Lågurt-bærlyng-lågurtskog, dominert av boreale lauvtrær, i boreonemoral og sørboreal sone og klart oseanisk seksjon til overgangsseksjonen Fastmarksskogsmark (Fastmarkssystemer)

Beskrivelse av naturtypen

Sørlig frisk boreal lauvskog på lågurtmark opptrer på moderat kalkrik mark, gjerne i rasmarker eller på hyppig forstyrret mark i midtseksjonene og i boreonemoral og sørboreal sone. Vurderingsenheten inkluderer både lågurt-bærlyngskog, lågurtskog og storbregneskog. Vanlige treslag er bjørk, selje, rogn, osp, hegg og gråor. Bartrær og andre boreale løvtrær kan inngå i blanding. Edelløvtrær, for eksempel ask og alm, kan også inngå i blandingen. Kortvarige faser med lauvsuksesjon etter hogst inngår ikke, heller ikke gjengroingsarealer på tidligere jordbruksareal.   

A-kriteriet

Siden lågurtmark ofte er produktiv mark er det rimelig å anta at mye areal av denne vurderingsenheten fra gammelt av ble ryddet eller dyrket opp for bruk til beite eller andre jordbruksformål. Mye av denne bruken har etter hvert opphørt, og store areal er grodd igjen, til dels til sterkt endret skogsmark (gjengrodd tidligere oppdyrket mark), til dels til forringet semi-naturlig mark, og til dels tilbake til et økosystem som ligner mest på lite endret skogsmark. En god del areal som i Landskogstakseringen er registrert som boreal lauvskog på lågurtmark kan derfor være suksesjonsfaser etter åpent jordbruksareal. Flere steder har arealer av denne vurderingsenheten enheten gått tapt som følge av bygging av fritidsboliger og tilhørende infrastruktur eller på grunn av at arealene er omdisponert fra skog til andre arealformål, inkludert jordbruksmark. Arealtapet er beregnet til ca. 15 % (Landsskogtakseringen). Dette arealtapet inkluderer trolig også tap av gjengrodd kulturmark og arealtapet knyttet til vurderingsenheten er trolig lavere. Arealtapet er under terskelverdi (>20 %) på A-kriteriet. 

B-kriteriet

Utbredelses- og forekomstareal overskrider terskelverdi for NT etter B-kriteriet. 

C/D-kriteriet

Det drives lite kommersielt skogbruk i denne vurderingsenheten, men den kan lokalt være viktig for produksjon av ved. Mellom 10 og 15 % av arealet som var i hogstklasse 5 i 1975 er nå avvirket (Landsskogtakseringen). Sammen med arealtap er mindre en 30 % av arealet over 50 % forringet.

E-kriteriet

Det er ikke gjort en kvantitativ vurdering av sannsynlighet for at økosystemet skal gå tapt.

Konklusjon

Sørlig, frisk boreal lågurtlauvskog i midtseksjonene er vurdert til å være uten risiko for å gå tapt - LC.

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Sørlig, frisk boreal lågurtlauvskog i midtseksjonene finnes både på det sentrale Østlandet, Sørlandet og i fjordstrøkene på Vestlandet og Trøndelag, opp til midtre Nordland. Fordi mange lågurtskoger tidlig ble ryddet til jordbruksformål, inkludert til og beite og slått, og en del i seinere tid har grodd igjen, er det en del usikkerhet i datagrunnlaget for skillet mellom kulturmark i sein gjenvekstsuksesjon og lauvdominert skog på lite endret skogsmark. Forekomstruter og utbredelse er derfor basert på kombinasjonen av forekomst av lauvdominert lågurtmark i regionen (kombinasjonen av sone og seksjon) og forekomst av kartlagte naturtypelokaliteter av boreal lauvskog etter Miljødirektoratets instruks og DN Håndbok 13. Arealestimatet for totalareal er basert på data fra Landsskogtakseringen og ANO.  

Sørlig, frisk boreal lågurtlauvskog i midtseksjonene har et arealestimat på 950-1700 km2, basert på ANO og Landsskogtakseringen. Sørlig, frisk boreal lågurtlauvskog i midtseksjonene områder er antatt å forekomme i over 600 forekomstruter og utbredelsesarealet er beregnet til over 310 000 km2.