenhetene er ikke tilgjengelig. Det samlede arealet for moderat kalkrike (4-20 mg Ca/l) innsjøer større enn 0,0025 kvkm, som ikke er sterkt endret, er beregnet til 2 802 kvkm. Arealstatistikken på et overordnet nivå er tilstrekkelig for å vurdere andel areal som er forringet og graden av forringelse (Bakkestuen m.fl. 2025).
Regioner og havområder
Region | Forekomst |
---|---|
Østfold | x |
Oslo og Akershus | x |
Hedmark | x |
Oppland | x |
Buskerud | x |
Vestfold | x |
Telemark | x |
Aust-Agder | x |
Vest-Agder | x |
Rogaland | x |
Hordaland | x |
Sogn og Fjordane | x |
Møre og Romsdal | x |
Sør-Trøndelag | x |
Nord-Trøndelag | x |
Nordland | x |
Troms | x |
Finnmark | x |
Svalbard landområder | |
Skagerrak | |
Nordsjøen | |
Norskehavet | |
Jan Mayen med kystnære øyer | |
Barentshavet | |
Grønlandshavet | |
Svalbard kystområder | |
Polhavet |
Referanser
- Bakkestuen, V., Dervo, B.K., Erikstad, L., Velle, G. & Mjelde, M. 2025. Modellering av limniske naturtyper og metode for beregning av påvirkning i ferskvann og brakkvann. NINA Rapport 2595. Norsk institutt for naturforskning. ISBN: 978-82-426-5413-7.
- Berger, H.M, Hesthagen, T. & Rikstad, A. (1999). Utbredelse og status for ferskvannsfisk i innsjøer i Nord-Trøndelag. NINA Oppdragsmelding 601. 22 s.
- Hesthagen,T. & Østborg, G. (2004). Utbredelse av ferskvannfisk, naturlige fiskesamfunn og fisketomme vatn i Troms og Finnmark. NINA Oppdragsmelding. 805: 1-30.
- Erikstad, L., Simensen, T., Bakkestuen, V., & Halvorsen, R. (2023). Index Measuring Land Use Intensity—A Gradient-Based Approach. Geomatics, 3(1), 188-204.
- Hesthagen, T. & Østborg, G. (2002). Kartlegging av innsjøer med naturlige fiskesamfunn og fisketomme lokalitetetr på Sørlandet, Vestlandet og Trøndelag. NINA Oppdragsmelding 724: 48.
Sitering
Dervo, B., Mjelde, M. og Velle, G. (alfabetisk) (2025). Ferskvann. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken, Trondheim. (2025). Moderat kalkrike og humøse store grunne innsjø-vannmassesystemer uten fisk https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/1244. Nedlastet 12.05.2025
Tilbakemelding på vurderingen
Registrer navn og e-postadresse for å få tilsendt en gyldig lenke for å sende tilbakemelding.
FA02-11