Blåbær-bærlyngskog, dominert av edellauvtrær, i klart oseanisk seksjon til overgangsseksjonen Fastmarksskogsmark (Fastmarkssystemer)

Beskrivelse av naturtypen

Frisk fattig edellauvskog i midtseksjonene er edellauvdominert blåbær-bærlyngskog som forekommer i boreonemoral og sørboreal sone og overgansseksjon, svakt oseanisk og klart oseanisk seksjon. Vanlige treslag er eik, bøk, svartor, hassel og lind men andre edellauvtrær, boreale lauvtrær eller bartrær kan forekomme i treslagsblandingen. 

A-kriteriet
Etter 1975 har det vært en økning i veiutbygging, og i utbygging av boligområder, hytter og næring.  Arealpresset har økt i takt med urbanisering og befolkningsvekst, der presset har vært størst på Østlandet og i Sør-Norge. Frisk fattig edellauvskog har vært utsatt for treslagsskifte til gran, med stor aktivitet på 1970- og 1980-tallet, men mindre på 1990-tallet da miljøhensyn i større grad ble en del av norsk skogforvaltning. En del av utbyggingen og treslagsskiftet har imidlertid skjedd før 1975 og inngår derfor ikke i vurderingsgrunnlaget. Lenger tilbake er også store arealer oppdyrket til jordbruksmark, men slik oppdyrking ligger utenfor vurderingsperioden. Treslagsskifte er ifølge PEFC skogstandard ikke tillatt i høyproduktive edellauvskoger, men i fattig blåbær-eikeskog (Larsson & Søgnen 2003) for å fremme furu der det gir økt produksjon (PEFC Skogstandard 2024). Treslagsskifte til furu fra eik fører etter NiN 3 til arealtap da arealet går fra lite endret skogsmark til klart endret skogsmark. Samtidig vil edellauvtrær kunne ekspandere noe i et endret klima (GreenPlan), slik at en noe større andel av blåbær- og bærlyngskogen kan få et større innslag av edellauvtrær. Vurderingsperioden er imidlertid for kort til at dette vil føre til vesentlig økning av edellauvskogsarealet i midtseksjonene. Arealtap fra utbygging og treslagsskifte er ut fra foreløpig statistikk fra Landsskogtakseringen under 10 % i perioden 1975-2025, og det er ikke sannsynlig arealtap alene vil overskride terskelverdi for NT (>20 %) i noen av tidsvinduene.

B-kriteriet
Frisk fattig edellauvskog i midtseksjonene har, basert på data fra Landsskogtakseringen, ANO og naturtypekartlegginger, stor utbredelse og mange forekomstruter i Norge. Den slår ikke ut som truet i henhold til kriteriene B1 og B2.

C/D-kriteriet
Vurderingsenheten forringes av tidligere og pågående hogst og i noen grad treslagsskifte. Foreløpige vurderinger, basert på data fra Landsskogtakseringen. viser at mellom 20 og 25 % av arealet som var i eldre skog i 1975 nå er avvirket og dermed sterkt forringet. Sammen med utbygging på mellom 5 og 10 % gir dette en forringelsesgrad på over 50 % på omtrent 30 % av arealet. Biotisk forringelse i form av fremmede arter og plantesykdommer forringer naturtypen i dag og det er sannsynlig at både graden av forringelse og arealomfanget vil øke i fremtiden. Sammen med forringelse fra fremmede arter, plantesykdommer, hjortebeite og vedhogst anslår vi derfor at over 30 % av arealet er over 50 % forringet. Det er sannsynlig at den totale graden av forringelse og andel areal som er forringet vil holde seg på dagens nivå fremover, til tross for at et endret klima vil kunne gi mer forringelse knyttet til fremmede arter og plantesykdommer. Vi begrunner dette med at edellauvtrær kan få en større utbredelse i et endret klima (GreenPlan) og ved økt fokus på hensyn til edellauvskoger i skogbruket. Vurderingsenheten vurderes som nær truet (NT) basert på D-kriteriet.

E-kriteriet
Det er ikke gjort en rent kvantitativ vurdering av sannsynlighet for at økosystemet skal gå tapt.

Konklusjon
Frisk fattig edellauvskog i midtseksjonene vurderes som nær truet  – NT basert på D-kriteriet.

Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Grunnlaget for beregning av naturtypens totalareal består av arealberegninger fra Landskogtakseringen, komplettert med informasjon fra Arealrepresentativ overvåking av natur i Norge (ANO) og kartlagte naturtypelokaliteter etter både Miljødirektoratets instruks og Direktoratet for Naturforvaltnings håndbok 13. Beregningen av utbredelsesområde og antall forekomstruter er gjort ved å bruke treslagskart fra Skogresurskart (SR16) og Kalkinnholdskart fra NGU som utgangspunkt, med justering av treslagsammensetting og kalktrinn basert på kartlagte naturtypelokaliteter etter både

Frisk fattig edellauvskog i midtseksjonene består av i stor grad av blåbær-eikeskog i Sørøst-Norge, og fattig bøkeskog i Vestfold og spredt ned til Agder, men det finnes også fattig edellauvskog med hassel og svartor i indre kyststrøk på Vestlandet. Forekomster med hassel finnes spredt helt opp til Nordland. Totalareal edellauvdominert blåbær og bærlyngskog i boreonemoral til sørboreal sone derfor anslått til ca. 320 km2. Mesteparten av dette er i midtseksjonene (31 av 34 flater i Landsskogtakseringen) og vurderingsenheten dekker sannsynligvis i underkant av 300 km2 i midtseksjonene. Kartlagt areal fattig edellauvskog etter Miljødirektoratets instruks og Direktoratet for Naturforvaltnings Håndbok 13 er i forekomstrutene oppsummert til 65 km2, men i disse kartleggingene er kun gammel fattig edellauvskog kartfestet, mens vurderingsenheten omfatter all fattig edellauvskog. Frisk fattig edellauvskog i midtseksjonene antas forekomme i 268 forekomstruter og utbredelsesarealet er beregnet til i overkant av 200 000 km2.