- Rødlista for naturtyper 2025 >
- Svært kalkrike grunne innsjø-vannmassesystemer med middels komplekst fiskesamfunn
-
Rødlista for naturtyper 2025 keyboard_arrow_right
- Har du utfyllende kunnskap om naturtyper? keyboard_arrow_right
- Hvilke naturtyper blir vurdert, og hvorfor? keyboard_arrow_right
- Hvem utfører vurderingene? keyboard_arrow_right
- Vurderingsområder keyboard_arrow_right
- Hvordan har vi gjennomført rødlistevurderingene? keyboard_arrow_right
- Oversettelse mellom NiN-versjoner keyboard_arrow_right
- Vurdering av naturtyper i ferskvann keyboard_arrow_right
- Slik gir du innspill på foreløpige vurderinger keyboard_arrow_right
Svært kalkrike grunne innsjø-vannmassesystemer med middels komplekst fiskesamfunn Ikke lagdelte innsjø-vannmassesystemer (Limniske vannmassesystemer)
Gi innspill til vurderingen nederst på siden
Utført av ekspertkomité for Ferskvann
sist endret: torsdag 17. april 2025 15:19
Endelig kategori og kriterium: NT C1
Naturtypen er vurdert til nær truet NT for Norsk rødliste for naturtyper 2025.
Kategorien kommer av abiotisk forringelse.
-
NEikke vurdert
-
LCuten risiko
-
DDdatamangel
-
NTnær truet
-
VUsårbar
-
ENsterkt truet
-
CRkritisk truet
-
COgått tapt
Beskrivelse av naturtypen
NA-FB02-12 Svært kalkrike (KA_efg) grunne innsjø-vannmassesystemer (HY_B) med middels komplekst fiskesamfunn (FS_B) av hovedsakelig ørret og røye, sammen med sik, lagesild og eller krøkle. Om sommeren etablerer det seg ikke en temperatursjiktning med et temperert vannlag øverst og et kaldere lag under. Dette betyr at vannet i utgangspunktet vil sirkulere i hele den isfrie perioden av året.
Vurderingsenheten forekommer i kalksjøer som er en utvalgt naturtype.
Oppsummering
Datagrunnlaget for vannmasser er modellert kalkinnhold (< 4 mg, 4- 20 mg og > 20 mg Ca/l) i stillestående vann fra N5-kartene større enn 250 m2, fordelt på biogeografiske soner (Bakkestuen m.fl. 2025). Disse modelleringene er vurdert opp mot forekomst av fisk i Artskart. For alle innsjøene er det beregnet en arealbruksindeks som oppsummerer fysiske påvirkninger (Erikstad m.fl. 2023). For de limniske vurderingsenhetene for innsjøbunn er arealbruksindeksen for kartleggingsenhetene i hver innsjø vektet mot areal og summert til en samlet påvirkning. Arealer med arealbruksindeks mindre eller lik 2 er antatt å være upåvirket, mens arealer med arealbruksindeks større enn 2 er påvirket. Påvirkede arealer er grunnlaget for å beregne andel forringet areal. Graden av forringelse beregnes fra den summerte arealbruksindeksen for vurderingsenhetene i en innsjø, delt på maksimal skår for arealbruksindeksen (som er 13).
Vurderingsenheten er kun kjent fra to svært kalkrike innsjøer på Hadeland; Velotjernet (0,07 km2) og Orentjernet (0,14 km2). Totalarealet er på kun 0,21 km2 og utbredelsesarealet på 0,40 km2. Dette ville i utgangspunktet gi rødlsitekategorien CR. Siken som finnes i disse to vannene er satt ut, men for mer enn 25 år siden. Da er det i utgangspunktet etablert et nytt stabilt økosystem. Lokalitetene ligger i et kulturlandskap og er påvirket av eutrofiering. Fordi vurderingsenheten for disse vannmassene er meneskesapt, er det valgt å bruke C-kriteriet og ikke A-kriteriet. Det er påvirkningen pga. eutrofieringen som er brukt som grunnlag for å vurdere andel påvirket areal og graden av forringelse. Det gir rødlistekategorien NT.
Påvirkningsfaktorer
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen
Påvirkningsfaktor | Tidspunkt | Omfang | Alvorlighetsgrad |
---|---|---|---|
Forurensing > I vann > Næringssalter og organiske næringstoffer | Pågående | Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%) | 20-30% forringelse av tilstand |
Eutrofiering er viktigste påvrikning.
Vurderingskriteriene
- Utslagsgivende kriterier Alle kriterier
-
A - Reduksjon i totalarealet
Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode
A1 Reduksjon siste 50 år NE A2a Reduksjon kommende 50 år NE A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid) NE Konklusjon NE -
B - Begrenset geografisk utbredelse
Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.
B1 Utbredelsesareal NE B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet B1c Antall lokaliteter/trusler Konklusjon NE B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter NE B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet B2c Antall lokaliteter/trusler Konklusjon NE B3 Trusseldefinerte lokaliteter Konklusjon NE -
C - Abiotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.
C1 Andel av totalareal forringet siste 50 år ≥ 80 % C1 Grad av abiotisk forringelse siste 50 år ≥ 20 % Konklusjon NT C2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år NE C2a Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år NE Konklusjon NE C2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE C2b Grad av abiotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE Konklusjon NE -
D - Biotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en biotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.
D1 Andel av totalareal forringet siste 50 år NE D1 Grad av biotisk forringelse siste 50 år NE Konklusjon NE D2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år NE D2a Grad av biotisk forringelse kommende 50 år NE Konklusjon NE D2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE D2b Grad av biotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE Konklusjon NE -
E - Kvantitativ risikoanalyse
Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt
E Kvantitativ risikoanalyse NE
Naturtypens areal
Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal
Kjent areal km² | Mørketall | Beregnet areal km² (kjent * mørketall) | |
---|---|---|---|
Totalareal | 0,21 | 2 | 0,42 |
Utbredelsesareal | 0,4 | 2 | 0,8 |
Antall forekomster | 2 | 2 | 4 |
Vurderingsenheten er kun kjent fra to nabovann på Hadeland; Velotjernet (0,07 km2) og Orentjernet (0,14 km2). Siken i disse to vannene er satt ut. Det er mulig at det kan forekomme flere vann med sik i områder med svært kalkrik berggrunn som dolomitt, marmor, kalkstein eller kalkrik skifer tilhørende løsmasser i nedbørfeltet. Løsmasser med skjellsand kan også gi opphav til denne vurderingsenhetene.
Regioner og havområder
Region | Forekomst |
---|---|
Østfold | |
Oslo og Akershus | |
Hedmark | |
Oppland | x |
Buskerud | |
Vestfold | |
Telemark | |
Aust-Agder | |
Vest-Agder | |
Rogaland | |
Hordaland | |
Sogn og Fjordane | |
Møre og Romsdal | |
Sør-Trøndelag | |
Nord-Trøndelag | |
Nordland | |
Troms | |
Finnmark | |
Svalbard landområder | |
Skagerrak | |
Nordsjøen | |
Norskehavet | |
Jan Mayen med kystnære øyer | |
Barentshavet | |
Grønlandshavet | |
Svalbard kystområder | |
Polhavet |
Referanser
- Bakkestuen, V., Dervo, B.K., Erikstad, L., Velle, G. & Mjelde, M. 2025. Modellering av limniske naturtyper og metode for beregning av påvirkning i ferskvann og brakkvann. NINA Rapport 2595. Norsk institutt for naturforskning. ISBN: 978-82-426-5413-7.
- Erikstad, L., Simensen, T., Bakkestuen, V., & Halvorsen, R. (2023). Index Measuring Land Use Intensity—A Gradient-Based Approach. Geomatics, 3(1), 188-204.
Sitering
Dervo, B., Mjelde, M. og Velle, G. (alfabetisk) (2025). Ferskvann. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken, Trondheim. (2025). Svært kalkrike grunne innsjø-vannmassesystemer med middels komplekst fiskesamfunn https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/1280. Nedlastet 15.05.2025
Tilbakemelding på vurderingen
Registrer navn og e-postadresse for å få tilsendt en gyldig lenke for å sende tilbakemelding.
FB02-12