Uttørkingseksponert kalkrikt nakent berg i boreonemoral og sørboreal sone og klart oseanisk seksjon til overgangsseksjonen Nakent berg (Fastmarkssystemer)

Beskrivelse av naturtypen

Vurderingsenheten omfatter de uttørkingseksponerte kalkrike arealene med nakent berg i boreonemoral og sørboreal sone og klart oseanisk seksjon til overgangsseksjonen. Enheten omfatter kalktrinnene KA_ghi og utgjør de tre øverste trinnene på kalkinnholdskalaen som i alt har ni trinn. Av bergarter vil de mest kalkrike fyllittene, dolomitt, marmor og kalkstein være inkludert her. Dominerende artsgrupper er moser og lav, og det inngår en lang rekke habitatspesifikke og til dels høyt rødlistede arter i enheten. Karplanter inngår i utgangspunktet ikke i vurderingsenheten, men vil av praktiske årsaker kunne være inkludert når de vokser i sprekker eller på små hyller. 

Vurderingsenheten uttørkingseksponert, kalkrikt berg i boreonemoral og sørboreal sone og klart oseanisk seksjon til overgangsseksjonen har vært og vil i fremtiden fortsatt være utsatt for flere ulike enkelttiltak som gjør arealbeslag eller forringer kvaliteten. Områdene med kalkrik berggrunn av betydning i lavlandet befinner seg i folketette områder og mye areal er allerede tapt gjennom arealendringer. I tillegg påvirkes en del areal av  gjengroing som følge av opphørt hevd og spredning av fremmede arter. Det finnes lite dokumentasjon på arealtap og tilstandsendring, men Bratli m.fl. (2015) oppsummerer relevante påvirkningsfaktorer på en god måte. 

A-kriteriet: En nokså betydelig andel av de biologisk mest verdifulle lokalitetene knyttet til denne vurderingsenheten ligger innenfor verneområder. Dette beskytter i stor grad mot arealendringer, men gjengroing med påfølgende utskygging av tørkeutsatte berg vil fortsatt kunne forekomme alle steder, også i verneområder.  Samlet arealtap er vurdert å være <20 % i alle tidsvinduer, men mange små inngrep og gjengroing som skygger ut åpne berg utgjør likevel til sammen en ikke helt ubetydelig arealreduksjon. 

B-kriteriet: Vurderingsenheten er utbredt i et bredt belte langs kysten nord til Nordland. Både utbredelsesareal og forekomstareal er med stor sikkerhet langt over terskelverdiene for NT etter både B1 og B2-kriteriene.

C-kriteriet: Vurderingsenhetene påvirkes av en blanding av abiotiske og biotiske påvirkningsfaktorer. Det antas at de biotiske har størst betydning og de abiotiske er derfor inkludert under D-kriteriet.

D-kriteriet: De viktigste påvirkningsfaktorene som medfører forringelse av denne vurderingsenheten er gjengroing og påvirkning fra fremmede arter. Dette er biotisk påvirkning og D-kriteriet er derfor valgt. Disse påvirkningsfaktorene glir gjerne over i hverandre siden vi ser at etablering av fremmede arter flere steder fremskynder gjengroing og utskygging. I tillegg kan fremmede arter vokse direkte på bergflater og dermed utkonkurrere naturlig forekommende arter. Dette er vanligst i tettbygde strøk. En høy andel av kalkberg og knauser er relativt lave strukturer. Dette gjør dem mer utsatt for gjengroing. Med unntak av de høye bergveggene som stikker over tretoppene i skoglandskapet og en del loddrette berg som faller rett i sjøen, antas en stor andel av lokalitetene der denne vurderingsenheten forekommer å være påvirket eller utsatt for påvirkning fra én eller flere påvirkningsfaktorer i tidsvindu fremtid. Mange lokaliteter i liten eller ubetydelig grad, men mange lokaliteter har allerede blitt og stadig flere vil bli påvirket i stor grad. For mange lokaliteter vil gjengroing til slutt føre arealer over i en annen vurderingsenhet. Dette antatte arealtapet er inkludert i vurderingen av dette kriteriet. Vi antar samlet sett at ≥20 % av totalarealet blir ≥80 % forringet. Denne vurderingen gjelder alle tre tidsvinduer. Vi vurderer samtidig at ≥30 % av totalarealet blir ≥50 % forringet, noe som gir utslag på samme kategori. Antatt grad av forringelse tilsvarer kategori NT - nær truet. 

Uttørkingseksponert, kalkrikt nakent berg i boreonemoral og sørboreal sone og klart oseanisk seksjon til overgangsseksjonen  er vurdert som nær truet -  NT.

Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Vurderingsenheten finnes i en stor del av de boreonemorale og sørboreale områdene av landet, med unntak av sterkt oseaniske eller svakt kontinentale områder. Dette betyr at enheten er utbredt i alle fylker nord til og med Nordland. Enheten er sjelden i områder med lite kalkrik berggrunn slik som Østfold, Agderfylkene og Rogaland, men enkelte forekomster finnes innimellom også her. Data fra naturtypekartleggingen og ulike artskartleggingsprosjekter indikerer at typen har tyngdepunkter i Oslofjordområdet, rundt Tyrifjorden, i Grenland, og flere steder i Trøndelag. 

• Bratli, H., Evju, M. & Stabbetorp, O. E. 2015. Kalkberg – et hotspothabitat. Sluttrapport under ARKO-prosjektets periode III - NINA Rapport 1171. 49 s. chrome-extension://efaidnbmnnnibpcajpcglclefindmkaj/https://www.nina.no/archive/nina/PppbasePdf/rapport/2015/1171.pdf