Lite tørkeutsatt rikt nakent berg i høyfjellet og mellomseksjonene

Beskrivelse av naturtypen

Naturtypen omfatter de lite uttørkingseksponerte kalkrike arealene med nakent berg i mellom- og høyalpin sone og klart oseanisk seksjon til overgangsseksjonen. Bergets helning varierer fra flate berg, til bergknauser og loddrette bergvegger. Typen forekommer på lite uttørkingseksponerte steder, typisk beskyttede, ofte skyggefulle lokaliteter, som i kløfter eller i nordvendte skråninger. Naturtypen omfatter kalktrinnene KA_ghi og utgjør de tre øverste trinnene på kalkinnholdskalaen, som i alt har ni trinn. Av bergarter vil de mest kalkrike fyllittene, dolomitt, marmor og kalkstein være inkludert her. Dominerende artsgrupper er moser og lav. Karplanter inngår i utgangspunktet ikke i naturtypen, men vil av praktiske årsaker kunne være inkludert når de vokser i sprekker eller på små hyller. 

I mellom- og høyalpin sone er en stor andel av nedbøren forventet å falle som snø i flere tiår framover. Dette gjør at endringer knyttet til snødekkevarighet i høyereliggende deler av naturtypen trolig vil bli noe mindre markante her, selv om temperaturen stiger også i dette høydelaget. Det er likevel usikkerhet knyttet til hvor mye effekt enkelttilfeller med snøfattige vintre og påfølgende varme somre vil få. Det er observert betydelig smelting av isbreer og isfonner oppe i mellom- og høyalpin flere steder, særlig østlige fjellstrøk. I tillegg er artsmangfoldet i mellom- og høyalpin mer spesialisert, og dermed mer utsatt for habitatendringer, enn mange arter i lavalpin sone, som i hvertfall delvis har et overlappende artsmangfold med nordboreal sone. Det er observert en sterkt økning i artsdiversitet i en studie som omfattet 302 fjelltopper i Europa, og forfatterne knytter dette direkte til global oppvarming (Steinbauer et al. 2018). Dette innebærer endrete konkurranseforhold for de artene som var der før diversiteten økte. 

A. Reduksjon i totalarealet

Vi antar at de bioklimatiske sonene i fjellet flytter seg oppover. For mellom- og høyalpin sone er dette kritisk, siden det i svært mange fjellområder ikke er snakk om særlig store arealer. Vi har ikke tall på fordeling av de ulike sonene i fjellet, men siden de lavereliggende delene av mellomalpin utgjør en svært stor andel av totalarealet for naturtypen, antar vi et arealtap på > 30 % innen 2075. For denne typen er det naturlig nok liten mulighet til å flytte seg oppover, men noe areal med nakent berg kommer til, som følge av smelting av isbreer og isfonner. På jorddekt mark er breforland en egen naturtype, men det er ikke tilfelle for nakent berg. Det betyr at disse arealene innebærer umiddelbart arealtilfang ved utsmelting. Vi antar at tilfanget likevel er nokså begrenset siden mye av arealet som smelter frem er løsmasser. En antagelse om > 30 % arealtap de neste 50 år gir VU på kriteriet A2a.

B. Begrenset geografisk utbredelse

Naturtypen har et antatt utbredelses- og forekomstareal som er godt over terskelverdi for NT etter B-kriteriet. 

C. Abiotisk forringelse og D. Biotisk forringelse

Det antas at > 50 % av ikke tapt areal vil være > 30 % forringet innen 2075. Om vi da regner inn arealtapet ender vi opp med at > 50 % av arealet blir > 50 % forringet innen utgangen av tidsvindu framtid. Naturtypen slår ut i kategori VU – sårbar på kriteriet D2a.

Lite tørkeutsatt rikt nakent berg i høyfjellet og mellomseksjonene vurderes som sårbar – VU. 

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

• Klimatiske endringer

  • Temperatur

    Omfang

    Hele arealet påvirkes (>90%)

    Alvorlighetsgrad

    Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

    Tidsrom

    Pågående

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Naturtypen er knyttet til mellom- og høyalpin sone i store deler av Norge, unntatt svakt kontinentale og sterkt oseaniske områder. Typen er realisert i mange fjellområder, men de fleste høye fjellområdene våre er dominert av kalkfattig berggrunn. Det er derfor totalt sett en liten andel av kalkrikt nakent berg i de aktuelle bioklimatiske sonene. Av områder med litt større arealer med kalkrik berggrunn i mellomalpin sone kan Hardangervidda, Dovrefjell, Trollheimen og i kommunene Bardu, Målselv, Balsfjord, Storfjord og Kåfjord i indre Troms nevnes. Naturtypen finnes også i flere andre fjellområder enn de som er nevnt.   

Det eksisterer knapt kartleggingsdata for denne typen på naturtypenivå, men utbredelsen til enkeltarter av moser og lav gir noe informasjon. Vi antar at naturtypen finnes innefor de fleste forekomstruter i aktuelle soner og seksjoner der topografien indikerer forekomst av bergvegger og berggrunnen samtidig er kalkrik. Beregninger av utbredelsesareal og antall forekomstruter er basert på kartanalyser der kalkrik berggrunn og arealer i aktuelle bioklimatiske seksjoner er sett i sammenheng. 

Naturtypen har kjent forekomst i Hedmark, Oppland, Buskerud, Telemark, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark.

• Norsk klimaservicesenter 2025. Klimaframskrivninger temperatur https://klimaservicesenter.no/climateprojections?index=air_temperature&period=Annual&scenario=RCP45&area=R2
• Steinbauer, M.J., Grytnes, J.-A., Jurasinski, G., Kulonen, A., Lenoir, J., Pauli, H., Rixen, C., Winkler, M., Bardy-Durchhalter, M., Barni, E., Bjorkman, A.D., Breiner, F.T., Burg, S., Czortek, P., Dawes, M.A., Delimat, A., Dullinger, S., Erschbamer, B., Felde, V.A., Fernández-Arberas, O., Fossheim, K.F., Gómez-García, D., Georges, D., Grindrud, E.T., Haider, S., Haugum, S.V., Henriksen, H., Herreros, M.J., Jaroszewicz, B., Jaroszynska, F., Kanka, R., Kapfer, J., Klanderud, K., Kühn, I., Lamprecht, A., Matteodo, M., di Cella, U.M., Normand, S., Odland, A., Olsen, S.L., Palacio, S., Petey, M., Piscová, V., Sedlakova, B., Steinbauer, K., Stöckli, V., Svenning, J.-C., Teppa, G., Theurillat, J.-P., Vittoz, P., Woodin, S.J., Zimmermann, N.E. & Wipf, S. 2018. Accelerated increase in plant species richness on mountain summits is linked to warming. Nature 556: 231-234.