Lite uttørkingseksponert kalkrikt nakent berg i mellom- og høyalpin sone og svakt kontinental seksjon Nakent berg (Fastmarkssystemer)

Beskrivelse av naturtypen

Vurderingsenheten omfatter de lite uttørkingseksponerte kalkrike arealene med nakent berg i mellom- og høyalpin sone og svakt kontinental seksjon. Bergets helning varierer fra flate berg, til bergknauser og loddrette bergvegger. Kartleggingsenheten forekommer på lite uttørkingseksponerte steder, typisk beskyttede, ofte skyggefulle lokaliteter, som i kløfter eller i nordvendte skråninger. Enheten omfatter kalktrinnene KA_ghi og utgjør de tre øverste trinnene på kalkinnholdskalaen som i alt har ni trinn. Av bergarter vil de mest kalkrike fyllittene, dolomitt, marmor og kalkstein være inkludert her. Dominerende artsgrupper er moser og lav. Karplanter inngår i utgangspunktet ikke i vurderingsenheten, men vil av praktiske årsaker kunne være inkludert når de vokser i sprekker eller på små hyller. 

I mellom- og høgalpin sone er en stor andel av nedbøren forventet å falle som snø i flere tiår framover. Dette gjør at endringer knyttet til snødekket varighet i høyereliggende deler av vurderingsenheten trolig vil bli noe mindre markante her selv om temperaturen stiger også i dette høydelaget. Det er likevel usikkerhet knyttet til hvor mye effekt enkelttilfeller med snøfattige vintre og påfølgende varme somre vil få. Det er observert betydelig smelting av isbreer og isfonner oppe i mellom- og høyalpin flere steder, særlig østlige fjellstrøk. I tillegg er artsmangfoldet i mellom- og høyalpin mer spesialisert og dermed mer utsatt for habitatendringer enn mange arter i lavalpin sone som i hvertfall delvis har et overlappende artsmangfold med nordboreal sone. Det er observert en sterkt økning i artsdiversitet i en studie som omfattet 302 fjelltopper i Europa og forfatterne knytter dette direkte til global oppvarming (Steinbauer et al. 2018). Dette innebærer endrete konkurranse forhold for de artene som var der før diversiteten økte. 

A-kriteriet: Vi antar at de bioklimatiske sonene i fjellet flytter seg oppover. For mellom- og høyalpin sone og svakt kontinental seksjon er dether er snakk om svært små arealer. Vi har ikke tall på fordeling av de ulike sonene i fjellet, men de lavereliggende delene av mellomalpin utgjør en svært stor andel av totalarealet for vurderingsenheten. Dersom høyalpin sone finnes, er det kun snakk om svært små arealer på de høyeste toppene på Dovrefjell og i indre Troms. Vi antar vi et arealtap på > 30 % innen 2075 grunnet at lavalpin sone flytter seg oppover og inn i mellomalpine arealer. For denne vurderingsenheten er det naturlig nok liten mulighet til å flytte seg oppover. En antagelse om > 30 % arealtap de neste 50 år gir VU på kriteriet A2a.

B-kriteriet: Vurderingsenheten har et antatt utbredelsesområde på drøyt 65.000 kvadratkilometer, noe som er nær terskelverdi for NT etter B1-kriteriet. Forekomstarealet er imidlertid svært lite og enheten er antatt å forekomme i kun 10 forekomstruter, noe som tilsvarer kategori EN på B2-kriteriet.  

C/D-kriteriet: Det antas at > 50 % av ikke tapt areal vil være >30 % forringet innen 2075. Om vi da regner inn arealtapet ender vi opp med at > 50 % av arealet blir > 50 % forringet innen utgangen av tidsvindu framtid. Vurderingsenheten slår ut i kategori VU - sårbar på kriteriet D2a.

Lite uttørkingseksponert kalkrikt nakent berg i mellom- og høyalpin sone og svakt kontinental seksjon vurderes som sterkt truet - EN. 

Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Vurderingsenheten er knyttet til lavalpin sone i de mest kontinentale delene av Norge. Enheten finnes sparsomt i Dovreområdet på grensa mellom Innlandet og Sør-Trøndelag og ellers svært sparsomt i indre deler av Troms. 

Det eksisterer ikke kartleggingsdata for denne vurderingsenheten på naturtypenivå, men utbredelsen til enkeltarter av moser og lav sammen med topografiske kart gir noe informasjon. Vi antar at vurderingsenheten finnes innefor de fleste forekomstruter i aktuelle vegetasjonssoner og svakt kontinental seksjon der topografien indikerer forekomst av bergvegger og berggrunnen samtidig er kalkrik.  Beregninger av utbredelsesareal og antall forekomstruter er basert på kartanalyser der kalkrik berggrunn og arealer i svakt kontinental seksjon er sett i sammenheng. Utbredelsesarealet er på drøyt 65.000 km2 og forekomstarealet er beregnet til 10 ruter hvor de fleste befinner seg i Sør-Norge. 

• Steinbauer, M.J., Grytnes, J.-A., Jurasinski, G., Kulonen, A., Lenoir, J., Pauli, H., Rixen, C., Winkler, M., Bardy-Durchhalter, M., Barni, E., Bjorkman, A.D., Breiner, F.T., Burg, S., Czortek, P., Dawes, M.A., Delimat, A., Dullinger, S., Erschbamer, B., Felde, V.A., Fernández-Arberas, O., Fossheim, K.F., Gómez-García, D., Georges, D., Grindrud, E.T., Haider, S., Haugum, S.V., Henriksen, H., Herreros, M.J., Jaroszewicz, B., Jaroszynska, F., Kanka, R., Kapfer, J., Klanderud, K., Kühn, I., Lamprecht, A., Matteodo, M., di Cella, U.M., Normand, S., Odland, A., Olsen, S.L., Palacio, S., Petey, M., Piscová, V., Sedlakova, B., Steinbauer, K., Stöckli, V., Svenning, J.-C., Teppa, G., Theurillat, J.-P., Vittoz, P., Woodin, S.J., Zimmermann, N.E. & Wipf, S. 2018. Accelerated increase in plant species richness on mountain summits is linked to warming. Nature 556: 231-234.