Sørlig tørkeutsatt rikt nakent berg i mellomseksjonene

Beskrivelse av naturtypen

Naturtypen omfatter de uttørkingseksponerte kalkrike arealene med nakent berg i boreonemoral og sørboreal sone og klart oseanisk seksjon til overgangsseksjonen. Typen omfatter kalktrinnene KA_ghi, og utgjør de tre øverste trinnene på kalkinnholdskalaen som i alt har ni trinn. Av bergarter vil de mest kalkrike fyllittene, dolomitt, marmor og kalkstein være inkludert her. Dominerende artsgrupper er moser og lav, og det inngår en lang rekke habitatspesifikke, og til dels høyt rødlistede, arter i naturtypen. Karplanter inngår i utgangspunktet ikke i typen, men vil av praktiske årsaker kunne være inkludert når de vokser i sprekker eller på små hyller. 

Naturtypen uttørkingseksponert, kalkrikt berg i boreonemoral og sørboreal sone og klart oseanisk seksjon til overgangsseksjonen har vært og vil i fremtiden fortsatt være utsatt for flere ulike enkelttiltak som gjør arealbeslag eller forringer kvaliteten. Områdene med kalkrik berggrunn av betydning i lavlandet befinner seg i folketette områder, og mye areal er allerede tapt gjennom arealendringer. I tillegg påvirkes en del areal av gjengroing som følge av opphørt hevd og spredning av fremmede arter. Det finnes lite dokumentasjon på arealtap og tilstandsendring, men Bratli mfl. (2015) oppsummerer relevante påvirkningsfaktorer på en god måte. 

A. Reduksjon i totalarealet

En nokså betydelig andel av de biologisk mest verdifulle lokalitetene knyttet til denne naturtypen ligger innenfor verneområder. Dette beskytter i stor grad mot arealendringer, men gjengroing med påfølgende utskygging av tørkeutsatte berg vil fortsatt kunne forekomme alle steder, også i verneområder. Samlet arealtap er vurdert å være <20 % i alle tidsvinduer, men mange små inngrep og gjengroing som skygger ut åpne berg utgjør likevel til sammen en ikke helt ubetydelig arealreduksjon. 

B. Begrenset geografisk utbredelse

Naturtypen er utbredt i et bredt belte langs kysten nord til Nordland. Både utbredelsesareal og forekomstareal er med stor sikkerhet langt over terskelverdiene for NT etter både B1- og B2-kriteriene.

C. Abiotisk forringelse

Naturtypen påvirkes av en blanding av abiotiske og biotiske påvirkningsfaktorer. Det antas at de biotiske har størst betydning, og de abiotiske er derfor inkludert under D-kriteriet.

D. Biotisk forringelse

De viktigste påvirkningsfaktorene som medfører forringelse av denne naturtypen er gjengroing og påvirkning fra fremmede arter. Dette er biotisk påvirkning, og D-kriteriet er derfor valgt. Disse påvirkningsfaktorene glir gjerne over i hverandre, siden vi ser at etablering av fremmede arter flere steder fremskynder gjengroing og utskygging. I tillegg kan fremmede arter vokse direkte på bergflater og dermed utkonkurrere naturlig forekommende arter. Dette er vanligst i tettbygde strøk.

En høy andel av kalkberg og knauser er relativt lave strukturer. Dette gjør dem mer utsatt for gjengroing. Med unntak av de høye bergveggene som stikker over tretoppene i skoglandskapet og en del loddrette berg som faller rett i sjøen, antas en stor andel av lokalitetene der denne naturtypen forekommer, å være påvirket eller utsatt for påvirkning fra én eller flere påvirkningsfaktorer i tidsvindu fremtid. Mange lokaliteter i liten eller ubetydelig grad, men mange lokaliteter har allerede blitt, og stadig flere vil bli, påvirket i stor grad. For mange lokaliteter vil gjengroing til slutt føre arealer over i en annen naturtype. Dette antatte arealtapet er inkludert i vurderingen av dette kriteriet. Det er mange påvirkningsfaktorer som er relevante for denne typen. Disse faktorene er delvis overlappende, og forsterker til dels hverandre. Det er usikkerhet knyttet til hvor stor andel av naturtypen som er knyttet til høye bergvegger som ikke er utsatt for gjengroing eller fremmede arter i særlig grad. Vi antar samlet sett under noe tvil at ≥30 % av totalarealet blir ≥80 % forringet. Denne vurderingen gjelder alle tre tidsvinduer.  

Uttørkingseksponert, kalkrikt nakent berg i boreonemoral og sørboreal sone og klart oseanisk seksjon til overgangsseksjonen  er vurdert som sårbar – VU.

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

• Fremmede arter

  • Konkurrenter

    Omfang

    Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

    Alvorlighetsgrad

    20-30% forringelse av tilstand

    Tidsrom

    Pågående

• Klimatiske endringer

  • Nedbør

    Omfang

    Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

    Alvorlighetsgrad

    Ukjent

    Tidsrom

    Pågående

• Menneskelig forstyrrelse

  • Rekreasjon/turisme

    Omfang

    Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

    Alvorlighetsgrad

    <20% forringelse av tilstand

    Tidsrom

    Pågående

• Påvirkning på habitat

  • Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk)

    • Utbygging/utvinning

      Omfang

      Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

      Alvorlighetsgrad

      Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

      Tidsrom

      Pågående

• Forurensing

  • Terrestrisk

    • Næringssalter og organiske næringsstoffer

      Omfang

      Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

      Alvorlighetsgrad

      30-50% forringelse av tilstand

      Tidsrom

      Pågående

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Naturtypen finnes i en stor del av de boreonemorale og sørboreale områdene av landet, med unntak av sterkt oseaniske eller svakt kontinentale områder. Dette betyr at typen er utbredt i alle fylker nord til og med Nordland. Naturtypen er sjelden i områder med lite kalkrik berggrunn slik som Østfold, Agderfylkene og Rogaland, men enkelte forekomster finnes innimellom også her. Data fra naturtypekartleggingen og ulike artskartleggingsprosjekter indikerer at typen har tyngdepunkter i Oslofjordområdet, rundt Tyrifjorden, i Grenland, og flere steder i Trøndelag. 

Naturtypen har kjent forekomst i Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nordland og Nord-Trøndelag.

• Bratli, H., Evju, M. & Stabbetorp, O. E. 2015. Kalkberg – et hotspothabitat. Sluttrapport under ARKO-prosjektets periode III - NINA Rapport 1171. 49 s. chrome-extension://efaidnbmnnnibpcajpcglclefindmkaj/https://www.nina.no/archive/nina/PppbasePdf/rapport/2015/1171.pdf