Sørlig ustabilisert sanddyne

NiN-kode TE01-M020-01 Les mer om naturtypen

Embryonal- primær- og hvit dyne i boreonemoral og sørboreal sone (Fastmarkssystemer)

Gjelder Fastlands-Norge med havområder

Endelig kategori og kriterium: EN A2a + A2b
Naturtypen er vurdert til sterkt truet EN for Norsk rødliste for naturtyper 2025.
Kategorien kommer av reduksjon i totalarealet.

Kategorier og kriterier for vurderingen
  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt

Utført av ekspertkomité for Fastmark
sist endret: onsdag 29. oktober 2025 20:28

Beskrivelse av naturtypen

Sanddynemark er åpen eng- og heipreget vegetasjon på vindtransportert sand på eksponerte steder, først og fremst langs kysten. Naturtypen omfatter de ytterste delene av sanddynemark med ustabil sand og glissen vegetasjon. Typen forekommer på eksponerte steder langs kysten der bølger og vind frakter sand på land. Den omfatter de ytterste, ustabile delene av aktive sanddynesystemer, og er dominert av åpne, ustabile sandflater med sparsom vegetasjon som tåler vinderosjon og sandpåleiring. I Sør-Norge er gressartene strandkveke Thinopyrum junceiforme og marehalm Ammophila arenaria viktige arter i de ytterste sanddynene. De greier å etablere seg der fordi de tåler sterk sandpåleiring, og bidrar til å bremse sandtransporten slik at også andre arter kan etableres ettersom substratet blir mer stabilt. Avgrensing mot sjøen trekkes ved supralitoralen, og naturtypen grenser mot TC03-M005-03 sand- til grus-strand i geo-til supralitoral. Den nakne sanden er nesten uten organisk materiale, men noe tang og tare kan forekomme. Naturtypen er artsfattig, men inneholder spesialiserte arter knyttet til ustabilt sandsubstrat ved kysten. Bunnsjikt mangler, og åpne sandflater med spredt vegetasjon er typisk (etter NiN3).

Oppsummering

A. Reduksjon i totalarealet

Det finnes ikke tall for arealtapet av dyner i Norge, men nedbygging, oppdyrking og planting av skog har gjort at store areal har gått tapt de siste 50 år. Det er videre ventet at ytterligere areal vil gå tapt de kommende 50 år, som følge av klimaendringer som vil fremme gjengroing og spredning av fremmede arter. Det er ventet at gjengroingen og spredningen av fremmede arter går raskere i sør enn i nord.

Forekomsten av dyner i boreonemoral og sørboreal sone er betydelig redusert de siste 50 år, og det forventes at reduksjonen de siste 50 år har vært > 30 %. Det forventes at tapet fremover vil øke de neste 50 år, og at reduksjonen blir > 50 %. Dette tilsvarer kriterium EN.

B. Begrenset geografisk utbredelse

Dette kriteriet er ikke relevant, ettersom dyner er spredt i hele landet.

C. Abiotisk forringelse og D. Biotisk forringelse

Sanddyner registrert i Naturbase (2,87 km²) har tilstandsvurderinger etter miljødirektoratets instruks. Vurderingene inkluderer påvirkningsfaktorer som fremmedartsinnslag, slitasje og spor etter tunge kjøretøy. Dataene viser at 25 % av de kartlagte dynene er i god tilstand, mens resterende er i en eller annen form for forringet tilstand (moderat, dårlig og svært dårlig). Gjengroing, som er en av de store påvirkningsfaktorene, registreres ikke. Det er ventet at de mest gjengrodde sanddynene ikke er prioritert kartlagt. Abiotiske faktorer, og da særlig klimaendringer, er ventet å påskynde gjengroingen av dyner. Forurensing i form av næringsberikelse vil kunne gjøre det samme. I tillegg er dyner utsatt for marin forsøpling og slitasje, og forsøpling fra camping, friluftsliv og turisme. Av biotiske faktorer er det opphør ekstensiv beitebruk som er en av de største truslene. Selv om dyner ikke er beitebetinget, er beitedyr er viktige for at sanddynesystemer ikke gror igjen, dette inkluderer også stor spredning av fremmede arter. Prosessene er beskrevet ytterligere under påvirkningsfaktorer. Arealer som allerede har gått tapt, beskrevet i A-kriteriet, tillegges 100 % forringelse i C/D-kriteriet, og er anslått til å være rundt 30 %.

Andel av totalt areal forringet de siste og kommende 50 år er satt til > 50 %, med en grad av abiotisk forringelse > 50%. Dette tilsvarer kriterium VU. 

E. Kvantitativ risikoanalyse

Ikke relevant.

Påvirkningsfaktorer

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

  • Klimatiske endringer

    Omfang
    Hele arealet påvirkes (>90%)

    Alvorlighetsgrad
    Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

    Tidsrom
    Pågående

  • Fremmede arter

    • Konkurrenter

      Omfang
      Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%)

      Alvorlighetsgrad
      Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

      Tidsrom
      Pågående

    • Påvirker habitatet

      Omfang
      Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%)

      Alvorlighetsgrad
      Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

      Tidsrom
      Pågående

  • Menneskelig forstyrrelse

    • Rekreasjon/turisme

      Omfang
      Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

      Alvorlighetsgrad
      Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

      Tidsrom
      Pågående

  • Påvirkning på habitat

    • Landbruk

      • Opphørt/redusert drift

        Omfang
        Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%)

        Alvorlighetsgrad
        Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

        Tidsrom
        Pågående

      • Jordbruk

        • Oppdyrking

          Omfang
          Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

          Alvorlighetsgrad
          >80% forringelse av tilstand

          Tidsrom
          Pågående

      • Skogreising/treplantasjer

        • Skogplanting

          Omfang
          Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

          Alvorlighetsgrad
          >80% forringelse av tilstand

          Tidsrom
          Pågående

    • Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk)

      • Utbygging/utvinning

        Omfang
        Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

        Alvorlighetsgrad
        >80% forringelse av tilstand

        Tidsrom
        Pågående

  • Forurensing

    • Terrestrisk

      • Næringssalter og organiske næringsstoffer

        Omfang
        Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

        Alvorlighetsgrad
        Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

        Tidsrom
        Pågående

Påvirkning av habitat i form av jordbruk og skogbruk (leplanting)

Mange sanddyner ligger i nær tilknytning til jordbruksareal, og flere tidligere dyner er nå oppdyrket. Sammenligninger av flyfoto viser hvordan dyner har blitt dyrket opp, og sammenligninger med 1956 viser at ca. 1500 daa av Listastrendene har gått tapt (Gunnarsli et al. 2017). Enkelte steder har dyner også hatt nydyrking inn på 2000-tallet (Lundberg, 2010). Næringstilsig fra nærliggende kulturmark vil påvirke vegetasjonens sammensetning, og føre til oppslag av nitrofile arter og tilbakegang for mange av de habitatspesifikke artene.

Dyner har vært utsatt for press i forhold til leplanting, og både plantefelt og leplantinger har vært tiltak for å stoppe sandflukt. Dette er tiltak som endrer de naturlige dynamikkene i sanddynene, og som fører til endrede fysiske forhold og endringer i artssammensetningen. Nålene fra bartrærne danner et strøsjikt på bakken, og gjør at arter som er avhengig av åpen sand får problemer med å finne riktige forhold. I de senere årene har man sett at treslag fra plantefelt og leplantinger sprer seg, og er med på å bidra til gjengroing (Evju et al. 2018, Evju og Hagen 2022).

Påvirkning på habitat i form av utbygging

I likhet med annen kystnær natur, så er dyner utsatt for nedbygging. LUI-indeksen viser at kysten er det landskapsområdet som har størst avtrykk etter fysisk nedbygging av natur (Erikstad et al. 2023), og næringsområder, boligområder og fritidseiendommer er eksempler på utbyggingsaktivitet som har berørt denne naturtypen, og store arealer har allerede gått tapt. Arealene med intakte sanddynekomplekser har gått sterkt tilbake, og særlig de siste 100–150 årene (Gunnarsli et al. 2017). Strandforbygning, deponering av skrot og fyllmasser og privatisering av strandsona er eksempel på trusler (Lundberg et al. 2010). Arealpresset langs kysten er fremdeles høyt, og det er ventet å være høyt fremover.

Opphør i bruk

Mange dyner har vært brukt til ekstensivt beite, og endret arealbruk med færre husdyr på utmarksbeite er en viktig årsak til gjengroing av dynene. Denne gjengroingen kan gå fortere når det i tillegg forekommer klimaendring, og at fremmede arter etablerer seg. Stedegne arter kan også inngå i gjengroingen, slik som sandgråmose, lyngarter og bjørk. I flere av skjøtsels- og restaureringsplanene for dyner i Norge, er gjeninnføring av beitebruk et av tiltakene for å åpne opp igjen gjengrodde dyner (Andersen 2018, Bele et al. 2014, Gaarder 2021, Hagen & Ødegaard, 2013, Evju og Hagen 2022).

Forurensing

Dyner har en vegetasjonssammensetting som er tilpasset fattige forhold. Tilførsel av for mye næringsstoffer kan føre til en negativ påvirkning, og tålegrensen for naturtypen er definert til å være mellom 5–15 kg N/ha/år for de mest sensitive typene, og mellom 10–20 kg N/ha/år for de mer hardføre typene (Bobbink et al. 2022). De sørligste dynene har gjennom den siste femtiårsperioden mottatt atmosfærisk forurensing over tålegrensen (Austnes et al. 2023). Overskridelsene kommer fra flere kilder, og her til lands er luftfart, sjøfart, olje- og gassutvinning og veitrafikk de største kildene til utslipp av nitrogenoksider, mens mesteparten av ammoniakkutslippet kommer fra landbruket (SSB 2025). Det er også dokumentert forurensing fra industri på land, og overvåkinger viser at utslippsmengdene har blitt redusert (Gunnarsli et al. 2017). Kystnære dyner kan også trues av oljeutslipp og forsøpling. Marin forsøpling er et stort nasjonalt problem, og det er ventet at det ikke vil avta de kommende årene. 

Fremmede arter

Etablering av fremmede arter som rynkerose, gyvel og lupiner er vanlig i mange dyner. Artene kan danne tette bestander og fortrenger stedegne arter. Flere av artene er også nitrogenfikserende, og bidrar dermed til å endre miljøforholdene lokalt. Fremmede arter pekes på som en av de største truslene for natur, og naturtyper som er i nærheten av folk er særlig utsatt (IPBES, 2023, Daugstad et al. 2018, Blaalid et al. 2017). Fremmede skadelige arter begunstiges mer enn stedegne arter av økt temperatur, mer CO2 og mer nitrogen, samt endringer i nedbørsregimer (Liu et al. 2016). For dynene er fremmede arter som har blitt plantet i leplantinger eller plantefelt en utfordring. Arter som sitkagran, busk- og bergfuru er eksempler på arter som sprer seg inn i dynene og utgjør en trussel (Evju og Hagen, 2022).

Stedegne arter

Spredning av stedegne arter, og da typisk gjengroingsarter, er en trussel for dynene. Dette er arter som etablerer seg som følge av gjengroing, slik som bjørk og rogn, lyngarter og moser. De stedegne artene binder sanden, slik at de artene som er avhengig av åpen sand får problemer med å etablere seg. Spredningen av stedegne arter ses ofte i sammenheng med redusert beitebruk, og fjerning av løvskogsarter anbefales ikke før skjøtsel med beitedyr er etablert på nytt (Evju og Hagen, 2022).

Klimatiske endringer 

Klimaendringer er ventet å ha effekt på stranddyner, men effektene er likevel vanskelige å forutse. En økning i havnivået som følge av klimaendring, vil kunne ha stor påvirkning fremover i tid, og utfallet er avhengig av om naturtypene er i stand til å tilpasse seg endringen. Mer ekstremvær i form av stormer kan føre til erosjon (Ødegaard et al. 2011b, Follestad et al. 2011). Et våtere og mildere klima vil kunne akselerere både gjengroingen i strandengene, og gjøre at stedegne arter og fremmedarter sprer seg fortere (Forsgren et al. 2015).

Menneskelig forstyrrelse  

Dyner er attraktive friluftsområder, og områder i nærheten av bebyggelse brukes gjerne til rekreasjon. For mye tråkk kan føre til sandflukt, at artssammensettingen påvirkes, eller at enkeltarter får ødelagt leveområder (Lundberg, 2010, Ødegaard et al. 2011a, Åstrøm et al. 2021). Tråkk kan være positivt i områder i gjengroing, men blir belastningen for høy, slik man ser i de mest folksomme områdene, blir påvirkningen oftest negativ.

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier

    Kriteriet som gir høyeste risikokategori blir utslagsgivende for naturtypen

    Alle kriterier
  • arrow_drop_down arrow_right A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    • arrow_drop_down arrow_right A1 Reduksjon siste 50 år

      • NT
        nær truet ≥ 20%
      • VU
        sårbar ≥ 30%
      • EN
        sterkt truet ≥ 50%
      • CR
        kritisk truet ≥ 80%
    • arrow_drop_down arrow_right A2a Reduksjon kommende 50 år

      • NT
        nær truet ≥ 20%
      • VU
        sårbar ≥ 30%
      • EN
        sterkt truet ≥ 50%
      • CR
        kritisk truet ≥ 80%
    • arrow_drop_down arrow_right A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)

      • NT
        nær truet ≥ 20%
      • VU
        sårbar ≥ 30%
      • EN
        sterkt truet ≥ 50%
      • CR
        kritisk truet ≥ 80%
    • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for A-kriteriet

      EN sterkt truet

  • arrow_drop_down arrow_right B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    • arrow_drop_down arrow_right B1 Utbredelsesareal

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B1-kriteriet

        NE ikke vurdert

    • arrow_drop_down arrow_right B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B2-kriteriet

        NE ikke vurdert

    • arrow_drop_down arrow_right B3 Trusseldefinerte lokaliteter
      • VU
        sårbar < 5 lokaliteter
      • NT
        nær truet < 10 lokaliteter
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B3-kriteriet

        NE ikke vurdert

  • arrow_drop_down arrow_right C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    • arrow_drop_down arrow_right C1 Abiotisk forringelse siste 50 år
      • Grad av abiotisk forringelse (%)
        Forringet areal (%)
        ≥ 80% ≥ 50% ≥ 30% ≥ 20%
        ≥ 80% CR EN VU NT
        ≥ 50% EN VU NT
        ≥ 30% VU NT
        ≥ 20% NT
    • arrow_drop_down arrow_right C2a Abiotisk forringelse kommende 50 år
      • Grad av abiotisk forringelse (%)
        Forringet areal (%)
        ≥ 80% ≥ 50% ≥ 30% ≥ 20%
        ≥ 80% CR EN VU NT
        ≥ 50% EN VU NT
        ≥ 30% VU NT
        ≥ 20% NT
    • arrow_drop_down arrow_right C2b Abiotisk forringelse i en 50-årsperiode
      • Grad av abiotisk forringelse (%)
        Forringet areal (%)
        ≥ 80% ≥ 50% ≥ 30% ≥ 20%
        ≥ 80% CR EN VU NT
        ≥ 50% EN VU NT
        ≥ 30% VU NT
        ≥ 20% NT
  • arrow_drop_down arrow_right D - Biotisk forringelse
    • arrow_drop_down arrow_right D1 Biotisk forringelse siste 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2a Biotisk forringelse kommende 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2b Biotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Kjent areal (km²)/kjente forekomster Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal
Utbredelsesareal
Antall forekomstruter

Det finnes ikke arealdata på naturtypenivået 1:20 000. Naturtypen i sin helhet ble vurdert til å dekke mellom 50–200 km² under rødlistearbeidet i 2018, og vi antar at dette estimatet fortsatt står ved lag (Evju et al. 2018). Per 2024 er det registrert 2,87 km² sanddynemark i Naturbase (inkludert sørlig etablert sanddynemark).

Regioner og havområder

Naturtypen har kjent forekomst i Østfold, Oslo og Akershus, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nordland og Nord-Trøndelag.

Referanser

  • Austnes, K., Gundersen, C.B., Sample, J.E., Lund E. 2023. Overskridelser av tålegrenser for forsuring og overgjødsling for Norge. Oppdatering med perioden 2017-2021. NIVA rapport L.NR. 7879-2023. 40 s.
  • Bele, B., Norderhaug, A., Thingstad, G., Ødegaard, F. & Falkdalen, U. 2011. Skjøtselsplan og bevaringsmål for Ørin naturreservat, Verdal kommune, Nord-Trøndelag. Bioforsk Rapport 6 (110). Bioforsk.
  • Gunnarsli, K. S., Kaddan, E. & Klevan, P. 2017. Forvaltningsplan for Listastrendene landskapsvernområde med tilhørende plante- og fuglefredningsområder Fylkesmannen i Vest-Agder. Rapport nr. x/2017
  • Hagen, D. & Ødegaard, F. 2013. Vurdering av skjøtselsbehov i Kvitsanden landskapsvernområde, Røros. NINA Minirapport 427. Norsk institutt for naturforskning
  • Lundberg, A. 2010. Naturtypar, biologisk mangfald og bevaringsmål i Jærstrendene landskapsvernområde Fylkesmannen i Rogaland, Miljøvernavdelinga. Miljørapport 2010:4 212
  • Johansen, L., Grenne, S.N., Vesterbukt, P. & Bele, B. 2013. Naturtypekartlegging i Rinnleiret Naturreservat ved bruk av NiN (Naturtyper i Norge). Bioforsk Rapport 8 (135). Bioforsk.
  • Ødegaard, F., Brandrud, T.E., Hansen, L.O., Hanssen, O., Öberg, S. & Sverdrup-Thygeson, A. 2011a. Sandområder - et hotspothabitat. Sluttrapport under ARKO-prosjektets periode II NINA Rapport 712. Norsk institutt for naturforskning.
  • Gaarder, G. 2021. Hosensand landskapsvernområde. Evaluering av skjøtsel. Miljøfaglig utredning Notat 2021-N45. Miljøfaglig utredning.
  • Daugstad K., Thorvaldsen, P., Bele, B., Bär, A., Fløistad, I.S., Hanslin, H.M. 2018. Fremmede skadelige karplanter i kulturlandskapet og områdebasert prioritering av tiltak. Sammenstilling av kunnskap. NIBIO rapport. Vol 4. Nr 92. 60 s.
  • Evju, M., Høitomt, T., Ihlen, P. G., Aarrestad, P. A. og Grytnes, J.-A. (2018). Sanddynemark, Fjell og berg. Norsk rødliste for naturtyper 2018. Artsdatabanken, Trondheim. Hentet 05.10.2022 fra: https://artsdatabanken.no/RLN2018/58
  • Bobbink, R., Loran, C., Tomassen, H., Aazem, K., Aherne, J., Alonso, R., Ashwood, F., Augustin, S., Bak, J., Bakkestuen, V., Braun, S., Britton, A., Brouwer, E., Caporn, S., Chuman, T., De Wit, H., De Witte, L., Dirnböck, T., Field, C., Gómez, H.C., Geupel, M., Velle, L.G., Hiltbrunner, E., James, A.C., Jones, L., Karlsson, P.E., Kohli, L., Manninen, S., May, L., Meier, R., Perring, M., Prescher, A.K., Remke, E., Roth, T., Scheuschner, T., Ssymank, A., Stevens, C., Thrane, J.K., Tömmervik, H., Tresch, S., Ukonmaanaho, L., Van den Berg, L., Vanguelova, E., Wilkins, K., Zappala, S. 2022. Review and revision of empirical critical loads of nitrogen for Europe. 358 p. Texte. 110:2022. Umweltbundesamt, Germany.
  • Erikstad, L., Simensen, T., Bakkestuen, V., Halvorsen, R. 2023. Index Measuring Land Use Intensity—A Gradient-Based Approach. Geomatics, 3, 188-204. https://doi.org/10.3390/geomatics3010010
  • Blaalid, R., Often, A., Magnussen, K, Olsen, S. L & Westergaard, K. B. 2017. Fremmede skadelige karplanter – Bekjempelsesmetodikk og spredningshindrende tiltak. – NINA Rapport 1432. 87 s.
  • Liu, Y., Oduor, A. M., Zhang, Z., Manea, A., Tooth, I. M., Leishman, M. R., ... & Van Kleunen, M. (2017). Do invasive alien plants benefit more from global environmental change than native plants?. Global Change Biology, 23(8), 3363-3370.
  • Ødegaard, F., Brandrud, T.E., Erikstad, L., Evju, M., Fjellberg, A., Gjershaug, J.O. & Often, A. 2011b. Faglig grunnlag for handlingsplan for sanddynemark. NINA Rapport 809. 55 s.
  • Kyrkjeeide, M.O., Pedersen, B., Magnussen, K., Handberg, Ø.N., Evju, M., Øien, D.-I., Myklebost, H.E., Haugen, I.M.A., Jackson, C. & Thomassen, J. 2018. Tiltak for å ta vare på trua natur. NINA Rapport 1554. Norsk institutt for naturforskning.
  • Åström, S., Fjellberg, A., Løvbrekke, H. & Olsen, K.M. (2021). Edderkoppdyr: Vurdering av stor elvebreddedderkopp Arctosa cinerea for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. https://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/12714
  • IPBES (2023). Summary for Policymakers of the Thematic Assessment Report on Invasive Alien Species and their Control of the Intergovernmental Science-Policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Services. Roy, H. E., Pauchard, A., Stoett, P., Renard Truong, T., Bacher, S., Galil, B. S., Hulme, P. E., Ikeda, T., Sankaran, K. V., McGeoch, M. A., Meyerson, L. A., Nuñez, M. A., Ordonez, A., Rahlao, S. J., Schwindt, E., Seebens, H., Sheppard, A. W., and Vandvik, V. (eds.). IPBES secretariat, Bonn, Germany. https://doi.org/10.5281/zenodo.7430692
  • Andersen, J. E. 2018. Retningslinjer for skjøtsel i Hosensand landskapsvern- og plantefredningsområde. Notat. Fylkesmannen i Trøndelag.
  • Bele, B., Thingstad, P.G. & Ødegaard, F. 2014. Skjøtselsplan for Rinnleiret naturreservat, Levanger og Verdal - revidering og evaluering av igangsatte tiltak. Bioforsk Rapport 8 (134). Bioforsk.
  • Follestad, A., Evju, M. & Ødegaard, F. 2011. Effekter av klimaendringer for havstrand. - NINA Rapport 667, 74 s.

Sitering

Høitomt, T., Grytnes, J., Helle, A. G., Jansson, U., Johansen, L., Larsen, B., Ravolainen, V., Riksheim Tandstad, H., Storaunet, K.O. og Velle, L. (26.11.2025). Fastmark: Vurdering av Embryonal- primær- og hvit dyne i boreonemoral og sørboreal sone. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken. https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/133. Nedlastet 20.12.2025

Utvikling

Naturtypens utvikling fra forrige revisjon.

Anvendte variabler

Bioklimatiske soner RM-SO
Boreonemoral sone
Sørboreal sone