Lavalpint kontinentalt lite tørkeutsatt rikt nakent berg

NiN-kode TA01-M020-05 Les mer om naturtypen

Lite uttørkingseksponert kalkrikt nakent berg i lavalpin sone og svakt kontinental seksjon (Fastmarkssystemer)

Gjelder Fastlands-Norge med havområder

Endelig kategori og kriterium: VU A2a + B2 + D2a
Naturtypen er vurdert til sårbar VU for Norsk rødliste for naturtyper 2025.
Kategorien kommer av reduksjon i totalarealet, begrenset geografisk utbredelse og biotisk forringelse.

Kategorier og kriterier for vurderingen
  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt

Utført av ekspertkomité for Fastmark
sist endret: fredag 7. november 2025 09:38

Beskrivelse av naturtypen

Naturtypen omfatter de lite uttørkingseksponerte kalkrike arealene med nakent berg i lavalpin sone og svakt kontinental seksjon. Bergets helning varierer fra flate berg, til bergknauser og loddrette bergvegger. Naturtypen forekommer på lite uttørkingseksponerte steder, typisk beskyttede, ofte skyggefulle lokaliteter, som i kløfter eller i nordvendte skråninger. Typen omfatter kalktrinnene KA_ghi, og utgjør de tre øverste trinnene på kalkinnholdskalaen, som i alt har ni trinn. Av bergarter vil de mest kalkrike fyllittene, dolomitt, marmor og kalkstein være inkludert her. Dominerende artsgrupper er moser og lav. Karplanter inngår i utgangspunktet ikke i naturtypen, men vil av praktiske årsaker kunne være inkludert når de vokser i sprekker eller på små hyller. 

Oppsummering

Naturtypen er aktuell for vurdering siden den har lite forkomstareal og i stor grad befinner seg like over skoggrensa, og dermed er vurdert å være ekstra utsatt for arealtap følgende av temperaturstigning. Vi antar både arealreduksjon og forringelse av deler av restarealet som følge av klimaendringene. I den videre argumentasjon tar vi utgangspunkt i en hevning av gjennomsnittlig årstemperatur de neste 50 år på 2,6 grader i forhold til normaltemperatur i perioden 1971–2000 (Norsk klimaservicesenter 2025). Siden vi har svært lite konkret kunnskap om nakent berg tar kriteriedokumentasjonen utgangspunkt i argumentasjonen som er brukt for lesider når det kommer til arealtap og forringelse som skyldes temperaturøkning påfølgende skoggrenseheving. 

A. Reduksjon i totalarealet

Vi vet at skoggrensene går opp med varmere klima både i Norge (Bryn og Pothoff 2018, Nygård m.fl. 2022) og andre deler av verden (Harsch et al. 2009), men samtidig går skoggrensen ikke opp så mye som det varmere klimaet skulle tilsi (Beloiu m.fl. 2022, Körner og Hiltbrunner 2024, Mienna m.fl. 2024). Hvor høyt skoggrensa vil heve seg de neste 50 år, hvis gjennomsnittstemperaturen øker med 2,6 grader, er derfor høyst usikkert. Dersom skoggrensehevingen hadde vært i likevekt med temperaturstigningen ville skoggrensa i 2075 ligget om lag 385 meter høyere enn i dag, og arealer som i dag er lavalpin sone ville i stor grad vært dekket av skog. Det er i midlertid en stor forsinkelse knyttet til skogens inntog i fjellet, og vi har tidligere gjort noen generelle antakelser om at skoggrensen forventes å heve seg med om lag 50 meter innen utgangen av tidsvindu framtid (Aarrestad og Grytnes 2018). Denne hevingen kommer i tillegg til pågående gjengroing av arealer der beiting har ført til at den faktiske skoggrensa er lavere enn den klimatiske skoggrensa. I tillegg kommer en forringelse av arealene ovenfor som ikke har blitt skog i 2075. Det antas videre at gjengroingen i gjennomsnitt går raskere på kalkrike bergarter enn på kalkfattige. 

En 50 meter heving av skoggrensa vil føre til at om lag 35 % av lavalpin slik den ligger i dag blir dekket av skog innen utgangen av vurderingsperioden. Om man antar at bergveggene er jevnt fordelt langs høydespennet vil prosentvis tap av areal være et tilsvarende tall. Man kan anta at lavalpine bergveggsamfunn til en viss grad klarer å flytte seg oppover og inn i arealer som i dag er mellomalpin sone, men kalkrike områder har et svært lite totalareal i mellomalpin sone. I mange kalkområder i fjellet finnes det i tillegg veldig lite nakent berg. Vi antar derfor et arealtap på i overkant av 30 % for denne naturtypen, noe som tilsvarer VU – sårbar etter A-kriteriet. 

B. Begrenset geografisk utbredelse

Naturtypen har et antatt forekomstareal som slår ut på VU etter B2-kriteriet. Utbredelsesarealet inkluderer både Sør- og Nord-Norge og overskrider terskelverdi for NT med god margin.   

C. Abiotisk forringelse og D. Biotisk forringelse

Det antas en forringelse av arealer i lavlapin sone som ligger ovenfor grensen for antatt ny skoggrense i 2075. For bergveggene sin del antas forringelsen å være noe mindre enn for jorddekt mark, siden artssamfunn på bergvegger i lavalpin har store fellestrekk med samfunn i nordboreal sone. Det antas likevel en liten ekstra effekt som legges til arealtapet fra A-kriteriet. Naturtypen slår ut i kategori VU – sårbar på kriteriet D2a. 

Lavalpint kontinentalt lite tørkeutsatt rikt nakent berg vurders som sårbar – VU. 

Påvirkningsfaktorer

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

  • Klimatiske endringer

    • Temperatur

      Omfang
      Hele arealet påvirkes (>90%)

      Alvorlighetsgrad
      Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

      Tidsrom
      Pågående

Klimaendringer

Alle typer fjellnatur blir påvirket av pågående temperaturstigning. For denne naturtypen sin del vil heving av skoggrensa føre til at mange lokaliteter med nakent berg i lavalpin ikke lenger vil ligge i fjellet om 50 år. I tillegg til dette vil tidligere utsmelting av snø føre til endringer i overrislingsvarighet for en del gjenværende lokaliteter, denne effekten er antatt å være særlig stor i kontinentale områder som i utgangspunktet har lite snø og is. Temperaturøkningen i seg selv antas også å kunne endre artssammensetningen i artssamfunn som er knyttet til nakent berg. Mulighetene for denne naturtypen til å flytte seg oppover i takt med temperaturøkningen er begrenset. Totalarealet reduseres raskt i høyden over lavalpin, særlig kalkrike arealer. I tillegg er det lite sannsynlig at funksjonene for mangfoldet etableres i samme takt som funksjoner tapes der skogen kryper inn i lavereliggende deler. 

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier

    Kriteriet som gir høyeste risikokategori blir utslagsgivende for naturtypen

    Alle kriterier
  • arrow_drop_down arrow_right A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    • arrow_drop_down arrow_right A1 Reduksjon siste 50 år

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right A2a Reduksjon kommende 50 år

      • NT
        nær truet ≥ 20%
      • VU
        sårbar ≥ 30%
      • EN
        sterkt truet ≥ 50%
      • CR
        kritisk truet ≥ 80%
    • arrow_drop_down arrow_right A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)

      • NT
        nær truet ≥ 20%
      • VU
        sårbar ≥ 30%
      • EN
        sterkt truet ≥ 50%
      • CR
        kritisk truet ≥ 80%
    • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for A-kriteriet

      VU sårbar

  • arrow_drop_down arrow_right B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    • arrow_drop_down arrow_right B1 Utbredelsesareal

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B1-kriteriet

        LC uten risiko

    • arrow_drop_down arrow_right B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter

      • NT
        nær truet ≤ 55
      • VU
        sårbar ≤ 50
      • EN
        sterkt truet ≤ 20
      • CR
        kritisk truet ≤ 2
    • arrow_drop_down arrow_right B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • circle i. areal
      • circle ii. kvalitet
      • circle iii. interaksjoner
      • circle iv. trolig pågående nedgang i kvalitet eller areal
    • arrow_drop_down arrow_right B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • circle antatt eller kjent
    • arrow_drop_down arrow_right B2c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B2-kriteriet

        VU sårbar

    • arrow_drop_down arrow_right B3 Trusseldefinerte lokaliteter
      • VU
        sårbar < 5 lokaliteter
      • NT
        nær truet < 10 lokaliteter
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B3-kriteriet

        NE ikke vurdert

  • arrow_drop_down arrow_right C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    • arrow_drop_down arrow_right C1 Abiotisk forringelse siste 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right C2a Abiotisk forringelse kommende 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right C2b Abiotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert
  • arrow_drop_down arrow_right D - Biotisk forringelse
    • arrow_drop_down arrow_right D1 Biotisk forringelse siste 50 år
        • LC
          uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right D2a Biotisk forringelse kommende 50 år
      • Grad av biotisk forringelse(%)
        Forringet areal (%)
        ≥ 80% ≥ 50% ≥ 30% ≥ 20%
        ≥ 80% CR EN VU NT
        ≥ 50% EN VU NT
        ≥ 30% VU NT
        ≥ 20% NT
    • arrow_drop_down arrow_right D2b Biotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • LC
          uten risiko

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Kjent areal (km²)/kjente forekomster Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal
Utbredelsesareal 148 000 1,1 162 800
Antall forekomstruter 35 1,2 4 200

Naturtypen er knyttet til lavalpin sone i de mest kontinentale delene av Norge. Typen finnes i noen regioner nord i Innlandet og så vidt inn i Sør-Trøndelag. Ellers i indre deler av Troms og indre og østlige deler av Finnmark.

Det eksisterer knapt kartleggingsdata for denne typen på naturtypenivå, men utbredelsen til enkeltarter av moser og lav gir noe informasjon. Vi antar at naturtypen finnes innefor de fleste forekomstruter i aktuell vegetasjonssone og svakt kontinental seksjon der topografien indikerer forekomst av bergvegger og berggrunnen samtidig er kalkrik. Beregninger av utbredelsesareal og antall forekomstruter er basert på kartanalyser der kalkrik berggrunn og arealer i svakt kontinental seksjon er sett i sammenheng. Utbredelsesarealet er på snaut 150 000 km2 og forekomstarealet er beregnet til 42 ruter, hvor 2/3 av disse befinner seg i Nord-Norge. 

Regioner og havområder

Naturtypen har kjent forekomst i Hedmark, Oppland, Sør-Trøndelag, Troms og Finnmark.

Referanser

  • Körner, C., & Hiltbrunner, E. (2024). Rapid advance of climatic tree limits in the Eastern Alps explained by on-site temperatures. Regional Environmental Change, 24(3), 98.
  • Bryn, A., & Potthoff, K. (2018). Elevational treeline and forest line dynamics in Norwegian mountain areas–a review. Landscape Ecology, 33, 1225-1245.
  • Aarrestad, P. A. og Grytnes, J.-A. (2018). Fjellhei, leside og tundra, Fjell og berg. Norsk rødliste for naturtyper 2018. Artsdatabanken, Trondheim. https://artsdatabanken.no/RLN2018/43
  • Mienna, I. M., Klanderud, K., Næsset, E., Gobakken, T., & Bollandsås, O. M. (2024). Quantifying the roles of climate, herbivory, topography, and vegetation on tree establishment in the treeline ecotone. Ecosphere, 15(4), e4845.
  • Nygaard, P. H., Bøhler, F., Øyen, B. H., & Tveite, B. (2022). Long‐term spatiotemporal dynamics in a mountain birch (Betula pubescens ssp. czerepanovii) forest in south‐east Norway. Plant‐Environment Interactions, 3(4), 155-169.
  • Norsk klimaservicesenter 2025. Klimaframskrivninger temperatur https://klimaservicesenter.no/climateprojections?index=air_temperature&period=Annual&scenario=RCP45&area=R2
  • Beloiu, M., Poursanidis, D., Tsakirakis, A., Chrysoulakis, N., Hoffmann, S., Lymberakis, P., ... & Beierkuhnlein, C. (2022). No treeline shift despite climate change over the last 70 years. Forest Ecosystems, 9. https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S2197562022000021
  • Harsch, M. A., Hulme, P. E., McGlone, M. S., & Duncan, R. P. (2009). Are treelines advancing? A global meta‐analysis of treeline response to climate warming. Ecology letters, 12(10), 1040-1049.

Sitering

Høitomt, T., Grytnes, J., Helle, A. G., Jansson, U., Johansen, L., Larsen, B., Ravolainen, V., Riksheim Tandstad, H., Storaunet, K.O. og Velle, L. (26.11.2025). Fastmark: Vurdering av Lite uttørkingseksponert kalkrikt nakent berg i lavalpin sone og svakt kontinental seksjon. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken. https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/13. Nedlastet 20.12.2025

Utvikling

Naturtypens utvikling fra forrige revisjon.

Anvendte variabler

Bioklimatiske seksjoner RM-SE
Svakt kontinental seksjon