Kontinentalt tørkeutsatt rikt nakent berg i høyfjellet

Beskrivelse av naturtypen

Naturtypen omfatter de uttørkingseksponerte kalkrike arealene med nakent berg i mellom- og høyalpin sone og svakt kontinental seksjon. Bergets helning varierer fra flate berg, til bergknauser og loddrette bergvegger. Naturtypen forekommer på eksponerte steder, ofte med direkte solinnstråling, som i sør- eller sørvestvendte skråninger. Typen omfatter kalktrinnene KA_ghi og utgjør de tre øverste trinnene på kalkinnholdskalaen som i alt har ni trinn. Av bergarter vil de mest kalkrike fyllittene, dolomitt, marmor og kalkstein være inkludert her. Dominerende artsgrupper er moser og lav. Karplanter inngår i utgangspunktet ikke i naturtypen, men vil av praktiske årsaker kunne være inkludert når de vokser i sprekker eller på små hyller. 

I mellom- og høgalpin sone er en stor andel av nedbøren forventet å falle som snø i flere tiår framover. Dette gjør at endringer knyttet til snødekkets varighet i høyereliggende deler av naturtypen trolig vil bli noe mindre markante her selv om temperaturen stiger også i dette høydelaget. Det er likevel usikkerhet knyttet til hvor mye effekt enkelttilfeller med snøfattige vintre og påfølgende varme somre vil få. Det er observert betydelig smelting av isbreer og isfonner oppe i mellom- og høyalpin flere steder, særlig østlige fjellstrøk. I tillegg er artsmangfoldet i mellom- og høyalpin mer spesialisert og dermed mer utsatt for habitatendringer enn mange arter i lavalpin sone som i hvertfall delvis har et overlappende artsmangfold med nordboreal sone. Det er observert en sterkt økning i artsdiversitet i en studie som omfattet 302 fjelltopper i Europa, og forfatterne knytter dette direkte til global oppvarming (Steinbauer et al. 2018). Dette innebærer endrete konkurranseforhold for de artene som var der før diversiteten økte. 

A. Reduksjon i totalarealet

Vi antar at de bioklimatiske sonene i fjellet flytter seg oppover. For mellom- og høyalpin sone og svakt kontinental seksjon er det her snakk om svært små arealer. Vi har ikke tall på fordeling av de ulike sonene i fjellet, men de lavereliggende delene av mellomalpin utgjør en svært stor andel av totalarealet for naturtypen. Dersom høyalpin sone finnes, er det kun snakk om svært små arealer på de høyeste toppene på Dovrefjell og i indre Troms. Vi antar vi et arealtap på > 30 % innen 2075 grunnet at lavalpin sone flytter seg oppover og inn i mellomalpine arealer. For denne naturtypen er det naturlig nok liten mulighet til å flytte seg oppover. En antagelse om > 30 % arealtap de neste 50 år gir VU på kriteriet A2a.

B. Begrenset geografisk utbredelse

Naturtypen har et antatt utbredelsesområde på drøyt 65 000 kvadratkilometer, noe som er nær terskelverdi for NT etter B1-kriteriet. Forekomstarealet er imidlertid svært lite, og typen er antatt å forekomme i kun 10 forekomstruter, noe som tilsvarer kategori EN på B2-kriteriet.  

C. Abiotisk forringelse og D. Biotisk forringelse

Det antas at > 50 % av ikke tapt areal vil være >30 % forringet innen 2075. Om vi da regner inn arealtapet ender vi opp med at > 50 % av arealet blir > 50 % forringet innen utgangen av tidsvindu framtid. Naturtypen slår ut i kategori VU – sårbar på kriteriet D2a.

Kontinentalt tørkeutsatt rikt nakent berg i høyfjellet vurderes som sterkt truet – EN. 

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

• Klimatiske endringer

  • Temperatur

    Omfang

    Hele arealet påvirkes (>90%)

    Alvorlighetsgrad

    30-50% forringelse av tilstand

    Tidsrom

    Pågående

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Naturtypen er knyttet til lavalpin sone i de mest kontinentale delene av Norge. Typen finnes sparsomt i Dovreområdet på grensa mellom Innlandet og Sør-Trøndelag og ellers svært sparsomt i indre deler av Troms. 

Det eksisterer ikke kartleggingsdata for denne typen på naturtypenivå, men utbredelsen til enkeltarter av moser og lav sammen med topografiske kart gir noe informasjon. Vi antar at naturtypen finnes innefor de fleste forekomstruter i aktuelle vegetasjonssoner og svakt kontinental seksjon der topografien indikerer forekomst av bergvegger og berggrunnen samtidig er kalkrik. Beregninger av utbredelsesareal og antall forekomstruter er basert på kartanalyser der kalkrik berggrunn og arealer i svakt kontinental seksjon er sett i sammenheng. Utbredelsesarealet er på drøyt 65 000 km², og forekomstarealet er beregnet til 10 ruter, hvor de fleste befinner seg i Sør-Norge. 

Naturtypen har kjent forekomst i Hedmark, Oppland, Sør-Trøndelag og Troms.

• Norsk klimaservicesenter 2025. Klimaframskrivninger temperatur https://klimaservicesenter.no/climateprojections?index=air_temperature&period=Annual&scenario=RCP45&area=R2
• Steinbauer, M.J., Grytnes, J.-A., Jurasinski, G., Kulonen, A., Lenoir, J., Pauli, H., Rixen, C., Winkler, M., Bardy-Durchhalter, M., Barni, E., Bjorkman, A.D., Breiner, F.T., Burg, S., Czortek, P., Dawes, M.A., Delimat, A., Dullinger, S., Erschbamer, B., Felde, V.A., Fernández-Arberas, O., Fossheim, K.F., Gómez-García, D., Georges, D., Grindrud, E.T., Haider, S., Haugum, S.V., Henriksen, H., Herreros, M.J., Jaroszewicz, B., Jaroszynska, F., Kanka, R., Kapfer, J., Klanderud, K., Kühn, I., Lamprecht, A., Matteodo, M., di Cella, U.M., Normand, S., Odland, A., Olsen, S.L., Palacio, S., Petey, M., Piscová, V., Sedlakova, B., Steinbauer, K., Stöckli, V., Svenning, J.-C., Teppa, G., Theurillat, J.-P., Vittoz, P., Woodin, S.J., Zimmermann, N.E. & Wipf, S. 2018. Accelerated increase in plant species richness on mountain summits is linked to warming. Nature 556: 231-234.