Svært kalkrike grunne vannmasser med karpefisk

NiN-kode FB02-18 Les mer om naturtypen

Svært kalkrike grunne innsjø-vannmassesystemer med komplekst fiskesamfunn (Limniske vannmassesystemer)

Gjelder Fastlands-Norge med havområder

Endelig kategori og kriterium: NT C1
Naturtypen er vurdert til nær truet NT for Norsk rødliste for naturtyper 2025.
Kategorien kommer av abiotisk forringelse.

Kategorier og kriterier for vurderingen
  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt

Utført av ekspertkomité for Ferskvann
sist endret: tirsdag 11. november 2025 09:21

Beskrivelse av naturtypen

NA-FB02-18 Svært kalkrike (KA_hi) grunne innsjø-vannmassesystemer (HY_B) med komplekst fiskesamfunn (FS_CD) med ørret, røye, sik, lagesild og eller krøkle, og med ulike karpefiskarter. Om sommeren etablerer det seg ikke en temperatursjiktning med et temperert vannlag øverst og et kaldere lag under. Dette betyr at vannet i utgangspunktet vil sirkulere i hele den isfrie perioden av året.

Naturtypen forekommer i kalksjøer, som er en utvalgt naturtype.

Oppsummering

Datagrunnlaget for vannmasser er modellert kalkinnhold (< 4 mg, 4–20 mg og > 20 mg Ca/l) i stillestående vann fra N5-kartene større enn 250 m², fordelt på biogeografiske soner (Bakkestuen m.fl. 2025). Typen kan være en utvalgt naturtype. Disse modelleringene er vurdert opp mot forekomst av fisk i Artskart. For alle innsjøene er det beregnet en arealbruksindeks som oppsummerer fysiske påvirkninger (Erikstad m.fl. 2023). For innsjøbunn er arealbruksindeksen for naturtypene i hver innsjø vektet mot areal og summert til en samlet påvirkning. Arealer med arealbruksindeks mindre enn eller lik 2 er antatt å være upåvirket, mens arealer med arealbruksindeks større enn 2 er påvirket. Påvirkede arealer er grunnlaget for å beregne andel forringet areal. Graden av forringelse beregnes fra den summerte arealbruksindeksen for naturtypene i en innsjø, delt på maksimal skår for arealbruksindeksen (som er 13).

Svært kalkrike grunne vannmasser med karpefisk er noe påvirket av eutrofiering og regulering. I mange av disse lokalitetene er karpefiskarter satt ut for mer enn 25 år siden (Hesthagen og Sandlund 2012). Derfor vil eventuelle grunne innsjøer med denne naturtypen i NiN-sammenheng regnes som naturlige. Vurderingen er gjort for C-kriteriet, og datagrunnlaget baserer seg på modelleringer med ekspertvurdering om innsjøen er grunn med utgangspunkt i størrelse, forventet dybde og terrengform. Andel forringet areal baserer seg på arealstatstikk med et anslag på hvilke som er grunne. Andel forringet areal er beregnet til ≥ 50 %, og graden av forringelse til ≥ 30 %. Se Bakkestuen m.fl. (2025) for beregninger av andel og grad av forringelse på vannmasser i ferskvann. Svært kalkrike grunne vannmasser med karpefisk er vurdert til NT.

Påvirkningsfaktorer

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

  • Forurensing

    • I vann

      • Næringssalter og organiske næringstoffer

        Omfang
        Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%)

        Alvorlighetsgrad
        20-30% forringelse av tilstand

        Tidsrom
        Pågående

Eutrofiering er viktigste påvirkning.

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier

    Kriteriet som gir høyeste risikokategori blir utslagsgivende for naturtypen

    Alle kriterier
  • arrow_drop_down arrow_right A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    • arrow_drop_down arrow_right A1 Reduksjon siste 50 år

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right A2a Reduksjon kommende 50 år

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for A-kriteriet

      NE ikke vurdert

  • arrow_drop_down arrow_right B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    • arrow_drop_down arrow_right B1 Utbredelsesareal

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B1-kriteriet

        NE ikke vurdert

    • arrow_drop_down arrow_right B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B2-kriteriet

        NE ikke vurdert

    • arrow_drop_down arrow_right B3 Trusseldefinerte lokaliteter
      • VU
        sårbar < 5 lokaliteter
      • NT
        nær truet < 10 lokaliteter
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B3-kriteriet

        NE ikke vurdert

  • arrow_drop_down arrow_right C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    • arrow_drop_down arrow_right C1 Abiotisk forringelse siste 50 år
      • Grad av abiotisk forringelse (%)
        Forringet areal (%)
        ≥ 80% ≥ 50% ≥ 30% ≥ 20%
        ≥ 80% CR EN VU NT
        ≥ 50% EN VU NT
        ≥ 30% VU NT
        ≥ 20% NT
    • arrow_drop_down arrow_right C2a Abiotisk forringelse kommende 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right C2b Abiotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert
  • arrow_drop_down arrow_right D - Biotisk forringelse
    • arrow_drop_down arrow_right D1 Biotisk forringelse siste 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2a Biotisk forringelse kommende 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2b Biotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Kjent areal (km²)/kjente forekomster Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal
Utbredelsesareal
Antall forekomstruter

Naturtypen er ikke vanlig, men forekommer i områder med svært kalkrik berggrunn som dolomitt, marmor, kalkstein eller kalkrik skifer tilhørende løsmasser i nedbørfeltet. Løsmasser med skjellsand kan også gi opphav til denne naturtypen. Presis arealstatistikk for typen er ikke tilgjengelig. Det samlede arealet for svært kalkrike (> 20 mg Ca/l) innsjøer større enn 0,0025 km², som ikke er sterkt endret, er beregnet til 134 km². Arealstatistikken på et overordnet nivå er tilstrekkelig for å vurdere andel areal som er forringet og graden av forringelse (Bakkestuen m.fl. 2025).

Naturtypen kan forekomme i kalksjøer, som er en utvalgt naturtype.

Regioner og havområder

Naturtypen har kjent forekomst i Oslo og Akershus, Oppland, Buskerud og Telemark.

Referanser

  • Bakkestuen, V., Dervo, B.K., Erikstad, L., Gregersen, F., Mjelde, M., Pettersen, R., Schartau, A.K. & Velle, G. 2025. Modellering av limniske naturtyper og metode for beregning av påvirkning i ferskvann og brakkvann. NINA Rapport 2595. Norsk institutt for naturforskning. ISBN: 978-82-426-5413-7.
  • Erikstad, L., Simensen, T., Bakkestuen, V., & Halvorsen, R. (2023). Index Measuring Land Use Intensity—A Gradient-Based Approach. Geomatics, 3(1), 188-204.

Sitering

Dervo, B., Mjelde, M. og Velle, G. (26.11.2025). Ferskvann: Vurdering av Svært kalkrike grunne innsjø-vannmassesystemer med komplekst fiskesamfunn. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken. https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/1286. Nedlastet 26.11.2025

Utvikling

Naturtypens utvikling fra forrige revisjon.