Lavalpint oseanisk tørkeutsatt rikt nakent berg

Beskrivelse av naturtypen

Naturtypen omfatter de uttørkingseksponerte kalkrike arealene med nakent berg i lavalpin sone og sterkt oseanisk seksjon. Bergets helning varierer fra flate berg, til bergknauser og loddrette bergvegger. Naturtypen forekommer på eksponerte steder, ofte med direkte solinnstråling, som i sør- eller sørvestvendte skråninger. Typen omfatter kalktrinnene KA_ghi og utgjør de tre øverste trinnene på kalkinnholdskalaen som i alt har ni trinn. Av bergarter vil de mest kalkrike fyllittene, dolomitt, marmor og kalkstein være inkludert her. Dominerende artsgrupper er moser og lav. Karplanter inngår ikke i utgangspunktet ikke i naturtypen, men vil av praktiske årsaker kunne være inkludert når de vokser i sprekker eller på små hyller. 

Naturtypen er aktuell for vurdering siden den har lite forkomstareal og i stor grad befinner seg like over skoggrensa, og dermed er vurdert å være ekstra utsatt for arealtap følgende av temperaturstigning. Vi antar både arealreduksjon og forringelse av deler av restarealet som følge av klimaendringene. I den videre argumentasjon tar  vi utgangspunkt i en hevning av gjennomsnittlig årstemperatur de neste 50 år på 2,6 grader i forhold til normaltemperatur i perioden 1971–2000 (Norsk klimaservicesenter 2025). Siden vi har svært lite konkret kunnskap om nakent berg tar kriteriedokumentasjonen utgangspunkt i argumentasjonen som er brukt for lesider når det kommer til arealtap og forringelse som skyldes temperaturøkning påfølgende skoggrenseheving. 

A. Reduksjon i totalarealet

Vi vet at skoggrensene går opp med varmere klima både i Norge (Bryn og Pothoff 2018, Nygård mfl. 2022) og andre deler av verden (Harsch et al. 2009), men samtidig går skoggrensen ikke opp så mye som det varmere klimaet skulle tilsi (Davis mfl. 2020, Beloiu mfl. 2022, Körner og Hiltbrunner 2024, Mienna mfl. 2024). Hvor høyt skoggrensa vil heve seg de neste 50 år, hvis gjennomsnittstemperaturen øker med 2,6 grader, er derfor høyst usikkert. Dersom skoggrensehevingen hadde vært i likevekt med temperaturstigningen ville skoggrensa i 2075 ligget om lag 385 meter høyere enn i dag, og arealer som i dag er lavalpin sone ville i stor grad vært dekket av skog. Det er imidlertid en stor forsinkelse knyttet til skogens inntog i fjellet, og vi har tidligere gjort noen generelle antakelser om at skoggrensen forventes å heve seg med om lag 50 meter innen utgangen av tidsvindu framtid (Aarrestad og Grytnes 2018). Denne hevingen kommer i tillegg til pågående gjengroing av arealer der beiting har ført til at den faktiske skoggrensa er lavere enn den klimatiske skoggrensa. I tillegg kommer en forringelse av arealene ovenfor som ikke har blitt skog i 2075.  

En 50 meter heving av skoggrensa vil føre til at om lag 35 % av lavalpin slik den ligger i dag blir dekket av skog innen utgangen av vurderingsperioden. Om man antar at bergveggene er jevnt fordelt langs høydespennet vil prosentvis tap av areal være et tilsvarende tall. Man kan anta at lavalpine bergveggsamfunn til en viss grad klarer å flytte seg oppover og inn i arealer som i dag er mellomalpin sone, men kalkrike områder har et svært lite totalareal i mellomalpin sone. I mange kalkområder i fjellet finnes det i tillegg veldig lite nakent berg. Vi antar derfor et arealtap på i overkant av 30 % for denne naturtypen, noe som tilsvarer VU – sårbar etter A-kriteriet.  

B. Begrenset geografisk utbredelse

Naturtypen har et antatt utbredelsesområde på drøyt 30 000 kvadratkilometer, men det er noe usikkerhet knyttet til faktisk kalkinnhold i flere av ytterpunktene til dette området. Typen er antatt å forekomme i 15 forekomstruter, noe som tilsvarer kategori EN på B2-kriteriet. 

C. Abiotisk forringelse og D. Biotisk forringelse

Det antas en forringelse av arealer i lavlapin sone som ligger ovenfor grensen for antatt ny skoggrense i 2075. Det antas videre at gjengroingen i gjennomsnitt går raskere på kalkrike bergarter enn på kalkfattige. For nakent berg sin del antas forringelsen å være noe mindre enn for jorddekt mark, siden artssamfunn på bergvegger i lavalpin har store fellestrekk med samfunn i nordboreal sone. Den samlete vurderingen er at > 50 % av arealet blir > 50 % forringet. Naturtypen slår ut i kategori VU – sårbar på kriteriet D2a. 

Lavalpint oseanisk tørkeutsatt rikt nakent berg vurders som sterkt truet – EN. 

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

• Klimatiske endringer

  • Temperatur

    Omfang

    Hele arealet påvirkes (>90%)

    Alvorlighetsgrad

    Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

    Tidsrom

    Pågående

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Naturtypen er knyttet til lavereliggende snaufjellsområder i de mest nedbørrike og vintermilde delene av Vestlandet. Sterkt oseanisk seksjon strekker seg langs ytterkysten videre nordover til Lofoten, men her mangler trolig arealer i alpine soner. Kalkrike bergarter har lav dekning på store deler av Vestlandet, og naturtypen har ingen sammenhengende utbredelse. Det finnes knapt dokumentasjon på typens forekomst, men erfaring tilsier at typen helt sikkert er realisert i Suldal-/Ryfylkeheiene og i Hardanger. Den finnes også andre steder, men i mindre utstrekning. Utbredelsesområdet angis med en rimelig sikker verdi, mens antall forekomstruter er noe vanskeligere å beregne. 

I særlig nedbørrike områder er berggrunnen ofte mer utvasket enn i tørrere områder. Dette fører til at det reelle kalkinnholdet som er tilgjengelig for planter og andre artsgrupper er lavere enn berggrunnskartet tilsier, noe som er en relevant usikkerhetsfaktor når man skal beregne forkomstarealet til denne naturtypen.  

Naturtypen har kjent forekomst i Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal.

• Mathisen, I.E., Mikheeva, A., Tutubalina, O.V., Aune, S. & Hofgaard, A. (2014). Fifty years of tree line change in the Khibiny Mountains,Russia: advantages of combined remote sensing and dendroe-cological approaches. Applied Vegetation Science 17: 6-16.
• Körner, C., & Hiltbrunner, E. (2024). Rapid advance of climatic tree limits in the Eastern Alps explained by on-site temperatures. Regional Environmental Change, 24(3), 98.
• Kullman, L. & Öberg, L. 2009. Post-Little Ice Age tree line rise and climate warming in the Swedish Scandes: a landscape ecological perspective. Journal of Ecology 97: 415-429
• Bryn, A., & Potthoff, K. (2018). Elevational treeline and forest line dynamics in Norwegian mountain areas–a review. Landscape Ecology, 33, 1225-1245.
• Aarrestad, P. A. og Grytnes, J.-A. (2018). Fjellhei, leside og tundra, Fjell og berg. Norsk rødliste for naturtyper 2018. Artsdatabanken, Trondheim. https://artsdatabanken.no/RLN2018/43
• Mienna, I. M., Klanderud, K., Næsset, E., Gobakken, T., & Bollandsås, O. M. (2024). Quantifying the roles of climate, herbivory, topography, and vegetation on tree establishment in the treeline ecotone. Ecosphere, 15(4), e4845.
• Nygaard, P. H., Bøhler, F., Øyen, B. H., & Tveite, B. (2022). Long‐term spatiotemporal dynamics in a mountain birch (Betula pubescens ssp. czerepanovii) forest in south‐east Norway. Plant‐Environment Interactions, 3(4), 155-169.
• Norsk klimaservicesenter 2025. Klimaframskrivninger temperatur https://klimaservicesenter.no/climateprojections?index=air_temperature&period=Annual&scenario=RCP45&area=R2
• Beloiu, M., Poursanidis, D., Tsakirakis, A., Chrysoulakis, N., Hoffmann, S., Lymberakis, P., ... & Beierkuhnlein, C. (2022). No treeline shift despite climate change over the last 70 years. Forest Ecosystems, 9. https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S2197562022000021
• Harsch, M. A., Hulme, P. E., McGlone, M. S., & Duncan, R. P. (2009). Are treelines advancing? A global meta‐analysis of treeline response to climate warming. Ecology letters, 12(10), 1040-1049.