Uttørkingseksponert kalkrikt nakent berg i boreonemoral og sørboreal sone og svakt kontinental seksjon Nakent berg (Fastmarkssystemer)

Beskrivelse av naturtypen

Vurderingsenheten omfatter de uttørkingseksponerte kalkrike forekomstene med nakent berg i boreonemoral og sørboreal sone og svakt kontinental seksjon. Enheten omfatter kalktrinnene KA_ghi og utgjør de tre øverste trinnene på kalkinnholdskalaen som i alt har ni trinn. Av bergarter vil de mest kalkrike fyllittene, dolomitt, marmor og kalkstein være inkludert her. Dominerende artsgrupper er moser og lav. Karplanter inngår i utgangspunktet ikke i vurderingsenheten, men vil av praktiske årsaker kunne være inkludert når de vokser i sprekker eller på små hyller. 

De tørre bergmiljøene og grunnlendte, jorddekte miljøene nord i Gudbrandsdalen og Ottadalen er kjent for sin spesielle lav-, mose- og karplanteflora, ofte benevnt som et "steppe-element" med referanse til enda tørrere miljøer andre steder i verden. Her finnes rike bergknauser og bergflater med et mangfold som er betinget av tørt klima og kalkrik berggrunn. I Lærdal finnes også viktige arealer i denne vurderingsenheten med et svært stort artsmangfold av både moser, lav og andre arter som lever i bergmiljøene (se Høitomt 2024 og tilhørende referanser). Et spesielt jordsubstrat, "soil crust", som finnes som tynne skorper på nakent berg forekommer i disse tørre og solvarme bergmiljøene, i hvert fall i Gudbrandsdalen. Beskrivelse av dette mikrohabitatet finnes hos Lalley et. al (2008). På dette spesielle substratet finnes flere svært sjeldne arter, blant annet den kritisk truete stjernebønnelav (CR), en art som kanskje bare finnes i Vågå kommune i hele verden (Nilsson m. fl. 2022, 2023, 2025).  Bratli m.fl. (2015) viser at kun 9 % av Norges landareal befinner seg i svakt kontinental seksjon, samtidig som nær 35 % av alle funn av kalklav i Norge er gjort i denne seksjonen. Boreonemoral og sørboreal sone er antatt å huse en viktig andel av de mest funksjonelle arealene for dette mangfoldet innenfor denne seksjonen. Dette viser at denne vurderingsenheten spiller en svært viktig rolle for mange habitatspesifikke arter i Norge. 

Vurderingsenheten er en svært begrenset forekomst og finnes trolig bare i Gudbrandsdalen, Ottadalen, Rendalen (sparsomt), Engerdalen (sparsomt) og i Lærdal. Det kan ikke utelukkes at natrutypen er svært sparsomt realisert andre steder, men uansett i så liten grad det ikke vil påvirke resultatet av vurderingen. 

A-kriteriet: Det finnes lite dokumentasjon på tap av areal for denne vurderingsenheten. Man vet at bygging av ny E6 gjennom Gudbrandsdalen har lagt beslag på noe areal de siste årene og at utbyggingen sannsynligvis kommer til å fortsette.  Utbygging av hytter og tilhørende infrastruktur har trolig sammen med andre småinngrep også lagt beslag på noe areal. I tillegg fører gjengroing til at noe areal går over i en mindre tørkeutsatt vurderingsenhet,  men summen av trolig ikke nok til å nå opp til terskelverdi NT etter A-kriteriet i noen av tidsvinduene for denne vurderingen.   

B-kriteriet: Enkle kartøvelser som inkluderer beregning av utbredelsesareal og antall forekomstruter for denne vurderingsenheten viser at et utbredelsesområde som inkluderer Lærdal, deler av Gudbrandsdalen og Østerdalen er rundt 15000km².  Antall forekomstruter er talt opp til rundt 25. Sammen med sannsynlig reduksjon i kvalitet tilsvarer dette kategori EN på B1-kriteriet og VU på B2-kriteriet.  

C-kriteriet: Vurderingsenhetene påvirkes av en blanding av abiotiske og biotiske påvirkningsfaktorer. Det antas at de biotiske har størst betydning og de abiotiske er derfor inkludert under D-kriteriet.

D-kriteriet: Klimaendringer er ventet å føre med seg mer nedbør og mer styrtregn. Dette har allerede gjort seg gjeldende. Ved meteorologisk institutt sin målestasjon i Skjåk registrerte man mer nedbør i august måned i 2023 enn det er registrert totalt for et helt år ved samme stasjon i de tørreste årene siden stasjonen åpnet i 1895 (Meteorologisk institutt 2025). I 2023 ble det målt 560 mm nedbør, noe som er nesten dobbelt så mye som gjennomsnittet i perioden 1895-2023. Tallene for 2024 viser nær tangering av mengden fra 2023. Det betyr at de to siste årene har vært de to våteste i området siden 1895. Den beviselig økte nedbørsmengden gjør at det kontinentale preget over tid vil reduseres. Vi antar at dette vil være mest alvorlig for mangfoldet knyttet til særlig tørre og eksponerte berg. Her vil både økt nedbør gjennom året og flere hendelser med styrtregn føre til endrete betingelser for det særegne mangfoldet som bare finnes innenfor denne vurderingsenheten og tilgrensende vurderingsenhet i mellom og nordboreal sone i hele Norge. Vi har lite data på faktisk påvirkning av denne vurderingsenheten, men påvirkningsfaktorene er godt kjent (Bratli m.fl. 2015). Økt nedbør og gjengoring i kulturlandskapet er til sammen forventet å påvirke store deler av vurderingsenhetens totalareal i betydelig grad. Ved å summere opp antatt effekt av ulike påvirkningsfaktorer og forsøke å ta hensyn til at disse har en delvis overlappende virkning ender vi opp med at >80 % av arealet sett under ett vil bli >30 % forringet. Vurderingsenheten kommer dermed ut med kategori VU  på kriteriet D2a og b. 

Uttørkingseksponert kalktrikt nakent berg i boreonemoral og sørboreal sone i svakt kontinental seksjon vurderes om EN - Sterkt truet

Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Vurderingsenheten er knyttet til boreonemorale og sørboreale arealer i de mest kontinentale delene av Norge. Enheten finnes i all hovedsak i Gudbrandsdalen, men det finnes også noe rik berggrunn i aktuell kombinasjon av soner og seksjon i Rendalen. De tørkeutsatte bergene i deler av Lærdalen består i utgangspunktet av intermediær berggrunn, men det tørre klimaet og anriking nedover lange og bratte lisider gjør at noe areal her klassifiseres som minimum kalktrinn KA-g. Dette understøttes av registeringer av mange kalkkrevende moser, lav og karplanter.  

Vi har veldig lite kartleggingsdata på naturtypenivå for denne vurderingsenheten, men noe areal med tørkeutsatte kalkberg er avgrenset i Lærdalen. I tillegg er noe areal inkludert og omtalt i beskrivelser av kalkskoger og bekkekløftavgrensninger. I tillegg gir utbredelsen til enkeltarter av moser og lav noe informasjon. Beregninger av utbredelsesareal og antall forekomstruter er basert på kartanalyser der kalkrik berggrunn og arealer i svakt kontinental seksjon og aktuelle bioklimatiske soner er sett i sammenheng. 

• Nilsson, A., Haugan, R. & Reiso, S. 2025. Kartlegging av stjernebønnelav og steppe-elementet i Innlandet 2024. Biofokus rapport 2025-010. Stiftelsen Biofokus. Oslo.
• Høitomt, T. 2024. Forvaltningsplan for duftsepter Mannia fragrans og glattkoppmose Entosthodon pulchellus i Vestland fylke. Biofokus rapport 2024-001. Stiftelsen Biofokus. Oslo. chrome-extension://efaidnbmnnnibpcajpcglclefindmkaj/https://lager.biofokus.no/biofokus-rapport/biofokusrapport2024-001.pdf
• Bratli, H., Evju, M. & Stabbetorp, O. E. 2015. Kalkberg – et hotspothabitat. Sluttrapport under ARKO-prosjektets periode III - NINA Rapport 1171. 49 s. chrome-extension://efaidnbmnnnibpcajpcglclefindmkaj/https://www.nina.no/archive/nina/PppbasePdf/rapport/2015/1171.pdf
• Nilsson, A. & Reiso, S. 2023. Kartlegging av steppe-lav i Nordherad 2023. Biofokus rapport 2023-085.
• Lalley, J.S. & Viles, H.A. Recovery of lichen-dominated soil crusts in a hyper-arid desert. Biodivers Conserv 17, 1–20 (2008). https://doi.org/10.1007/s10531-007-9153-y
• Nilsson, A., Reiso, S., Hofton, T.H. 2022. Kartlegging og tilstandsvurdering av stjernebønnelav (CR) 2022. Biofokus-rapport 2022-116. Stiftelsen Biofokus. Oslo https://lager.biofokus.no/biofokus-rapport/biofokusrapport2022-116.pdf