Noe kalkfattige og humøse lagdelte vannmasser med hvitfisk

NiN-kode FB01-10 Les mer om naturtypen

Noe kalkfattige og humøse lagdelte innsjø-vannmassesystemer med middels komplekst fiskesamfunn (Limniske vannmassesystemer)

Gjelder Fastlands-Norge med havområder

Endelig kategori og kriterium: LC
Naturtypen er vurdert til uten risiko LC for Norsk rødliste for naturtyper 2025.

Kategorier og kriterier for vurderingen
  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt

Utført av ekspertkomité for Ferskvann
sist endret: tirsdag 30. september 2025 18:32

Beskrivelse av naturtypen

NA-FB01-10 Noe kalkfattige (KA_cd) og humøse (HU_bcy) lagdelte innsjø-vannmassesystemer (HY_A) med middels komplekst fiskesamfunn (FS_B) av hovedsakelig ørret og røye, sammen med sik, lagesild og eller krøkle. Om sommeren etablerer det seg en temperatursjiktning med et temperert vannlag øverst og et kaldere lag under. 

Oppsummering

Datagrunnlaget for vannmasser er modellert kalkinnhold (< 4 mg, 4- 20 mg og > 20 mg Ca/l) i stillestående vann fra N5-kartene større enn 250 m2, fordelt på biogeografiske soner (Bakkestuen m.fl. 2025). Disse modelleringene er vurdert opp mot forekomst av fisk i Artskart. For alle innsjøene er det beregnet en arealbruksindeks som oppsummerer fysiske påvirkninger (Erikstad m.fl. 2023). For de limniske naturtypene for innsjøbunn er arealbruksindeksen for kartleggingsenhetene i hver innsjø vektet mot areal og summert til en samlet påvirkning. Arealer med arealbruksindeks mindre eller lik 2 er antatt å være upåvirket, mens arealer med arealbruksindeks større enn 2 er påvirket. Påvirkede arealer er grunnlaget for å beregne andel forringet areal. Graden av forringelse beregnes fra den summerte arealbruksindeksen for naturtypene i en innsjø, delt på maksimal skår for arealbruksindeksen (som er 13).

Naturtypen NA-FB01-10 Noe kalkfattige og humøse lagdelte innsjø-vannmassesystemer med middels komplekst fiskesamfunn er noe påvirket av eutrofiering og vassdragsreguleringer. Siden sik ofte er satt ut for mer enn 25 år siden (Sandlund m.fl. 2013), regnes innsjøer med denne naturtypen i NiN-sammenheng som naturlige. Det er ikke sannsynlig at omfanget av negativ påvirkning er så omfattende at det vil nå terskelverdi for NT. Se Bakkestuen m.fl. 2025 for beregninger av andel og grad av forringelse på vannmasser i ferskvann. Svært kalkfattige og klare lagdelte innsjø-vannmassesystemer med enkelt er direkte vurdert til å være uten risiko for å gå tapt, og derfor plassert i kategorien LC.

Påvirkningsfaktorer

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

  • Påvirkning på habitat

    • Habitatpåvirkning i limnisk miljø

      • Oppdemming/vannstandsregulering/overføring av vassdrag

        Omfang
        Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

        Alvorlighetsgrad
        <20% forringelse av tilstand

        Tidsrom
        Pågående

  • Forurensing

    • I vann

      • Næringssalter og organiske næringstoffer

        Omfang
        Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

        Alvorlighetsgrad
        <20% forringelse av tilstand

        Tidsrom
        Pågående

De to viktigste påvirkningsfaktorene for kalkfattige innsjøer er vassdragsregulering, som omfatter 26 % av innsjøarealet i Norge (sterkt endrede vurderingsenheter ikke inkludert) og eutrofiering. Infrastrukturindeksen som er brukt i våre beregninger tar i begrenset grad hensyn til eutrofiering. Andel forringet areal for eutrofiering er derfor ekspertvurdert.

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier

    Kriteriet som gir høyeste risikokategori blir utslagsgivende for naturtypen

    Alle kriterier
  • arrow_drop_down arrow_right A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    • arrow_drop_down arrow_right A1 Reduksjon siste 50 år

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right A2a Reduksjon kommende 50 år

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for A-kriteriet

      NE ikke vurdert

  • arrow_drop_down arrow_right B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    • arrow_drop_down arrow_right B1 Utbredelsesareal

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B1-kriteriet

        NE ikke vurdert

    • arrow_drop_down arrow_right B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B2-kriteriet

        NE ikke vurdert

    • arrow_drop_down arrow_right B3 Trusseldefinerte lokaliteter
      • VU
        sårbar < 5 lokaliteter
      • NT
        nær truet < 10 lokaliteter
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B3-kriteriet

        NE ikke vurdert

  • arrow_drop_down arrow_right C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    • arrow_drop_down arrow_right C1 Abiotisk forringelse siste 50 år
        • LC
          uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right C2a Abiotisk forringelse kommende 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right C2b Abiotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert
  • arrow_drop_down arrow_right D - Biotisk forringelse
    • arrow_drop_down arrow_right D1 Biotisk forringelse siste 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2a Biotisk forringelse kommende 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2b Biotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Kjent areal (km²)/kjente forekomster Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal
Utbredelsesareal
Antall forekomstruter

Vurderingsenheten er relativt vanlig og forekommer over hele landet i områder med skog og myr, og kalkfattig berggrunn som kvartsitt, gneis eller granitt med tilhørende løsmasser i nedbørfeltet. Presis arealstatistikk for vurderingsenhetene er ikke tilgjengelig. Det samlede arealet for kalkfattige (< 4 mg Ca/l) innsjøer større enn 0,0025 kvkm, som ikke er sterkt endret, er beregnet til 11 222 kvkm. Arealstatistikken på et overordnet nivå er tilstrekkelig for å vurdere andel areal som er forringet og graden av forringelse (Bakkestuen m.fl. 2025).

Regioner og havområder

Naturtypen har kjent forekomst i Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Sør-Trøndelag, Troms, Finnmark og Nord-Trøndelag.

Referanser

  • Sandlund, O.T., Hesthagen, T. & Brabrand, Å. (2013a). Coregonid introductions in Norway: well-intended and successful, but destructive. Advanc. Limnol. 64: 345-362. Advanc. Limnol. 64: 345-362.
  • Bakkestuen, V., Dervo, B.K., Erikstad, L., Gregersen, F., Mjelde, M., Pettersen, R., Schartau, A.K. & Velle, G. 2025. Modellering av limniske naturtyper og metode for beregning av påvirkning i ferskvann og brakkvann. NINA Rapport 2595. Norsk institutt for naturforskning. ISBN: 978-82-426-5413-7.
  • Erikstad, L., Simensen, T., Bakkestuen, V., & Halvorsen, R. (2023). Index Measuring Land Use Intensity—A Gradient-Based Approach. Geomatics, 3(1), 188-204.

Sitering

Dervo, B., Mjelde, M. og Velle, G. (26.11.2025). Ferskvann: Vurdering av Noe kalkfattige og humøse lagdelte innsjø-vannmassesystemer med middels komplekst fiskesamfunn. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken. https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/1260. Nedlastet 20.12.2025

Utvikling

Denne naturtypen har ikke vært vurdert tidligere.