- Rødlista for naturtyper 2025 >
- Lite uttørkingseksponert kalkrikt nakent berg i mellom- og høyalpin sone og svakt kontinental seksjon
-
Rødlista for naturtyper 2025 keyboard_arrow_right
- Har du utfyllende kunnskap om naturtyper? keyboard_arrow_right
- Hvilke naturtyper blir vurdert, og hvorfor? keyboard_arrow_right
- Hvem utfører vurderingene? keyboard_arrow_right
- Vurderingsområder keyboard_arrow_right
- Hvordan har vi gjennomført rødlistevurderingene? keyboard_arrow_right
- Oversettelse mellom NiN-versjoner keyboard_arrow_right
- Vurdering av naturtyper i ferskvann keyboard_arrow_right
- Slik gir du innspill på foreløpige vurderinger keyboard_arrow_right
Lite uttørkingseksponert kalkrikt nakent berg i mellom- og høyalpin sone og svakt kontinental seksjon Nakent berg (Fastmarkssystemer)
Gi innspill til vurderingen nederst på siden
Utført av ekspertkomité for Fastmark
sist endret: onsdag 23. april 2025 15:57
Endelig kategori og kriterium: EN B2
Naturtypen er vurdert til sterkt truet EN for Norsk rødliste for naturtyper 2025.
Kategorien kommer av begrenset geografisk utbredelse.
-
NEikke vurdert
-
LCuten risiko
-
DDdatamangel
-
NTnær truet
-
VUsårbar
-
ENsterkt truet
-
CRkritisk truet
-
COgått tapt
Beskrivelse av naturtypen
Vurderingsenheten omfatter de lite uttørkingseksponerte kalkrike arealene med nakent berg i mellom- og høyalpin sone og svakt kontinental seksjon. Bergets helning varierer fra flate berg, til bergknauser og loddrette bergvegger. Kartleggingsenheten forekommer på lite uttørkingseksponerte steder, typisk beskyttede, ofte skyggefulle lokaliteter, som i kløfter eller i nordvendte skråninger. Enheten omfatter kalktrinnene KA_ghi og utgjør de tre øverste trinnene på kalkinnholdskalaen som i alt har ni trinn. Av bergarter vil de mest kalkrike fyllittene, dolomitt, marmor og kalkstein være inkludert her. Dominerende artsgrupper er moser og lav. Karplanter inngår i utgangspunktet ikke i vurderingsenheten, men vil av praktiske årsaker kunne være inkludert når de vokser i sprekker eller på små hyller.
Oppsummering
I mellom- og høgalpin sone er en stor andel av nedbøren forventet å falle som snø i flere tiår framover. Dette gjør at endringer knyttet til snødekket varighet i høyereliggende deler av vurderingsenheten trolig vil bli noe mindre markante her selv om temperaturen stiger også i dette høydelaget. Det er likevel usikkerhet knyttet til hvor mye effekt enkelttilfeller med snøfattige vintre og påfølgende varme somre vil få. Det er observert betydelig smelting av isbreer og isfonner oppe i mellom- og høyalpin flere steder, særlig østlige fjellstrøk. I tillegg er artsmangfoldet i mellom- og høyalpin mer spesialisert og dermed mer utsatt for habitatendringer enn mange arter i lavalpin sone som i hvertfall delvis har et overlappende artsmangfold med nordboreal sone. Det er observert en sterkt økning i artsdiversitet i en studie som omfattet 302 fjelltopper i Europa og forfatterne knytter dette direkte til global oppvarming (Steinbauer et al. 2018). Dette innebærer endrete konkurranse forhold for de artene som var der før diversiteten økte.
A-kriteriet: Vi antar at de bioklimatiske sonene i fjellet flytter seg oppover. For mellom- og høyalpin sone og svakt kontinental seksjon er dether er snakk om svært små arealer. Vi har ikke tall på fordeling av de ulike sonene i fjellet, men de lavereliggende delene av mellomalpin utgjør en svært stor andel av totalarealet for vurderingsenheten. Dersom høyalpin sone finnes, er det kun snakk om svært små arealer på de høyeste toppene på Dovrefjell og i indre Troms. Vi antar vi et arealtap på > 30 % innen 2075 grunnet at lavalpin sone flytter seg oppover og inn i mellomalpine arealer. For denne vurderingsenheten er det naturlig nok liten mulighet til å flytte seg oppover. En antagelse om > 30 % arealtap de neste 50 år gir VU på kriteriet A2a.
B-kriteriet: Vurderingsenheten har et antatt utbredelsesområde på drøyt 65.000 kvadratkilometer, noe som er nær terskelverdi for NT etter B1-kriteriet. Forekomstarealet er imidlertid svært lite og enheten er antatt å forekomme i kun 10 forekomstruter, noe som tilsvarer kategori EN på B2-kriteriet.
C/D-kriteriet: Det antas at > 50 % av ikke tapt areal vil være >30 % forringet innen 2075. Om vi da regner inn arealtapet ender vi opp med at > 50 % av arealet blir > 50 % forringet innen utgangen av tidsvindu framtid. Vurderingsenheten slår ut i kategori VU - sårbar på kriteriet D2a.
Lite uttørkingseksponert kalkrikt nakent berg i mellom- og høyalpin sone og svakt kontinental seksjon vurderes som sterkt truet - EN.
Påvirkningsfaktorer
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen
Påvirkningsfaktor | Tidspunkt | Omfang | Alvorlighetsgrad |
---|---|---|---|
Klimatiske endringer > Temperatur | Pågående | Hele arealet påvirkes (>90%) | Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) |
Klimaendringer: Alle typer fjellnatur blir påvirket av pågående temperaturstigning. I høyfjellet finnes et svært spesialisert mangfold som i liten grad tåler konkurranse fra nye arter som kommer inn med høyere temperaturer og lengre vekstsesong. Mulighetene for å krype oppover fjellsidene er også svært begrenset siden tilgjengelig totalareal krymper svært raskt oppover i dette høydelaget. Det er særlig kritisk for kalkkrevende kryptogamsamfunn siden kalkrik berggrunn utgjør en liten del av totalarealet i mellomalpin og knapt finnes i høyalpin sone. Smelting av snø og is med påfølgende uttørking av overrislingsberg vil også påvirke spesialiserte mose- og lavsamfunn i stor grad. Det som taler mot totalt sammenbrudd for denne naturtypen innenfor vurderingsperioden er at det er en forventing om at mye av nedbøren fortsatt kan komme til å falle som snø i store deler av perioden fram mot 2075 (Norsk klimaservicesenter 2025). Det er først helt i slutten av dette århundret at temperaturen vil ha steget så mye at nedbøren i høyfjellet også i stor grad vil falle som regn store deler av året. I tillegg er det forventet at det vil falle mer nedbør gjennom året som helhet, særlig i de tørre delene av landet. Dette vil i noen grad kunne motvirke temperaturøkning ved at det enkelte somre er mer snø å tære på utover sommeren.
Vurderingskriteriene
- Utslagsgivende kriterier Alle kriterier
-
A - Reduksjon i totalarealet
Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode
A1 Reduksjon siste 50 år LC A2a Reduksjon kommende 50 år ≥ 30% VU A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid) NT Konklusjon VU -
B - Begrenset geografisk utbredelse
Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.
B1 Utbredelsesareal LC B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet B1c Antall lokaliteter/trusler Konklusjon LC B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter ≤ 20 EN B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet ii. Kvalitet B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet antatt eller kjent B2c Antall lokaliteter/trusler Konklusjon EN B3 Trusseldefinerte lokaliteter Konklusjon NE -
C - Abiotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.
C1 Andel av totalareal forringet siste 50 år NE C1 Grad av abiotisk forringelse siste 50 år NE Konklusjon NE C2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år NE C2a Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år NE Konklusjon NE C2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE C2b Grad av abiotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE Konklusjon NE -
D - Biotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en biotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.
D1 Andel av totalareal forringet siste 50 år ≥ 20 % D1 Grad av biotisk forringelse siste 50 år ≥ 50 % Konklusjon LC D2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år ≥ 50 % D2a Grad av biotisk forringelse kommende 50 år ≥ 50 % Konklusjon VU D2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) ≥ 30 % D2b Grad av biotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) ≥ 50 % Konklusjon NT -
E - Kvantitativ risikoanalyse
Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt
E Kvantitativ risikoanalyse NE
Naturtypens areal
Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal
Kjent areal km² | Mørketall | Beregnet areal km² (kjent * mørketall) | |
---|---|---|---|
Totalareal | |||
Utbredelsesareal | 60000 | 1,1 | 66000 |
Antall forekomster | 8 | 1,2 | 9,6 |
Vurderingsenheten er knyttet til lavalpin sone i de mest kontinentale delene av Norge. Enheten finnes sparsomt i Dovreområdet på grensa mellom Innlandet og Sør-Trøndelag og ellers svært sparsomt i indre deler av Troms.
Det eksisterer ikke kartleggingsdata for denne vurderingsenheten på naturtypenivå, men utbredelsen til enkeltarter av moser og lav sammen med topografiske kart gir noe informasjon. Vi antar at vurderingsenheten finnes innefor de fleste forekomstruter i aktuelle vegetasjonssoner og svakt kontinental seksjon der topografien indikerer forekomst av bergvegger og berggrunnen samtidig er kalkrik. Beregninger av utbredelsesareal og antall forekomstruter er basert på kartanalyser der kalkrik berggrunn og arealer i svakt kontinental seksjon er sett i sammenheng. Utbredelsesarealet er på drøyt 65.000 km2 og forekomstarealet er beregnet til 10 ruter hvor de fleste befinner seg i Sør-Norge.
Regioner og havområder
Region | Forekomst |
---|---|
Østfold | |
Oslo og Akershus | |
Hedmark | x |
Oppland | x |
Buskerud | |
Vestfold | |
Telemark | |
Aust-Agder | |
Vest-Agder | |
Rogaland | |
Hordaland | |
Sogn og Fjordane | |
Møre og Romsdal | |
Sør-Trøndelag | x |
Nord-Trøndelag | |
Nordland | |
Troms | x |
Finnmark | |
Svalbard landområder | |
Skagerrak | |
Nordsjøen | |
Norskehavet | |
Jan Mayen med kystnære øyer | |
Barentshavet | |
Grønlandshavet | |
Svalbard kystområder | |
Polhavet |
Referanser
- Steinbauer, M.J., Grytnes, J.-A., Jurasinski, G., Kulonen, A., Lenoir, J., Pauli, H., Rixen, C., Winkler, M., Bardy-Durchhalter, M., Barni, E., Bjorkman, A.D., Breiner, F.T., Burg, S., Czortek, P., Dawes, M.A., Delimat, A., Dullinger, S., Erschbamer, B., Felde, V.A., Fernández-Arberas, O., Fossheim, K.F., Gómez-García, D., Georges, D., Grindrud, E.T., Haider, S., Haugum, S.V., Henriksen, H., Herreros, M.J., Jaroszewicz, B., Jaroszynska, F., Kanka, R., Kapfer, J., Klanderud, K., Kühn, I., Lamprecht, A., Matteodo, M., di Cella, U.M., Normand, S., Odland, A., Olsen, S.L., Palacio, S., Petey, M., Piscová, V., Sedlakova, B., Steinbauer, K., Stöckli, V., Svenning, J.-C., Teppa, G., Theurillat, J.-P., Vittoz, P., Woodin, S.J., Zimmermann, N.E. & Wipf, S. 2018. Accelerated increase in plant species richness on mountain summits is linked to warming. Nature 556: 231-234.
Sitering
Høitomt, T., Grytnes, J., Helle, A. G., Jansson, U., Johansen, L., Larsen, B., Ravolainen, V., Riksheim Tandstad, H., Storaunet, K.O. og Velle, L. (alfabetisk) (2025). Fastmark. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken, Trondheim. (2025). Lite uttørkingseksponert kalkrikt nakent berg i mellom- og høyalpin sone og svakt kontinental seksjon https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/1304. Nedlastet 11.05.2025
Tilbakemelding på vurderingen
Registrer navn og e-postadresse for å få tilsendt en gyldig lenke for å sende tilbakemelding.
TA01-M020-05
Anvendte variabler:
-
Bioklimatiske soner RM-SO
- Mellomalpin/mellomarktisk sone
- Høyalpin/nordarktisk sone
-
Bioklimatiske seksjoner RM-SE
- Svakt kontinental seksjon