Kalkrikt turbid brevann
NiN-kode FC01-02 Les mer om naturtypen
Kalkrike turbide bresjø-vannmassesystemer (Limniske vannmassesystemer)
Endelig kategori og kriterium: LC
Naturtypen er vurdert til uten risiko LC for Norsk rødliste for naturtyper 2025.
-
NEikke vurdert
-
LCuten risiko
-
DDdatamangel
-
NTnær truet
-
VUsårbar
-
ENsterkt truet
-
CRkritisk truet
-
COgått tapt
Utført av ekspertkomité for Ferskvann
sist endret: tirsdag 30. september 2025 18:54
Beskrivelse av naturtypen
NA-FC01-02 Kalkrike (KA_efgh) bresjø-vannmassesystemer omfatter vannmasser i innsjøer med høyt innhold av suspendert (oppslammet) materiale, det vil si fra 5 til 20 mg STS/l (TU_bc). Hovedtypen NA-FC01er knyttet til bresjøer eller små lavlandsjøer med nedbørfelt i leire. De suspenderte partiklene i vannmassene gir vannet en grå eller grågrønn farge.
Oppsummering
Datagrunnlaget for vannmasser er modellert kalkinnhold (< 4 mg, 4- 20 mg og > 20 mg Ca/l) i stillestående vann fra N5-kartene større enn 250 m2, fordelt på biogeografiske soner (Bakkestuen m.fl. 2025). Disse modelleringene er vurdert opp mot forekomst av fisk i Artskart. For alle innsjøene er det beregnet en arealbruksindeks som oppsummerer fysiske påvirkninger (Erikstad m.fl. 2023). For de limniske naturtypene for innsjøbunn er arealbruksindeksen for kartleggingsenhetene i hver innsjø vektet mot areal og summert til en samlet påvirkning. Arealer med arealbruksindeks mindre eller lik 2 er antatt å være upåvirket, mens arealer med arealbruksindeks større enn 2 er påvirket. Påvirkede arealer er grunnlaget for å beregne andel forringet areal. Graden av forringelse beregnes fra den summerte arealbruksindeksen for naturtypene i en innsjø, delt på maksimal skår for arealbruksindeksen (som er 13).
Naturtypen NA-FC01-02 Kalkrike turbide bresjø-vannmassesystemer er påvirket av klimaendringer. Nedsmelting av isbreer vil imidlertid i den neste 50-års perioden føre til at naturtypen opprettholdes i stor grad på dagens nivå. Endringer i nedbør vil påvirke turbide sjøer i lavlandet noe, men ikke så mye at det gir grunnlag for endring av status. Omfanget av endringer i de negative påvirkningene forøvrig er relativt små for begge typene og terskelverdien for NT vil ikke nås. Kalkrike turbide bresjø-vannmassesystemer er direkte vurdert til å være uten risiko for å gå tapt, og derfor plassert i kategorien LC.
Påvirkningsfaktorer
Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen
-
Forurensing
-
I vann
-
Næringssalter og organiske næringstoffer
Omfang
Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)Alvorlighetsgrad
20-30% forringelse av tilstandTidsrom
Pågående
-
-
Eutrofiering er viktigste påvrikning.
Vurderingskriteriene
-
Utslagsgivende kriterier
Kriteriet som gir høyeste risikokategori blir utslagsgivende for naturtypen
Alle kriterier -
arrow_drop_down
arrow_right
A - Reduksjon i totalarealet
Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode
-
arrow_drop_down arrow_right A1 Reduksjon siste 50 år
-
NEikke vurdert
-
-
arrow_drop_down arrow_right A2a Reduksjon kommende 50 år
-
NEikke vurdert
-
-
arrow_drop_down arrow_right A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)
-
NEikke vurdert
-
-
arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for A-kriteriet
NE ikke vurdert
-
-
arrow_drop_down
arrow_right
B - Begrenset geografisk utbredelse
Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.
-
arrow_drop_down arrow_right B1 Utbredelsesareal
-
LCuten risiko
-
-
arrow_drop_down arrow_right B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
- Ikke valgt
-
arrow_drop_down arrow_right B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
- Ikke valgt
-
arrow_drop_down arrow_right B1c Antall lokaliteter/trusler
-
NTnær truet
-
VUsårbar ant lok ≤ 10
-
ENsterkt truet ant lok ≤ 5
-
CRkritisk truet ant lok 1
-
-
arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B1-kriteriet
LC uten risiko
-
arrow_drop_down arrow_right B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter
-
LCuten risiko
-
-
arrow_drop_down arrow_right B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
- Ikke valgt
-
arrow_drop_down arrow_right B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
- Ikke valgt
-
arrow_drop_down arrow_right B2c Antall lokaliteter/trusler
-
NTnær truet
-
VUsårbar ant lok ≤ 10
-
ENsterkt truet ant lok ≤ 5
-
CRkritisk truet ant lok 1
-
-
arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B2-kriteriet
LC uten risiko
-
arrow_drop_down arrow_right B3 Trusseldefinerte lokaliteter
-
VUsårbar < 5 lokaliteter
-
NTnær truet < 10 lokaliteter
-
-
arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B3-kriteriet
NE ikke vurdert
-
-
arrow_drop_down
arrow_right
C - Abiotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.
-
arrow_drop_down arrow_right C1 Abiotisk forringelse siste 50 år
-
-
LCuten risiko
-
-
-
arrow_drop_down arrow_right C2a Abiotisk forringelse kommende 50 år
-
-
LCuten risiko
-
-
-
arrow_drop_down arrow_right C2b Abiotisk forringelse i en 50-årsperiode
-
-
LCuten risiko
-
-
-
-
arrow_drop_down
arrow_right
D - Biotisk forringelse
-
arrow_drop_down arrow_right D1 Biotisk forringelse siste 50 år
-
-
NEikke vurdert
-
-
-
arrow_drop_down arrow_right D2a Biotisk forringelse kommende 50 år
-
-
NEikke vurdert
-
-
-
arrow_drop_down arrow_right D2b Biotisk forringelse i en 50-årsperiode
-
-
NEikke vurdert
-
-
-
Naturtypens areal
Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode
| Kjent areal (km²)/kjente forekomster | Mørketall | Beregnet areal km² (kjent * mørketall) | |
|---|---|---|---|
| Totalareal | |||
| Utbredelsesareal | |||
| Antall forekomstruter |
Forekommer i innsjøer i fjellområdene i landet med isbreer i nedbørfeltet, og med kakrik berggrunn som fyllitt, gabbro, amfibolitt, kalkrik leirskifer, grønnstein eller grønnskifer, kalkstein eller marmor. Kan også forekomme i innsjøer med sedimentbunn av leire i nedbørfeltet. Presis arealstatistikk for vurderingsenhetene er ikke tilgjengelig. Det samlede arealet for moderat og svært kalkrike (>4 mg Ca/l) innsjøer større enn 0,0025 kvkm, som ikke er sterkt endret, er beregnet til 2 936 kvkm. Arealstatistikken på et overordnet nivå er tilstrekkelig for å vurdere andel areal som er forringet og graden av forringelse (Bakkestuen m.fl. 2025).
Regioner og havområder
Naturtypen har kjent forekomst i Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nordland, Troms, Finnmark og Nord-Trøndelag.
Referanser
- Bakkestuen, V., Dervo, B.K., Erikstad, L., Gregersen, F., Mjelde, M., Pettersen, R., Schartau, A.K. & Velle, G. 2025. Modellering av limniske naturtyper og metode for beregning av påvirkning i ferskvann og brakkvann. NINA Rapport 2595. Norsk institutt for naturforskning. ISBN: 978-82-426-5413-7.
- Erikstad, L., Simensen, T., Bakkestuen, V., & Halvorsen, R. (2023). Index Measuring Land Use Intensity—A Gradient-Based Approach. Geomatics, 3(1), 188-204.
Sitering
Dervo, B., Mjelde, M. og Velle, G. (26.11.2025). Ferskvann: Vurdering av Kalkrike turbide bresjø-vannmassesystemer. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken. https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/1290. Nedlastet 20.12.2025