Uttørkingseksponert kalkrikt nakent berg i mellom- og nordboreal sone og svakt kontinental seksjon Nakent berg (Fastmarkssystemer)

Beskrivelse av naturtypen

Vurderingsenheten omfatter de klart til ekstremt kalkrike forekomstene med nakent berg i mellom- og nordboreal sone og svakt kontinental seksjon. Bergets helning varierer fra flate berg, til bergknauser og loddrette bergvegger. Kartleggingsenheten forekommer på eksponerte steder, ofte med direkte solinnstråling, som i sør- eller sørvestvendte skråninger. Enheten omfatter kalktrinnene KA_ghi og utgjør de tre øverste trinnene på kalkinnholdskalaen som i alt har ni trinn. Av bergarter vil de mest kalkrike fyllittene, dolomitt, marmor og kalkstein være inkludert her. Dominerende artsgrupper er moser og lav. Karplanter inngår ikke i utgangspunktet ikke i vurderingsenheten, men vil av praktiske årsaker kunne være inkludert når de vokser i sprekker eller på små hyller. 

Vurderingsenheten finnes både i nord i Innlandet og indre deler av Troms og Finnmark. De tørre bergmiljøene og grunnlendte, jorddekte miljøene nord i Gudbrandsdalen og Ottadalen er kjent for sin spesielle lav-, mose- og karplanteflora, ofte benevnt som et "steppe-element" med referanse til enda tørrere miljøer andre steder i verden. Her finnes rike bergknauser og bergflater med et mangfold som er betinget av tørt klima og kalkrik berggrunn. Et spesielt jordsubstrat, "soil crust", som finnes som tynne skorper på nakent berg forekommer i disse tørre og solvarme bergmiljøene. Beskrivelse av dette mikrohabitatet finnes hos Lalley et. al (2008)  På dette spesielle substratet finnes flere svært sjeldne arter, blant annet den kritisk truete stjernebønnelav (CR), en art som kanskje bare finnes i Vågå kommune i hele verden (Nilsson m. fl. 2022 ,2023, 2025).  Kunnskapen om de tørre kalkbergene i Nord-Norge er mer begrenset, men det finnes dokumentasjon fra Alta på at "steppe-elementet" også finnes her. Bratli m.fl. (2015) viser at kun 9 % av Norges landareal befinner seg i svakt kontinental seksjon, samtidig som nær 35 % av alle funn av kalklav i Norge er gjort i denne seksjonen. Mellom- og nordboreal sone er antatt å huse en stor andel av de mest funksjonelle arealene for dette mangfoldet innenfor denne seksjonen. Dette viser at denne vurderingsenheten spiller en svært viktig rolle for mange habitatspesifikke arter i Norge. 

Vurderingsenheten er en begrenset forekomst og finnes trolig bare i indre deler av Troms og Finnmark, i Gudbrandsdalen, Ottadalen, Rendalen, Engerdalen, Oppdal og i Lærdal. Det kan ikke utelukkes at naturtypen er svært sparsomt realisert andre steder, eksempelvis i Vang i Valdres, men dette vil uansett det ikke vil påvirke resultatet av vurderingen. 

A-kriteriet: Det finnes lite dokumentasjon på tap av areal for denne vurderingsenheten. Man vet at bygging av ny E6 gjennom Gudbrandsdalen har lagt beslag på noe areal de siste årene og at utbyggingen sannsynligvis kommer til å fortsette. I tillegg gikk noe areal tapt under Alta-utbyggingen. Utbygging av hytter og tilhørende infrastruktur har trolig sammen med andre småinngrep også lagt beslag på noe areal, men summen av dette er langt unna å nå opp til terskelverdi NT for areal etter A-kriteriet i noen av tidsvinduene for denne vurderingen.   

B-kriteriet: Enkle kartøvelser som inkluderer beregning av utbredelsesareal og antall forekomstruter for denne vurderingsenheten viser at vi med god margin overskrider terskelverdi NT på alle B-kriteriets underkriterier. Det er nærmest innslag på B2, men det antas at vurderingsenheten forekommer i mer enn 100 10x10 km ruter.  

C-kriteriet: Vurderingsenhetene påvirkes av en blanding av abiotiske og biotiske påvirkningsfaktorer. Det antas at de biotiske har størst betydning og de abiotiske er derfor inkludert under D-kriteriet.

D-kriteriet: Klimaendringer er ventet å føre med seg mer nedbør og mer styrtregn, noe som gjelder både Innlandet og Troms og Finnmark. Dette har allerede gjort seg gjeldende. Ved meteorologisk institutt sin målestasjon i Skjåk registrerte man mer nedbør i august måned i 2023 enn det er registrert totalt for et helt år ved samme stasjon i de tørreste årene siden stasjonen åpnet i 1895 (Meteorologisk institutt 2025). I 2023 ble det målt 560 mm nedbør, noe som er nesten dobbelt så mye som gjennomsnittet i perioden 1895-2023. Tallene for 2024 viser nær tangering av mengden fra 2023. Det betyr at de to siste årene har vært de to våteste i området siden 1895. Samme mønster er observert ved målestasjoner i tørre deler av Troms og Finnmark. Vi ser en økning på mellom 10 og 15 % de siste 30 år. Den beviselig økte nedbørsmengden gjør at det kontinentale preget over tid vil reduseres. Vi antar at dette vil være alvorlig for mangfoldet knyttet til særlig tørre og eksponerte berg. Her vil både økt nedbør gjennom året og flere hendelser med styrtregn føre til endrete betingelser for det særegne mangfoldet som bare finnes i disse kontinentale områdene i hele Norge. I tillegg kommer gjengroing i forkant av åpne berg som følge av oppfør av hevd, en prosess som også vil forsterkes i et varmere og våtere klima. Ved å summere opp antatt effekt av ulike påvirkningsfaktorer og forsøke å ta hensyn til at disse har en delvis overlappende virkning ender vi opp med at >80 % av arealet sett under ett vil bli >30 % forringet. Vurderingsenheten kommer dermed ut med kategori VU  på kriteriet D2a og b.

Uttørkingseksponert kalkrikt nakent berg i mellom- og nordboreal sone og svakt kontinental seksjon vurderes om VU - sårbar.

Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Vurderingsenheten er knyttet til mellomboreale og nordboreale arealer under skoggrensa i de mest kontinentale (C1) delene av Norge. Enheten finnes i flere regioner nord og vest i Innlandet, så vidt over grensa til Trøndelag i Oppdal, og ellers i indre deler av Troms og indre og østlige deler av Finnmark. Det finnes også et lite kontinentalt område i Lærdalen i indre Sogn, men det meste av arealet her ligger trolig for lavt til å fall inn i denne vurderingsenheten. Det er likevel sannsynlig at enheten er realisert opp mot tregrensa i deler av Lærdalen med sidedaler. 

Det eksisterer knapt kartleggingsdata for denne vurderingsenheten på naturtypenivå, men utbredelsen til enkeltarter av moser og lav gir noe informasjon. Vi antar at vurderingsenheten finnes innefor de fleste forekomstruter i svakt kontinental seksjon der topografien indikerer forekomst av bergvegger og berggrunnen samtidig er kalkrik.  Beregninger av utbredelsesareal og antall forekomstruter er basert på kartanalyser der kalkrik berggrunn og arealer i svakt kontinental seksjon er sett i sammenheng. 

• Nilsson, A., Haugan, R. & Reiso, S. 2025. Kartlegging av stjernebønnelav og steppe-elementet i Innlandet 2024. Biofokus rapport 2025-010. Stiftelsen Biofokus. Oslo.
• Bratli, H., Evju, M. & Stabbetorp, O. E. 2015. Kalkberg – et hotspothabitat. Sluttrapport under ARKO-prosjektets periode III - NINA Rapport 1171. 49 s. chrome-extension://efaidnbmnnnibpcajpcglclefindmkaj/https://www.nina.no/archive/nina/PppbasePdf/rapport/2015/1171.pdf
• Nilsson, A. & Reiso, S. 2023. Kartlegging av steppe-lav i Nordherad 2023. Biofokus rapport 2023-085.
• Lalley, J.S. & Viles, H.A. Recovery of lichen-dominated soil crusts in a hyper-arid desert. Biodivers Conserv 17, 1–20 (2008). https://doi.org/10.1007/s10531-007-9153-y
• Nilsson, A., Reiso, S., Hofton, T.H. 2022. Kartlegging og tilstandsvurdering av stjernebønnelav (CR) 2022. Biofokus-rapport 2022-116. Stiftelsen Biofokus. Oslo https://lager.biofokus.no/biofokus-rapport/biofokusrapport2022-116.pdf