Rik fosseyr-eng

Beskrivelse av naturtypen

Fosse-eng finnes i fossesprutsonen fra større fosser og fossestryk. Her dannes naturlig åpen engpreget vegetasjon, særlig i nedre del av fossen, mellom fosseberg helt inntil og skog eller fjellhei og andre åpne fastmarkstyper lengre unna fossen. Skog etableres ikke, først og fremst fordi vedplanter ikke tåler innfrysing i is om vinteren med påfølgende frostskader. Fosse-eng karakteriseres av konstant fuktig mikroklima, sterkest i flomperioder, og tørrere i perioder med lavere vannføring. Mange arter tåler også tørrere perioder. Tilførsel av fossesprut er avhengig av vannføring og fallhøyde i fossen, og fossespruten modereres også av terrenget omkring fossen. Om sommeren er det kjøligere i fosse-eng enn i tilgrensende områder lengre fra fossen på grunn av fossespruten, om vinteren mildere inntil fossen eventuelt fryser til med is. Artene i fosse-eng må tåle å fryse inn i is om vinteren. Rik yrpreget fosse-eng omfatter fosse-eng med sterkest vannsprutintensitet, det vil si nærmest fossen. Naturtypen forekommer også langs elvestryk. Typen forekommer på kalkrik mark, og kalkkrevende arter dominerer.

Naturtypen har en nokså vid utbredelse i Norge, men den forekommer spredt, bare i kalkområder og med små arealer på hvert sted. Fosse-eng med fosseyrpreg finnes i hovedsak ved større og mindre fossefall. Ved store fossefall med velutviklede fossesprutsoner med tydelig sonering omfatter denne naturtypen arealene med fosse-eng nærmest fossen. Typen kan også forekomme ved bratte elvestryk langs elver av en viss størrelse. Vasskraftutbygging er viktigste påvirkningsfaktor og en stor andel av utbyggingen som har påvirket de store fossene våre er gjort innenfor eller rett utenfor vurderingsperioden. I tillegg påvirker de pågående klimaendringene fosse-enger på flere måter. Sammenhengene her er noe usikre, men effekten er forventet å øke inn i tidsvindu framtid (frem mot år 2075). 

A. Reduksjon i totalarealet

Vi antar at at flere fosse-enger eller deler av fosse-enger har gått tapt som følge av vannkraftutbygging. Dette er prosesser som tar litt tid, slik at utbygginger gjort i tiårene før 1975 også er relevante. Vi antar et arealtap på >20 % i alle tidsvinduer der vannkrafturbygging har vært og er viktigst nå, mens klimaendringer trolig vil bli gradvis viktigere framover. Det må også tas hensyn til at myndighetene har gjort det lettere å bygge ut vernede vassdrag, noe man ikke kan utelukke at vil påvirke lokaliteter med fosse-eng i fremtiden. Et arealtap på >20 % tilsvarer kategori NT – nær truet. 

B. Begrenset geografisk utbredelse

Utbredelsesområdet omfatter store deler av Norge, noe som utgjør et areal som er langt over terkselverdi for NT etter kriterium B1. Forekomstarealet (B2) er mer relevant å vurdere, men vi antar at også dette tallet er en del høyere enn terskelverdi for NT. 

C. Abiotisk forringelse

Vi antar at abiotisk påvirkning er mest relevant for denne naturtypen, og samler derfor all forringelse under C-kriteret. Både vannkraftutbygging og klimaendringer har ført til og vil fortsatt kunne føre til tap av fosse-engareal. På veien ditt blir arealene gradvis forringet helt til vi ikke lenger kan definere et areal som fosse-eng. I tillegg vil man også kunne se ulik grad av forringelse som ikke nødvendigvis fører til arealtap. Dette skyldes at miljøforholdene fortsatt er av en art som hindrer uttørking eller gjengroing av trevekster. Det er en vanskelig øvelse å vurdere forringelse av fosse-enger, siden både grad av regulering og ulike topogafiske forhold gjør at ingen lokaliteter er utsatt for samme scenario. Vi har allerede antatt et arealtap på drøyt 20 % under A-kriteriet. Ved å inkludere dette i vurderingen av forringelse antar vi at 30–50 % av arealet med fosse-eng har blitt påvirket i tidsvindu fortid. Samme antakelse gjelder for pågående tidsvindu. Forringelsen er antatt å være >80 % for disse arealene i begge tidsvinduene. Dette gir kategori VU – sårbar etter kriteriene C1 og C2b. 

D. Biotisk forringelse

Vi antar at biotisk påvirkning er mindre aktuelt enn abiotisk for denne vurderingen, og samler derfor all forringelse under C-kriteriet. 

Rik yrpreget fosse-eng vurders som sårbar – VU. 

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

• Klimatiske endringer

  Omfang

  Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%)

  Alvorlighetsgrad

  <20% forringelse av tilstand

  Tidsrom

  Pågående

• Menneskelig forstyrrelse

  • Rekreasjon/turisme

    Omfang

    En ubetydelig del av arealet påvirkes

    Alvorlighetsgrad

    >80% forringelse av tilstand

    Tidsrom

    Pågående

• Påvirkning på habitat

  • Habitatpåvirkning i limnisk miljø

    • Oppdemming/vannstandsregulering/overføring av vassdrag

      Omfang

      Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

      Alvorlighetsgrad

      30-50% forringelse av tilstand

      Tidsrom

      Pågående

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Naturtypen finnes i regioner med kalkrik berggrunn, kombinert med mye topografisk variasjon og store høydeforskjeller. Indre fjordstrøk på Vestlandet og i Nordland peker seg ut topografisk, men andelen kalkrik berggrunn er lav i store deler av disse regionene. Vi kjenner til noen større fossefall med betydelig innslag av kalkrike forhold i Hardanger, i indre Sogn og i Rana, og naturtypen finnes også mange andre steder i regioner med kalkrik grunn der litt større vassdrag danner fosser eller bratte elvestryk. Fosse-eng med fosseyrpreg forekommer primært ved større fossefall, men forekommer også med mindre arealer langs bratte elvestryk. Typen forekommer imidlertid ikke ved alle fossefall, da topografien av og til sørger for at det ikke er jorddekt mark ved fossens nedslagsområde, eksempelvis i trange kløftemiljøer. I noen tilfeller dannes det av mikrotopografiske grunner i nedslagssonen lite fosseyr, selv ved ganske store fossefall. Det er utfordrende å estimere forekomstareal og totalareal for typen, men vi antar at forekomstarealet er så stort at vi kommer over terskelverdi (55 lokaliteter) for NT. Arealtallene har derfor uansett ikke betydning for rødlistevurderingen.

Naturtypen har kjent forekomst i Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nordland, Troms, Finnmark og Nord-Trøndelag.

• Odland, A., Birks, H. H., Botnen, A., Tønsberg, T. and Vevle, O. 1991. Vegetation change in the spray zone of a waterfall following river regulation in Aurland, Western Norway. - Regul. Rivers Resour. Mgmt 6: 147-162.
• Bratli, H., Halvorsen, R., Høitomt, T., Ihlen, P.G. & Brynjulvsrud, J.G. 2021. Utvikling av kunnskapsgrunnlaget for beskrivelse av fossesprutsoner i Natur i Norge (NiN). NHM Rapport 99, 1-142. https://www.nhm.uio.no/forskning/ressurser/publikasjoner/nhm-rapporter/nhm-rapport-099-2021.pdf
• Hanssen-Bauer, I., Førland, E.J., Haddeland, I., Hisdal, H., Mayer, S., Nesje, A., Nilsen, J.E.Ø., Sandven, S., Sandø, A.B., Sorteberg, A. & Ådlandsvik, B. red. (2015). Klima i Norge 2100. Kunnskapsgrunlag for klimatilpasning oppdatert i 2015. Norsk klimaservicesenter. Rapport 2/2015.
• Bakkestuen, V., Dervo, B.K., Erikstad, L., Gregersen, F., Mjelde, M., Pettersen, R., Schartau, A.K. & Velle, G. 2025. Modellering av limniske naturtyper og metode for beregning av påvirkning i ferskvann og brakkvann. NINA Rapport 2595. Norsk institutt for naturforskning. ISBN: 978-82-426-5413-7.
• NVE. 2005. Norges høyeste fosser. https://web.archive.org/web/20051124090229/http://nve.no/modules/module_109/publisher_view_product.asp?iEntityId=4926
• Ihlen, P. G. & Eilertsen, L. (2012). Framlegg til faggrunnlag for fossesprøytsoner i Norge. Rådgivende Biologer AS, rapport 1557: 1-60.