Artsdatabanken-logo Artsdatabanken-logo
  • På artsdatabanken.no
    • Arter på nett

      Info om arter og artsgrupper

      chevron_right
    • Artsorakel

      Artsbestem bilder med kunstig intelligens

      chevron_right
    • Artsprosjektet

      Kartlegger artsmangfoldet i Norge

      chevron_right
    • Fremmede arter

      Fremmedartslista, innsikt og statistikk

      chevron_right
    • Kunnskapsstatus for artsmangfoldet

      Hva vi har og hva vi mangler av kunnskap om arter

      chevron_right
    • Artsnavn

      Info om navnearbeid og verktøy for navnevask

      chevron_right
    • Natur i Norge

      Verktøy for å beskrive natur

      chevron_right
    • Norsk rødliste for naturtyper

      Naturtyper som har risiko for å gå tapt fra Norge

      chevron_right
    • Rødlista for arter 2021

      Arter som har risiko for å dø ut i Norge

      chevron_right
  • Andre tjenester
    • Artskart

      Se hvor arter er funnet

      chevron_right
    • Nortaxa

      Database for forvaltning av navn og taksonomi

      chevron_right
    • Artsobservasjoner

      Registrer arter du har sett

      chevron_right
    • NiN-kart

      Kartdata etter NiN-systemet

      chevron_right
    • Portal for økologiske grunnkart

      Landskap, naturtyper, arter og miljøvariabler

      chevron_right
  1. Rødlista for naturtyper 2025 >
  2. Uttørkingseksponert kalkrikt nakent berg i boreonemoral og sørboreal sone og klart oseanisk seksjon til overgangsseksjonen
  • Rødlista for naturtyper 2025 keyboard_arrow_right

  • Har du utfyllende kunnskap om naturtyper?  keyboard_arrow_right
  • Hvilke naturtyper blir vurdert, og hvorfor?  keyboard_arrow_right
  • Hvem utfører vurderingene?  keyboard_arrow_right
  • Vurderingsområder keyboard_arrow_right
  • Hvordan har vi gjennomført rødlistevurderingene? keyboard_arrow_right
  • Oversettelse mellom NiN-versjoner keyboard_arrow_right
  • Vurdering av naturtyper i ferskvann keyboard_arrow_right
  • Slik gir du innspill på foreløpige vurderinger keyboard_arrow_right

Innhold på siden

  • Beskrivelse av naturtypen
  • Oppsummering
  • Påvirkningsfaktorer
  • Vurderingskriteriene
  • Naturtypens areal
  • Regioner og havområder
  • Referanser
  • Sitering

Uttørkingseksponert kalkrikt nakent berg i boreonemoral og sørboreal sone og klart oseanisk seksjon til overgangsseksjonen Nakent berg (Fastmarkssystemer)

Gi innspill til vurderingen nederst på siden

Utført av ekspertkomité for Fastmark
sist endret: onsdag 23. april 2025 15:58

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder

Endelig kategori og kriterium: NT D1 + D2a + D2b
Naturtypen er vurdert til nær truet NT for Norsk rødliste for naturtyper 2025. Kategorien kommer av biotisk forringelse.

  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt
Forklaring av kategoriene og kriteriene

Beskrivelse av naturtypen

Vurderingsenheten omfatter de uttørkingseksponerte kalkrike arealene med nakent berg i boreonemoral og sørboreal sone og klart oseanisk seksjon til overgangsseksjonen. Enheten omfatter kalktrinnene KA_ghi og utgjør de tre øverste trinnene på kalkinnholdskalaen som i alt har ni trinn. Av bergarter vil de mest kalkrike fyllittene, dolomitt, marmor og kalkstein være inkludert her. Dominerende artsgrupper er moser og lav, og det inngår en lang rekke habitatspesifikke og til dels høyt rødlistede arter i enheten. Karplanter inngår i utgangspunktet ikke i vurderingsenheten, men vil av praktiske årsaker kunne være inkludert når de vokser i sprekker eller på små hyller. 

Oppsummering

Vurderingsenheten uttørkingseksponert, kalkrikt berg i boreonemoral og sørboreal sone og klart oseanisk seksjon til overgangsseksjonen har vært og vil i fremtiden fortsatt være utsatt for flere ulike enkelttiltak som gjør arealbeslag eller forringer kvaliteten. Områdene med kalkrik berggrunn av betydning i lavlandet befinner seg i folketette områder og mye areal er allerede tapt gjennom arealendringer. I tillegg påvirkes en del areal av  gjengroing som følge av opphørt hevd og spredning av fremmede arter. Det finnes lite dokumentasjon på arealtap og tilstandsendring, men Bratli m.fl. (2015) oppsummerer relevante påvirkningsfaktorer på en god måte. 

A-kriteriet: En nokså betydelig andel av de biologisk mest verdifulle lokalitetene knyttet til denne vurderingsenheten ligger innenfor verneområder. Dette beskytter i stor grad mot arealendringer, men gjengroing med påfølgende utskygging av tørkeutsatte berg vil fortsatt kunne forekomme alle steder, også i verneområder.  Samlet arealtap er vurdert å være <20 % i alle tidsvinduer, men mange små inngrep og gjengroing som skygger ut åpne berg utgjør likevel til sammen en ikke helt ubetydelig arealreduksjon. 

B-kriteriet: Vurderingsenheten er utbredt i et bredt belte langs kysten nord til Nordland. Både utbredelsesareal og forekomstareal er med stor sikkerhet langt over terskelverdiene for NT etter både B1 og B2-kriteriene.

C-kriteriet: Vurderingsenhetene påvirkes av en blanding av abiotiske og biotiske påvirkningsfaktorer. Det antas at de biotiske har størst betydning og de abiotiske er derfor inkludert under D-kriteriet.

D-kriteriet: De viktigste påvirkningsfaktorene som medfører forringelse av denne vurderingsenheten er gjengroing og påvirkning fra fremmede arter. Dette er biotisk påvirkning og D-kriteriet er derfor valgt. Disse påvirkningsfaktorene glir gjerne over i hverandre siden vi ser at etablering av fremmede arter flere steder fremskynder gjengroing og utskygging. I tillegg kan fremmede arter vokse direkte på bergflater og dermed utkonkurrere naturlig forekommende arter. Dette er vanligst i tettbygde strøk. En høy andel av kalkberg og knauser er relativt lave strukturer. Dette gjør dem mer utsatt for gjengroing. Med unntak av de høye bergveggene som stikker over tretoppene i skoglandskapet og en del loddrette berg som faller rett i sjøen, antas en stor andel av lokalitetene der denne vurderingsenheten forekommer å være påvirket eller utsatt for påvirkning fra én eller flere påvirkningsfaktorer i tidsvindu fremtid. Mange lokaliteter i liten eller ubetydelig grad, men mange lokaliteter har allerede blitt og stadig flere vil bli påvirket i stor grad. For mange lokaliteter vil gjengroing til slutt føre arealer over i en annen vurderingsenhet. Dette antatte arealtapet er inkludert i vurderingen av dette kriteriet. Vi antar samlet sett at ≥20 % av totalarealet blir ≥80 % forringet. Denne vurderingen gjelder alle tre tidsvinduer. Vi vurderer samtidig at ≥30 % av totalarealet blir ≥50 % forringet, noe som gir utslag på samme kategori. Antatt grad av forringelse tilsvarer kategori NT - nær truet. 

Uttørkingseksponert, kalkrikt nakent berg i boreonemoral og sørboreal sone og klart oseanisk seksjon til overgangsseksjonen  er vurdert som nær truet -  NT.

Påvirkningsfaktorer

Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

Påvirkningsfaktor Tidspunkt Omfang Alvorlighetsgrad
Påvirkning på habitat > Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk) > Utbygging/utvinning Pågående Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)
Fremmede arter > Konkurrenter Pågående Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) 20-30% forringelse av tilstand
Klimatiske endringer > Nedbør Pågående Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Ukjent
Menneskelig forstyrrelse > Rekreasjon/turisme Pågående Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) <20% forringelse av tilstand
Forurensing > Terrestrisk > Næringssalter og organiske næringsstoffer Pågående En ubetydelig del av arealet påvirkes 50-80% forringelse av tilstand

Denne vurderingsenheten er utsatt for mange av samme påvirkningsfaktorene som åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral og sørboreal sone. Mange av faktorene virker imidlertid svakere og på en mindre del av totalarealet når det gjelder uttørkingseksponerte kalkrike berg. De fleste påvirkningsfaktorene som er nevnt vil, avhengig av styrke og omfang, i større eller mindre grad kunne føre til både direkte arealtap og redusert tilstand. Det antas at påvirkningen er sterkere i boreonemoral sone enn i sørboreal sone, men påvirkningen er lokalt sterkt også i sørboreale områder. Bratli m.fl (2015) systematiserer påvirkningsfaktorene for kalkberg på en god måte. Relevant informasjon fra denne rapporten danner grunnlaget for vurderingene under. 

Direkte arealtap: Veiutbygging har de siste årene ført til tap av areal blant annet i Grenlandsområdet. Vi antar at større og mindre arealinngrep som involverer arealer av denne vurderingsenheten skjer regelmessig, men det finnes ikke noe oversikt som samler disse inngrepene og knytter dem til type natur. 

Gjengroing: Gjengroing skyldes i all hovedsak opphør av tidligere hevd, enten det er slått eller beite. Det finnes gode data på gjengroing av åpen grunnlendt kalkmark i tre områder i Oslofjorden. Denne gjengroingen vil også til en viss grad påvirke nakent berg der disse forekommer i mosaikk med åpen kalkmark. Frittliggende berg er noe mindre utsatt for gjengroing ved at de allerede ligger i skog eller at de stuper rett ned i sjøen. Bergvegger som stuper ned på innsjøstrender kan være utsatt for utskyggingseffekt fra gjengroing i forbindelse med reguleringseffekt. Ved Tyrifjorden ser man flere steder at lauvskog vokser opp langs bredden der det før ikke har vært egnete forhold for trær. Kalkområdene ved Tyrifjorden har en nokså stor andel av denne vurderingsenheten så disse effektene har direkte innvirkning på vurderingene.  

Gjødslingseffekter: Flere steder ligger arealer med denne vurderingsenheten i nedkant av boligområder eller industriområder. Her dumpes av og til hageavfall og annet avfall på toppen av eller nedover bergene. Dette kan føre til gjødslingseffekt via sigevann eller ved direkte jordsmonnsdannelse i sprekker og på hyller i bergene. 

Fremmede arter: Nakent kalkberg er ikke like utsatt for fremmede arter som eksempelvis åpen grunnlendt kalkmark. Lokalt kan imidlertid fremmede bergknapp-arter påvirke lokaliteter svært negativt (eksempelvis Nakholmen og Lindøya i Oslo). Andre fremmede arter også krype innover berg og knauser. I Grenland er det observert at fremmede slyngplanter klatrer oppover høye kalkbergvegger. Viktigst av alt er kanskje fremmede arter som opptrer som gjengroingselement. Dette er gjerne arter som syrin, berberis og mispler.

Turisme/rekreasjon: Slitasje er ikke like relevant på loddrette flater som på eksempelvis åpen grunnlendt kalkmark, men en del lave knauser og skråberg kan ta skade av slitasje i forbindelse med ferdsel. Klatring kan å være en trussel lokalt, men det finnes få klatreruter i kalksteinsberg. Bratt svaklatring på kalkberg nevnes i flere kilder og dette kan lokalt påvirke vegetasjon (moser og lav) på disse svaene negativt.   

Klimaendringer: Økt nedbør som følge av klimaendringer vil kunne øke farten på gjengroingen. I tillegg vil et fuktigere klima skape endrete konkurranseforhold for arter som er knyttet til de mest kontinentale delene av vurderingsenhetens utbredelsesområde.

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier Alle kriterier
  • A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    A1 Reduksjon siste 50 år LC
    A2a Reduksjon kommende 50 år LC
    A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid) LC
    Konklusjon LC
  • B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    B1 Utbredelsesareal LC
    B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
    B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
    B1c Antall lokaliteter/trusler
    Konklusjon LC
    B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter LC
    B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
    B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
    B2c Antall lokaliteter/trusler
    Konklusjon LC
    B3 Trusseldefinerte lokaliteter
    Konklusjon NE
  • C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    C1 Andel av totalareal forringet siste 50 år NE
    C1 Grad av abiotisk forringelse siste 50 år NE
    Konklusjon NE
    C2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år NE
    C2a Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år NE
    Konklusjon NE
    C2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE
    C2b Grad av abiotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE
    Konklusjon NE
  • D - Biotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en biotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    D1 Andel av totalareal forringet siste 50 år ≥ 20 %
    D1 Grad av biotisk forringelse siste 50 år ≥ 80 %
    Konklusjon NT
    D2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år ≥ 20 %
    D2a Grad av biotisk forringelse kommende 50 år ≥ 80 %
    Konklusjon NT
    D2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) ≥ 20 %
    D2b Grad av biotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) ≥ 80 %
    Konklusjon NT
  • E - Kvantitativ risikoanalyse

    Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt

    E Kvantitativ risikoanalyse NE

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Kjent areal km² Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal
Utbredelsesareal
Antall forekomster

Vurderingsenheten finnes i en stor del av de boreonemorale og sørboreale områdene av landet, med unntak av sterkt oseaniske eller svakt kontinentale områder. Dette betyr at enheten er utbredt i alle fylker nord til og med Nordland. Enheten er sjelden i områder med lite kalkrik berggrunn slik som Østfold, Agderfylkene og Rogaland, men enkelte forekomster finnes innimellom også her. Data fra naturtypekartleggingen og ulike artskartleggingsprosjekter indikerer at typen har tyngdepunkter i Oslofjordområdet, rundt Tyrifjorden, i Grenland, og flere steder i Trøndelag. 

Regioner og havområder

Region Forekomst
Østfold x
Oslo og Akershus x
Hedmark x
Oppland x
Buskerud x
Vestfold x
Telemark x
Aust-Agder x
Vest-Agder x
Rogaland x
Hordaland x
Sogn og Fjordane x
Møre og Romsdal x
Sør-Trøndelag x
Nord-Trøndelag x
Nordland x
Troms
Finnmark
Svalbard landområder
Skagerrak
Nordsjøen
Norskehavet
Jan Mayen med kystnære øyer
Barentshavet
Grønlandshavet
Svalbard kystområder
Polhavet

Referanser

  • Bratli, H., Evju, M. & Stabbetorp, O. E. 2015. Kalkberg – et hotspothabitat. Sluttrapport under ARKO-prosjektets periode III - NINA Rapport 1171. 49 s. chrome-extension://efaidnbmnnnibpcajpcglclefindmkaj/https://www.nina.no/archive/nina/PppbasePdf/rapport/2015/1171.pdf

Sitering

Høitomt, T., Grytnes, J., Helle, A. G., Jansson, U., Johansen, L., Larsen, B., Ravolainen, V., Riksheim Tandstad, H., Storaunet, K.O. og Velle, L. (alfabetisk) (2025). Fastmark. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken, Trondheim. (2025). Uttørkingseksponert kalkrikt nakent berg i boreonemoral og sørboreal sone og klart oseanisk seksjon til overgangsseksjonen https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/1306. Nedlastet 15.05.2025

Tilbakemelding på vurderingen

Registrer navn og e-postadresse for å få tilsendt en gyldig lenke for å sende tilbakemelding.



Se vilkårene her
NiN-kode:
TA01-M020-06

Anvendte variabler:

  • Bioklimatiske soner RM-SO
    • Boreonemoral sone
    • Sørboreal sone
  • Bioklimatiske seksjoner RM-SE
    • Klart oseanisk seksjon
    • Svakt oseanisk seksjon
    • Overgangsseksjon

Om Artsdatabanken

Besøksadresse Havnegata 9, 7010 Trondheim
Postadresse Artsdatabanken, Postboks 1285 Torgarden, 7462 Trondheim
E-post postmottak@artsdatabanken.no
Org.nummer 919 666 102
   
  • Facebook
  • Twitter
  • Instagram
  • Personvernerklæring
  • Tilgjengelighetserklæring
  • Hent data fra Artsdatabanken
  • Levere datasett
  • Publikasjoner