Uttørkingseksponert kalkrikt nakent berg i lavalpin sone og svakt kontinental seksjon Nakent berg (Fastmarkssystemer)

Beskrivelse av naturtypen

Vurderingsenheten omfatter de uttørkingseksponerte, klart til ekstremt kalkrike forekomstene med nakent berg i lavalpin svakt kontinental seksjon. Bergets helning varierer fra flate berg, til bergknauser og loddrette bergvegger. Kartleggingsenheten forekommer på eksponerte steder, ofte med direkte solinnstråling, som i sør- eller sørvestvendte skråninger. Enheten omfatter kalktrinnene KA_ghi og utgjør de tre øverste trinnene på kalkinnholdskalaen som i alt har ni trinn. Av bergarter vil de mest kalkrike fyllittene, dolomitt, marmor og kalkstein være inkludert her. Dominerende artsgrupper er moser og lav. Karplanter inngår i utgangspunktet ikke i vurderingsenheten, men vil av praktiske årsaker kunne være inkludert når de vokser i sprekker eller på små hyller. 

De tørre bergmiljøene og grunnlendte, jorddekte miljøene i mellomboreal, nordboreal og lavalpin sone nord i Gudbrandsdalen og Ottadalen er kjent for sin spesielle lav-, mose- og karplanteflora, ofte benevnt som et "steppe-element" med referanse til enda tørrere miljøer andre steder i verden. Her finnes rike bergknauser og bergflater med et mangfold som er betinget av tørt klima og kalkrik berggrunn. Et spesielt jordsubstrat, "soil crust", som finnes som tynne skorper på nakent berg forekommer i disse tørre og solvarme bergmiljøene. Beskrivelse av dette mikrohabitatet finnes hos Lalley et. al (2008)  På dette spesielle substratet finnes flere svært sjeldne arter, blant annet den kritisk truete stjernebønnelav (CR), en art som kanskje bare finnes i Vågå kommune i hele verden (Nilsson m. fl. 2022, 2023, 2025).  Kunnskapen om de tørre kalkbergene i Nord-Norge er mer begrenset, men det finnes dokumentasjon fra Alta på at "steppe-elementet" også finnes her. Bratli m.fl. (2015) viser at kun 9 % av Norges landareal befinner seg i svakt kontinental seksjon, samtidig som nær 35 % av alle funn av kalklav i Norge er gjort i denne seksjonen. Lavalpin sone er antatt å huse en mindre andel, men likevel funksjonelle arealer for dette mangfoldet innenfor denne seksjonen. Dette viser at denne og tilgrensende vurderingsenheter spiller en svært viktig rolle for mange habitatspesifikke arter i Norge. 

Vurderingsenheten er aktuell for vurdering siden den har lite forkomstareal og i stor grad befinner seg like over skoggrensa og dermed er vurdert å være ekstra utsatt for arealtap følgende av temperaturstigning. Vi antar både arealreduksjon og forringelse av deler av restarealet som følge av klimaendringene. I den videre argumentasjon tar  vi utgangspunkt i en hevning av gjennomsnitts årstemperatur de neste 50 år på 2,6 grader i forhold til normaltemperatur i perioden 1971-2000 (Norsk klimaservicesenter 2025). Siden vi har svært lite konkret kunnskap om nakent berg tar kriteriedokumentasjonen utgangspunkt i argumentasjonen som er brukt for lesider når det kommer til arealtap og forringelse som skyldes temperaturøkning påfølgende skoggrenseheving. 

A-kriteriet: Vi vet at skoggrensene går opp med varmere klima både i Norge (Bryn og Pothoff 2018, Nygård m. fl. 2022) og andre deler av verden (Harsch et al. 2009), men samtidig går skoggrensen ikke opp så mye som det varmere klimaet skulle tilsi (Beloiu m. fl. 2022, Körner og Hiltbrunner 2024, Mienna m. fl. 2024). Hvor høyt skoggrensa vil heve seg de neste 50 år, hvis gjennomsnittstemperaturen øker med 2,6 grader, er derfor høyst usikkert. Dersom skoggrensehevingen hadde vært i likevekt med temperaturstigningen ville skoggrensa i 2075 ligget om lag 385 meter høyere enn i dag og arealer som i dag er lavalpin sone ville i stor grad vært dekket av skog. Det er i midlertid en stor forsinkelse knyttet til skogens inntog i fjellet, og vi har tidligere gjort noen generelle antakelser om at skoggrensen forventes å heve seg med om lag 50 meter innen utgangen av tidsvindu framtid (Aarrestad og Grytnes 2018). Denne hevingen kommer i tillegg til pågående gjengroing av arealer der beiting har ført til at den faktiske skoggrensa er lavere enn den klimatiske skoggrensa. I tillegg kommer en forringelse av arealene ovenfor som ikke har blitt skog i 2075.  

En 50 meter heving av skoggrensa vil føre til at om lag 35 % av lavalpin slik den ligger i dag blir dekket av skog innen utgangen av vurderingsperioden. Om man antar at bergveggene er jevnt fordelt langs høydespennet vil prosentvis tap av areal være et tilsvarende tall. Man kan anta at lavalpine bergveggsamfunn til en viss grad klarer å flytte seg oppover og inn i arealer som i dag er mellomalpin sone, men kalkrike områder har et svært lite totalareal i mellomalpin sone. I mange kalkområder i fjellet finnes det i tillegg veldig lite nakent berg. Vi antar derfor et arealtap på i overkant av 30 % for denne vurderingsenheten, noe som tilsvarer VU - sårbar etter A-kriteriet.  

B-kriteriet: Vurderingsenheten har et antatt forekomstareal som slår ut på VU etter B2- kriteriet. Utbredelsesarealet inkluderer både Sør- og Nord-Norge og overskrider terskelverdi for NT med god margin.   

C/D-kriteriet: Det antas en forringelse av arealer i lavlapin sone som ligger ovenfor grensen for antatt ny skoggrense i 2075. Det antas videre at gjengroingen i gjennomsnitt går raskere på kalkrike bergarter enn på kalkfattige, men siden denne vurderingsenheten er knyttet til tørre omgivelser i nedbørfattige regioner antas det at gjengroingen går sakte. For nakent berg sin del antas forringelsen å være noe mindre enn for jorddekt mark, siden artssamfunn på bergvegger i lavalpin har store fellestrekk med samfunn i nordboreal sone. Uttørkingseksponerte nakne berg i kontinentale områder har artssamfunn som i stor grad er tilpasset ekstreme miljøforhold. En pågående økning i nedbørintensitet og antall episoder med styrtregn legger et særlig press på denne naturen. Det antas derfor at denne vurderingsenheten vil bli sterkere forringet enn alle andre enheter med nakent berg siden de negative følgene av økt og mer ekstrem nedbør legges på toppen av arealtap som følge av temperaturtstigning. Den samlete vurderinger er at > 80 % av arealet blir > 50 % forringet. Enheten slår ut i kategori EN - sterkt truet på kriteriet D2a. 

Uttørkingseksponert kalkrikt nakent berg i lavalpin sone og svakt kontinental seksjon vurders som sterkt truet - EN. 

Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Vurderingsenheten er knyttet til lavalpin sone i de mest kontinentale delene av Norge. Enheten finnes i noen regioner nord i Innlandet og så vidt inn i Sør-Trøndelag. Ellers i indre deler av Troms og indre og østlige deler av Finnmark. 

Det eksisterer knapt kartleggingsdata for denne vurderingsenheten på naturtypenivå, men utbredelsen til enkeltarter av moser og lav gir noe informasjon. Vi antar at vurderingsenheten finnes innefor de fleste forekomstruter i aktuell vegetasjonssone og svakt kontinental seksjon der topografien indikerer forekomst av bergvegger og berggrunnen samtidig er kalkrik.  Beregninger av utbredelsesareal og antall forekomstruter er basert på kartanalyser der kalkrik berggrunn og arealer i svakt kontinental seksjon er sett i sammenheng. 

• Nilsson, A., Haugan, R. & Reiso, S. 2025. Kartlegging av stjernebønnelav og steppe-elementet i Innlandet 2024. Biofokus rapport 2025-010. Stiftelsen Biofokus. Oslo.
• Körner, C., & Hiltbrunner, E. (2024). Rapid advance of climatic tree limits in the Eastern Alps explained by on-site temperatures. Regional Environmental Change, 24(3), 98.
• Bratli, H., Evju, M. & Stabbetorp, O. E. 2015. Kalkberg – et hotspothabitat. Sluttrapport under ARKO-prosjektets periode III - NINA Rapport 1171. 49 s. chrome-extension://efaidnbmnnnibpcajpcglclefindmkaj/https://www.nina.no/archive/nina/PppbasePdf/rapport/2015/1171.pdf
• Bryn, A., & Potthoff, K. (2018). Elevational treeline and forest line dynamics in Norwegian mountain areas–a review. Landscape Ecology, 33, 1225-1245.
• Nilsson, A. & Reiso, S. 2023. Kartlegging av steppe-lav i Nordherad 2023. Biofokus rapport 2023-085.
• Aarrestad, P. A. og Grytnes, J.-A. (2018). Fjellhei, leside og tundra, Fjell og berg. Norsk rødliste for naturtyper 2018. Artsdatabanken, Trondheim. https://artsdatabanken.no/RLN2018/43
• Mienna, I. M., Klanderud, K., Næsset, E., Gobakken, T., & Bollandsås, O. M. (2024). Quantifying the roles of climate, herbivory, topography, and vegetation on tree establishment in the treeline ecotone. Ecosphere, 15(4), e4845.
• Nygaard, P. H., Bøhler, F., Øyen, B. H., & Tveite, B. (2022). Long‐term spatiotemporal dynamics in a mountain birch (Betula pubescens ssp. czerepanovii) forest in south‐east Norway. Plant‐Environment Interactions, 3(4), 155-169.
• Norsk klimaservicesenter 2025. Klimaframskrivninger temperatur https://klimaservicesenter.no/climateprojections?index=air_temperature&period=Annual&scenario=RCP45&area=R2
• Lalley, J.S. & Viles, H.A. Recovery of lichen-dominated soil crusts in a hyper-arid desert. Biodivers Conserv 17, 1–20 (2008). https://doi.org/10.1007/s10531-007-9153-y
• Beloiu, M., Poursanidis, D., Tsakirakis, A., Chrysoulakis, N., Hoffmann, S., Lymberakis, P., ... & Beierkuhnlein, C. (2022). No treeline shift despite climate change over the last 70 years. Forest Ecosystems, 9. https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S2197562022000021
• Harsch, M. A., Hulme, P. E., McGlone, M. S., & Duncan, R. P. (2009). Are treelines advancing? A global meta‐analysis of treeline response to climate warming. Ecology letters, 12(10), 1040-1049.
• Nilsson, A., Reiso, S., Hofton, T.H. 2022. Kartlegging og tilstandsvurdering av stjernebønnelav (CR) 2022. Biofokus-rapport 2022-116. Stiftelsen Biofokus. Oslo https://lager.biofokus.no/biofokus-rapport/biofokusrapport2022-116.pdf