Fattig snøleieberg

Beskrivelse av naturtypen

Fattig snøleieberg består av fast berg uten jordekke, enten uten vegetasjon eller med moser og spredte lav. Naturtypen forekommer i forsenkninger i fjellet der snøen samler seg og blir liggende utover sommeren før den smelter, og på kalkfattige bergarter. Typen karakteriseres av arter som tåler kort vekstsesong. Ofte relativt fuktige forhold grunnet sein utsmelting, overrisling og lav fordampning. Skilles fra andre naturtyper med nakent berg ved forekomst i høyfjellet på steder som smelter seint ut, ofte i tilknytning til snøleier på jorddekt mark.  

Kriteriedokumentasjon for snøleieberg er i stor grad basert på argumentasjon som er brukt for øvrige snøleierelaterte naturtyper. Vi forventer at et varmere klima i fremtiden vil resultere i en høyere skoggrense enn den vi har i dag, som igjen vil føre til at arealet over skoggrensen minker og naturtypene i fjellet får en mindre utstrekning. Vi legger i utgangspunktet til grunn en heving av gjennomsnittlig årstemperatur de neste 50 år på 2,6 grader i forhold til normaltemperatur i perioden 1971–2000 (RCP4.5-scenarioet: https://klimaservicesenter.no/climateprojections). Dette vil gi en teoretisk skogrenseheving på 385 m om man antar at temperaturen synker med 0,65 grader per 100 m (Engen-Skaugen og Tveito 2007).

Analyser gjort av Asplan Viak for rødlisten for naturtyper i 2018 (Aarrestad mfl. 2018) viser at ved en skoggrenseheving på 375 m vil 83 % av dagens fjellareal ha en temperatur høy nok for at skog kan dannes. Generelt viser studiene som er gjort på endringer i skoggrensene en stor variasjon med to felles komponenter: skoggrensene går opp med varmere klima både i Norge (Aune mfl. 2011, Bryn og Pothoff 2018) og andre deler av verden (Harsch et al. 2009, Hansson et al 2021), men samtidig går skoggrensen ikke opp så mye som det varmere klimaet skulle tilsi (Davis mfl. 2020, Beloiu mfl. 2022, Körner og Hiltbrunner 2024, Mienna mfl. 2024). Hvor høyt skoggrensa vil heve seg de neste 50 år, hvis gjennomsnittstemperaturen øker med 2,6 grader, er derfor høyst usikkert. Vi antar i den videre argumentajsonen at en skoggrenseheving på 50 meter i løpet av perioden 2025–2075 er det mest sannynlige. I tillegg smelter mye is og permanent snø ut på høyere høyder, som som fører til tap og forringelse også over de områdene som påvirkes av skoggrenseheving.  

A. Reduksjon i totalarealet

Om vi tar utgangspunkt i en moderat og generell oppgang av vegetasjonssoner på 50 m i løpet av de neste 50 årene, vil dette gi en reduksjon på ca. 26 % av arealet for snøleier. Det er rimelig å anta at snøleiebergene i gjennomsnitt ligger noe høyere opp i fjellet enn snøleier på jorddekt mark, noe som reduserer arealtap som følge av skoggrenseheving. Snø og is smelter imidlertid rask også i høyfjellet, og arealer med snøleieberg vil omdannes til ordinære typer nakent berg med dominans av arter som krever en lengre vekstsesong. En masteroppgave fra Universitetet i Bergen viser også at dette er tilfelle i Norge, med en generell nedgang i snødekke på sommeren med opptil 50 % reduksjon av snødekke i begynnelsen av august over en 40-års periode (1985–2025) for et område omkring Finse på Hardangervidda (Sara Lien in prep.).

Det finnes lite kunnskap om hastigheten på endring i flora på bergsubstrat, men observasjoner viser at enkelte arter mose og lav etablerer seg raskt etter at arealene smelter fram fra is eller gammel snø. Hvor raskt suksesjonen videre går, er imidlertid utsikkert. Ut fra dette er det rimelig å anta at arealtapet for snøleieberg vil være høyere enn det som tidligere er anslått, basert på en oppgang av skoggrensa, men også en forflyting av vegetasjonssonene i fjellet som trolig har blitt noe undervurdert tidligere. Vi antar derfor en reduksjon i areal på i overkant av 30 % de neste 50 år. Typen vil således havne i rødlistekategori VU i forhold til A-kriteriet.

B. Begrenset geografisk utbredelse

Dette kriteriet blir ikke utslagsgivende da naturtypen har stort utbredelsesareal og mange forekomster i fjellkjeden i Norge.

C. Abiotisk forringelse og D. Biotisk forringelse

Påvirkningen fra klimaendringene kan være av både abiotisk og biotisk art. Siden snødekket direkte er en viktig faktor for denne typen, og de biologiske interaksjonene som følger av endringer er dårlig kjent, er all påvirkning samlet under C-kriteriet. Vi antar en betydelig forringelse av en stor andel av de snøleiebergene som ikke antas å gå tapt. Dette skyldes av vekstsesong ofte vil øke raskt når permanent snø smelter ut. Når disse fonnene er borte er det kun snøen fra sist vinter som skal smelte ut, og vekstsesongen vil da kunne bli veldig mye lengre nærmest umiddelbart, særlig etter snøfattige vintre. Selv om vi vet lite om hastigheten på endring i artsdiversitet av moser og lav som følge av dette, er det rimelig å anta at flere snøleiespesialister relativt raskt vil gå tilbake. Hvor lang tid det tar for andre arter å etablere seg er usikkert, men endringene blir uansett store siden artstapet er antatt å være betydelig. Vi antar at totalt > 50 % av arealet (inkludert tapt areal fra A-kriteriet) med kalkfattige snøleieberg vil få redusert tilstand tilsvarende > 80 % de neste 50 år, som et resultat av endret artssammensetning på snøleieberg som mister sitt snøleiepreg i løpet av tidsvindu framtid (2025–2075). Naturtypen slår dermed ut som sterkt truet – EN etter C2-kriteriet.

Fattig snøleieberg vurderes som sterkt truet – EN. 

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

• Klimatiske endringer

  • Temperatur

    Omfang

    Hele arealet påvirkes (>90%)

    Alvorlighetsgrad

    Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

    Tidsrom

    Pågående

  • Dager med snødekke

    Omfang

    Hele arealet påvirkes (>90%)

    Alvorlighetsgrad

    Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

    Tidsrom

    Pågående

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Kalkfattige snøleieberg finnes i så godt som alle fjellområder der snø ligger så lenge at ulike typer snøleiepreget natur forekommer. Naturtypen dekker særlig store arealer i nedbørrike og kalkfattige vestnorske fjell (Høitomt mfl. 2022). Her finnes stedvis veldig lite jordsmonn, og typen danner stedvis store sammenhengende flater.  

Naturtypen har kjent forekomst i Hedmark, Oppland, Buskerud, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nordland, Troms, Finnmark og Nord-Trøndelag.

• Körner, C., & Hiltbrunner, E. (2024). Rapid advance of climatic tree limits in the Eastern Alps explained by on-site temperatures. Regional Environmental Change, 24(3), 98.
• Mienna, I. M., Klanderud, K., Næsset, E., Gobakken, T., og Bollandsås, O. M. (2024). Quantifying the roles of climate, herbivory, topography, and vegetation on tree establishment in the treeline ecotone. Ecosphere, 15, e4845.
• Rumpf, S. B., Gravey, M., Brönnimann, O., Luoto, M., Cianfrani, C., Mariethoz, G., og Guisan, A. (2022). From white to green: Snow cover loss and increased vegetation productivity in the European Alps. Science, 376, 1119-1122.
• Aune, S., Hofgaard, A., og Söderström, L. (2011). Contrasting climate-and land-use-driven tree encroachment patterns of subarctic tundra in northern Norway and the Kola Peninsula. Canadian Journal of Forest Research, 41, 437-449.
• Davis, E. L., Brown, R., Daniels, L., Kavanagh, T., og Gedalof, Z. E. (2020). Regional variability in the response of alpine treelines to climate change. Climatic change, 162, 1365-1384.
• Fremstad, E. and Moen, A. e. 2001. Truete vegetasjonstyper i Norge. - Norg. tekn.-naturvit. Univ. VitenskMus. Rapp. bot. Ser. 2001: 1-231.
• Beloiu, M., Poursanidis, D., Tsakirakis, A., Chrysoulakis, N., Hoffmann, S., Lymberakis, P., ... og Beierkuhnlein, C. (2022). No treeline shift despite climate change over the last 70 years. Forest Ecosystems, 9, 100002.
• Høitomt, T., Brynjulvsrud, J.G. og Larsen, P.G. 2022. Kartlegging av fjellnatur i Stølsheimen - Naturmangfold i foreslåtte vindkraftområder i Masfjorden og Modalen. Biofokus rapport 2022-126. Stiftelsen Biofokus. Oslo https://lager.biofokus.no/biofokus-rapport/biofokusrapport2022-126.pdf
• Hansson, A., Dargusch, P., og Shulmeister, J. (2021). A review of modern treeline migration, the factors controlling it and the implications for carbon storage. Journal of Mountain Science, 18, 291-306.
• Bryn, A., og Potthoff, K. (2018). Elevational treeline and forest line dynamics in Norwegian mountain areas–a review. Landscape Ecology, 33, 1225-1245.
• Björk, R. G., og Molau, U. (2007). Ecology of alpine snowbeds and the impact of global change. Arctic, Antarctic, and Alpine Research, 39, 34-43
• Harsch, M. A., Hulme, P. E., McGlone, M. S., & Duncan, R. P. (2009). Are treelines advancing? A global meta‐analysis of treeline response to climate warming. Ecology letters, 12(10), 1040-1049.
• Engen-Skaugen, T., og Tveito, O. E. (2007). Spatially distributed temperature lapse rate in Fennoscandia. Spatial Interpolation in Climatology and Meteorology, 93-100.
• Schöb, C., Kammer, P. M., Choler, P., og Veit, H. (2009). Small-scale plant species distribution in snowbeds and its sensitivity to climate change. Plant Ecology, 200, 91-104.