Fattig rabbe

Beskrivelse av naturtypen

Rabbe finnes på konvekse terrengformer – fjelltopper, koller, rygger og svakt konvekse, bratte skråninger der vinden får godt tak. Rabbene preges først og fremst av mangelen på stabilt snødekke om vinteren med omfattende vindpåvirkning. Vegetasjonen er dominert av krypende lyngbusker og tørketålende graminoider. Bunnsjiktet består primært av vindherdige lavarter, som i vest ofte blir erstattet av gråmose. Naturtypen forekommer på kalkfattig mark.

A. Reduksjon i totalarealet

Naturtypen dekker store arealer i lavalpin sone, og går også opp i mellomalpin sone i fjellet. Den nedre grensen for denne naturtypen bestemmes av skoggrensen. Skoggrensen bestemmes i sin tur for en stor del av temperaturen i vekstsesongen, med lokale variasjoner basert blant annet på bruken av landskapet (Aune mfl. 2011, Paulsen og Körner 2014, Bryn og Pothoff 2018, Körner 2021). Vi forventer derfor at et varmere klima i fremtiden vil resultere i en høyere skoggrense enn den vi har i dag, som igjen vil føre til at arealet over skoggrensen minker, og naturtypene i fjellet får en mindre utstrekning. Vi legger i utgangspunktet til grunn en hevning av gjennomsnittlig årstemperatur de neste 50 år på 2,6 grader i forhold til normaltemperatur i perioden 1971–2000 (RCP4.5-scenarioet: https://klimaservicesenter.no/climateprojections). Dette vil gi en skogrenseheving på 385 m om man antar at temperaturen synker med 0,65 grader per 100 m (Engen-Skaugen & Tveito 2007), fra år 2000 om vi forutsetter at skoggrensen vil være i likevekt med klimaet om 50 år.

Analyser gjort av Asplan Viak for rødlisten for naturtyper i 2018 (Aarrestad mfl. 2018) viser at ved en skoggrensehevning på 375 m vil 83 % av dagens fjellareal ha en temperatur høy nok for at skog kan dannes. Generelt viser studiene som er gjort på endringer i skoggrensene en stor variasjon med to felles komponenter: skoggrensene går opp med varmere klima både i Norge (Aune mfl. 2011, Bryn og Pothoff 2018, Nygård mfl. 2022) og andre deler av verden (Harsch mfl. 2009, Hansson mfl. 2021, He mfl. 2023), men samtidig går skoggrensen ikke opp så mye som det varmere klimaet skulle tilsi (Davis mfl. 2020, Beloiu mfl. 2022, Körner og Hiltbrunner 2024, Mienna mfl. 2024). Hvor høyt skoggrensa vil heve seg de neste 50 år, hvis gjennomsnittstemperaturen øker med 2,6 grader, er derfor høyst usikkert. På grunn av de store usikkerhetene som hefter ved hvor mye skoggrensen vil gå opp de neste 50 årene ser vi ingen grunn til å justere de analysene som ble gjort på dette i 2018 (Aarrestad mfl. 2018). 

Analysene er gjort for rabber som helhet og vi legger i utgangspunktet til grunn at de relative endringene beskrevet for rabber generelt også vil gjelde for alle typene av rabber uavhengig av kalkinnhold. Disse analysene viste at en hevning av skoggrensa på henholdsvis 50 m, 100 m, 150 m, 200 m, 250 m eller 300 m vil redusere arealet på rabber med henholdsvis 33 %, 55 %, 71 %, 82 %, 89 % og 94 %, hvis man antar at ingen nye områder med rabber dannes eller tapes ovenfor den nye skoggrensa. Om man regner med at denne naturtypen vil bevare sin andel av det område som gjenstår over skoggrensen, og at man dermed får en generell hevning av vegetasjonssonene så vil reduksjonen være på henholdsvis 33 % og 46 % ved 50 m og 100 m hevning av vegetasjonssonene.

Om vi tar utgangspunkt i en moderat hevning på 50 m for vegetasjonssonene i løpet av de neste 50 årene, ligger vi i utgangspunktet an til en reduksjon av arealet for fattig rabbe på mellom 30 og 40 %. Det er imidlertid store usikkerheter knyttet både til kartgrunnlaget for den nåværende utbredelsen av de ulike vegetasjonstyper i NORUTs vegetasjonskart (Erikstad mfl. 2009), og tregheten i økosystemet når vegetasjonen responderer på endringer i klima (Pacheco-Riaño mfl. 2023). Fordi rabbene har et tynt jordsmonn og lav produktivitet vil det sannsynligvis ta lengre tid å bygge opp et jordsmonn som er nødvendig for etablering av skog enn for andre naturtyper i fjellet.

Vindutsatthet, som i sin tur påvirker snødekket, vil i første omgang, i liten grad påvirkes av de pågående klimaendringene, noe som også vil være med på å forsinke overgangen til andre naturtyper. Fordi overgangen til skog, eller andre naturtyper vil gå saktere på rabbene enn for de omkringliggende lesidene regner vi med at typen vil ha en reduksjon på mellom 20 og 30 % neste 50 årene og typen havner således i rødlistekategori NT etter A2-kriteriet.

B. Begrenset geografisk utbredelse

B-kriteriet blir ikke utslagsgivende da naturtypen har stort utbredelsesareal og mange forekomster i fjellkjeden i Norge.

C. Abiotisk forringelse

Effekten av temperaturendringene vil være indirekte ettersom de fleste artene i fjellet vil tåle et varmere klima, men de vil etter hvert bli utkonkurrert av mer konkurransesterke arter som kommer inn i naturtypens arealer fra lavereliggende områder. Endringer i klimaet har derfor primært en indirekte effekt, og er nærmere vurdert som en biotisk faktor under D-kriteriet.

D. Biotisk forringelse

Vi forventer at påvirkningen av et varmere klima vil være mer indirekte for rabbene enn for andre naturtyper i fjellet. Rabbe er preget av sterk vindpåvirkning som i sin tur forårsaker tynt, og til dels manglende, snødekke om vinteren. Selv om et varmere klima, med endret nedbørsmønster, vil føre til endret miljø på rabbene så vil det i liten grad påvirke vind, og dermed også snødekket, på rabbene. På grunn av den utsatte topografen vil områdene med rabbe fortsatt være preget av mye vind, med tynt til manglende snødekke om vinteren. I de områdene hvor lesidene ligger tett opp mot rabbene kan busk- og trevekst i lesidene ha en påvirkning på vegetasjonen på rabbene ved å føre til redusert vind, og dermed også akkumulering av mer snø. Vegetasjonen på rabbene består av konkurransesvake arter, og større snødekke vil begunstige mer konkurransedyktige planter og dermed være utfordrende for vegetasjonen på rabbene (Bidussi mfl. 2016, Odland mfl. 2018). Dette kan dermed resultere i en reduksjon av tilstanden for rabbene selv om det ikke etableres busker eller trær på selve rabben. For de områdene hvor rabbene dekker store sammenhengende arealer, og det vil være lenger avstand til lesider, kan denne prosessen ta lenger tid, og føre til at rabbene består utover 50 år.

De kalkfattige rabbene er imidlertid den naturtypen i fjellet som er antatt å være mest sårbar for økt nitrogenpåvirkning (Aarrestad og Stabbetorp 2010). Selv om vi ikke forventer at effekten av nitrogenpåvirkning i seg selv vil være stor så kan dette være med på å øke hastigheten i overgangen fra rabbe til mer lesidepreget naturtype. Iberegnet effekten beskrevet for A-kriteriet regner vi med at totalt > 30 % av arealet med fattig rabbe vil få >50 % redusert tilstand de neste 50 år. Typen havner således i rødlistekategori NT etter D2-kriteriet.

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

• Forurensing

  Omfang

  Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%)

  Alvorlighetsgrad

  <20% forringelse av tilstand

  Tidsrom

  Pågående

• Klimatiske endringer

  Omfang

  Hele arealet påvirkes (>90%)

  Alvorlighetsgrad

  20-30% forringelse av tilstand

  Tidsrom

  Pågående

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Naturtypen finnes i fjellområder i hele landet.

Naturtypen har kjent forekomst i Hedmark, Oppland, Buskerud, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nordland, Troms, Finnmark og Nord-Trøndelag.

• Körner, C., og Hiltbrunner, E. (2024). Rapid advance of climatic tree limits in the Eastern Alps explained by on-site temperatures. Regional Environmental Change, 24, 98.
• Körner, C. (2021). The cold range limit of trees. Trends in ecology & evolution, 36, 979-989.
• Mienna, I. M., Klanderud, K., Næsset, E., Gobakken, T., og Bollandsås, O. M. (2024). Quantifying the roles of climate, herbivory, topography, and vegetation on tree establishment in the treeline ecotone. Ecosphere, 15, e4845.
• Odland, A., Sundstøl, S. A., og Bjerketvedt, D. K. (2018). Alpine lichen-dominated heaths: ecology, effects of reindeer grazing, and climate change. A review. Oecologia Montana, 27, 30-50.
• Aune, S., Hofgaard, A., og Söderström, L. (2011). Contrasting climate-and land-use-driven tree encroachment patterns of subarctic tundra in northern Norway and the Kola Peninsula. Canadian Journal of Forest Research, 41, 437-449.
• Davis, E. L., Brown, R., Daniels, L., Kavanagh, T., og Gedalof, Z. E. (2020). Regional variability in the response of alpine treelines to climate change. Climatic change, 162, 1365-1384.
• Aas, W., Hjellbrekke, A. G., Fagerli, H., og Benedictow, A. (2017). Deposition of major inorganic compounds in Norway 2012 2016. NILU rapport 41.
• Klanderud, K., og Totland, Ø. (2005). Simulated climate change altered dominance hierarchies and diversity of an alpine biodiversity hotspot. Ecology, 86, 2047-2054.
• Beloiu, M., Poursanidis, D., Tsakirakis, A., Chrysoulakis, N., Hoffmann, S., Lymberakis, P., ... og Beierkuhnlein, C. (2022). No treeline shift despite climate change over the last 70 years. Forest Ecosystems, 9, 100002.
• Hole, L. og Engardt, M. 2008. Climate change impact on atmospheric nitrogen deposition in northwestern Europe: A model study. Ambio, 37, 9-17
• Bidussi, M., Solhaug, K. A., og Gauslaa, Y. (2016). Increased snow accumulation reduces survival and growth in dominant mat-forming arctic-alpine lichens. The Lichenologist, 48, 237-247.
• Aarrestad, P. A., Evju, M., Høitomt, T., Ihlen, P. og Grytnes, J.-A. (2018). Rabbe, Fjell og berg. Norsk rødliste for naturtyper 2018. Artsdatabanken, Trondheim.
• Cornelissen, J. H. C., Callaghan, T. V., Alatalo, J. M., Michelsen, A., Graglia, E., Hartley, A. E., ... og Aerts, R. (2001). Global change and arctic ecosystems: is lichen decline a function of increases in vascular plant biomass?. Journal of Ecology, 89, 984-994.
• Harsch, M. A., Hulme, P. E., McGlone, M. S., og Duncan, R. P. (2009). Are treelines advancing? A global meta‐analysis of treeline response to climate warming. Ecology letters, 12, 1040-1049.
• Nygaard, P. H., Bøhler, F., Øyen, B. H., og Tveite, B. (2022). Long‐term spatiotemporal dynamics in a mountain birch (Betula pubescens ssp. czerepanovii) forest in south‐east Norway. Plant‐Environment Interactions, 3, 155-169.
• Pacheco‐Riaño, L. C., Høistad Schei, F., Flantua, S. G., og Grytnes, J. A. (2023). Lags in the response of plant assemblages to global warming depends on temperature‐change velocity. Global Ecology and Biogeography, 32, 719-733.
• Paulsen, J., og Körner, C. (2014). A climate-based model to predict potential treeline position around the globe. Alpine Botany, 124, 1-12.
• Hansson, A., Dargusch, P., og Shulmeister, J. (2021). A review of modern treeline migration, the factors controlling it and the implications for carbon storage. Journal of Mountain Science, 18, 291-306.
• He, X., Jiang, X., Spracklen, D. V., Holden, J., Liang, E., Liu, H., ... og Zeng, Z. (2023). Global distribution and climatic controls of natural mountain treelines. Global Change Biology, 29, 7001-7011.
• Joly, K., Jandt, R. R., Meyers, C. R., og Cole, M. J. (2007). Changes in vegetative cover on Western Arctic Herd winter range from 1981 to 2005: potential effects of grazing and climate change. Rangifer, Special Issue No. 17, 199-207.
• Bryn, A., og Potthoff, K. (2018). Elevational treeline and forest line dynamics in Norwegian mountain areas–a review. Landscape Ecology, 33, 1225-1245.
• Aarrestad, P.A. og Stabbetorp O.E. (2010). Bruk av bioindikatorer til overvåking av effekter av atmosfærisk nitrogen i naturtyper med lav nitrogentålegrense. Pilotprosjekt for Naturindeks for Norge. NINA Rapport, 567, 1-47
• Erikstad, L., Bakkestuen, V., Hanssen, F., Stabbetorp, O. E., Evju, M., og Aarrestad, P. A. (2009). Evaluering av landsdekkende satellittbasert vegetasjonskart. NINA rapport 448, 77s.
• Engen-Skaugen, T., og Tveito, O. E. (2007). Spatially distributed temperature lapse rate in Fennoscandia. Spatial Interpolation in Climatology and Meteorology, 93-100.