Sørlig oseanisk tørkeutsatt rikt nakent berg

Beskrivelse av naturtypen

Naturtypen omfatter de uttørkingseksponerte kalkrike arealene med nakent berg i boreonemoral og sørboreal sone og sterkt oseanisk seksjon. Typen omfatter kalktrinnene KA_ghi og utgjør de tre øverste trinnene på kalkinnholdskalaen som i alt har ni trinn. Av bergarter vil de mest kalkrike fyllittene, dolomitt, marmor og kalkstein være inkludert her. Dominerende artsgrupper er moser og lav. Karplanter inngår i utgangspunktet ikke i naturtypen, men vil av praktiske årsaker kunne være inkludert når de vokser i sprekker eller på små hyller. 

Naturtypen uttørkingseksponert, kalkrikt berg i boreonemoral og sørboreal sone og sterkt oseanisk seksjon har vært, og vil i fremtiden fortsatt være, utsatt for flere ulike enkelttiltak som gjør arealbeslag eller forringer kvaliteten. Områdene med kalkrik berggrunn av betydning i lavlandet befinner seg i folketette områder, og mye areal er allerede tapt gjennom arealendringer. I tillegg påvirkes en del areal av gjengroing som følge av opphørt hevd og spredning av fremmede arter. Det finnes lite dokumentasjon på arealtap og tilstandsendring, men Bratli mfl. (2015) oppsummerer relevante påvirkningsfaktorer på en god måte, se under påvirkningsfaktorer. Det er verdt å merke seg at en svært stor andel av kalkrike berg i sterkt oseanisk seksjon er lave knauser og klipper, noe som gjør utskygging som følge av gjengroing til en viktig påvirkningsfaktor. 

A. Reduksjon i totalarealet

Denne naturtypen er i mindre grad fanget opp i vern enn tilsvarende typer i mindre nedbørike deler av landet. Samlet arealtap er vurdert å være <20 % i alle tidsvinduer, men mange små inngrep og gjengroing som skygger ut åpne berg utgjør likevel til sammen en ikke helt ubetydelig arealreduksjon. 

B. Begrenset geografisk utbredelse

Naturtypen er utbredt i et smalt belte langs kysten fra Rogaland nord til Nordland. Både utbredelsesareal og forekomstareal vurderes å være over terskelverdiene for NT etter både B1 og B2-kriteriene.

C. Abiotisk forringelse

Naturtypen påvirkes av en blanding av abiotiske og biotiske påvirkningsfaktorer. Det antas at de biotiske har størst betydning, og de abiotiske er derfor inkludert under D-kriteriet.

D. Biotisk forringelse

De viktigste påvirkningsfaktorene som medfører forringelse av denne naturtypen er gjengroing og påvirkning fra fremmede arter. Dette er biotisk påvirkning, og D-kriteriet er derfor valgt. Disse påvirkningsfaktorene glir gjerne over i hverandre, siden vi ser at etablering av fremmede arter flere steder fremskynder gjengroing og utskygging. Fremmede arter er generelt sett et noe mindre problem på Vestlandet enn ekspempelvis rundt Oslofjorden, men lokalt kan påvirkningen være betydelig. Det er like vel gjengroing som antas å være den viktigste enkeltfaktoren for denne naturtypen. Det antas at en stor andel av denne typen er påvirket av gjenngroing, og at denne påvirkningen vil fortsette inn i tidsvindu framtid. For mange lokaliteter vil gjengroing til slutt føre arealer over i en annen naturtype. Dette antatte arealtapet er inkludert i vurderingen av dette kriteriet. Vi antar også at naturtypen lokalt påvirkes negativt av gjødelseffekter fra maskinell spredning av husdyrgjødsel. Vi antar samlet sett at ≥20 % av totalarealet blir ≥80 % forringet. Denne vurderingen gjelder alle tre tidsvinduer. 

Uttørkingseksponert, kalkrikt nakent berg i boreonemoral og sørboreal sone og sterkt oseanisk seksjon er vurdert som nær truet – NT.

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

• Fremmede arter

  Omfang

  Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

  Alvorlighetsgrad

  30-50% forringelse av tilstand

  Tidsrom

  Pågående

• Påvirkning på habitat

  • Landbruk

    • Opphørt/redusert drift

      Omfang

      Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

      Alvorlighetsgrad

      50-80% forringelse av tilstand

      Tidsrom

      Pågående

  • Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk)

    • Utbygging/utvinning

      Omfang

      Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

      Alvorlighetsgrad

      Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

      Tidsrom

      Pågående

• Forurensing

  • Terrestrisk

    • Næringssalter og organiske næringsstoffer

      Omfang

      Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

      Alvorlighetsgrad

      >80% forringelse av tilstand

      Tidsrom

      Pågående

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Naturtypen er knyttet til lavlandet i de mest nedbørrike og vintermilde delene av Vestlandet, og videre nordover til Helgelandskysten. Kalkrike bergarter har lav dekning på store deler av Vestlandet, og typen har ingen sammenhengende utbredelse her. I Trøndelag og Nordland finnes mer kalkrik berggrunn, og naturtypen er trolig lokalt vanlig forekommende. Det finnes knapt dokumentasjon på typens forekomst, men erfaring tilsier at typen helt sikkert er realisert mange steder på ytterkysten av Vestlandet sør for Bergen. Deretter forekommer den mer spredt videre nordover på Vestlandet. I Trøndelag, og særlig i Nordland antas det at naturtypen igjen er mer utbredt. 

I særlig nedbørrike områder er berggrunnen mer utvasket enn i tørrere områder. Dette fører til at det reelle kalkinnholdet som er tilgjengelig for planter og andre artsgrupper er lavere enn berggrunnskartet tilsier, noe som er en viktig usikkerhetsfaktor når man skal beregne forkomstarealet til denne naturtypen.  

Naturtypen har kjent forekomst i Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nordland og Nord-Trøndelag.

• Bratli, H., Evju, M. & Stabbetorp, O. (2015). Kalkberg - et hotspot-habitat. Sluttrapport under ARKO-prosjektets periode III. NINA rapport 1171 49 s.