Lågurt-bærlyng-lågurtskog, dominert av boreale lauvtrær, i boreonemoral og sørboreal sone og svakt kontinental seksjon Fastmarksskogsmark (Fastmarkssystemer)

Beskrivelse av naturtypen

Sørlig frisk boreal lauvskog på lågurtmark opptrer på moderat kalkrik mark, gjerne i rasmarker eller på hyppig forstyrret mark i kontinentale områder og i boreonemoral og sørboreal sone. Vurderingsenheten inkluderer både lågurt-bærlyngskog, lågurtskog og storbregneskog. Vanlige treslag er bjørk, selje, rogn, osp, hegg og gråor. Bartrær og andre boreale løvtrær kan inngå i blanding. Edelløvtrær, for eksempel alm, kan også inngå i blandingen. Kortvarige faser med lauvsuksesjon etter hogst inngår ikke, ikke heller gjengroingsarealer på tidligere jordbruksareal.   

A-kriteriet

Siden lågurtmark ofte er produktiv mark er det rimelig å anta at mye areal av denne vurderingsenheten fra gammelt av ble ryddet eller dyrket opp for bruk til beite eller andre landsbruksformål. Mye av denne bruken har etter hvert opphørt, og store areal er grodd igjen, til dels til sterkt endret skogsmark (gjengrodd tidligere oppdyrket mark), til dels til forringet semi-naturlig mark, og til dels tilbake til et økosystem som ligner mest på lite endret skogsmark. En god del areal som i Landskogstakseringen er registrert som boreal lauvskog på lågurtmark kan derfor være suksesjonsfaser etter åpent jordbruksareal. Arealer av vurderingsenheten har gått tapt som følge av bygging av større infrastrukturprosjekter, fritidsboliger og tilhørende infrastruktur eller på grunn av at arealene er omdisponert fra skog til andre arealformål, inkludert jordbruksmark. Basert på generelt arealtap for skog i boreonemoral og sørboreal sone (7,5 %) vurderes arealtapet å være under terskelverdi (>20 %) for A-kriteriet. 

B-kriteriet

Utbredelsesarealet er lite (ca. 16 000 km2) og antall forekomstruter er lavt (under 30). Vurderingsenheten rødlistes som sterkt truet – EN basert på B1-kriteriet.  

C/D-kriteriet

Det drives trolig lite kommersielt skogbruk i denne vurderingsenheten, men den kan lokalt være viktig for produksjon av ved. Det finnes ikke godt nok datagrunnlag for å vurdere forringelse fra hogst i typen. Det er ikke vurdert at tap sammen med forringelse overstiger terskelverdi for NT etter D-kriteriet. 

E-kriteriet

Det er ikke gjort en kvantitativ vurdering av sannsynlighet for at økosystemet skal gå tapt.

Konklusjon

Sørlig, frisk boreal lågurtlauvskog i kontinental områder er vurdert som sterkt truet  – EN basert på B1-kriteriet. 

Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Sørlig, frisk boreal lågurtlauvskog i kontinentale områder har liten utbredelse. Vurderingsenheten er antatt å forekomme i Lærdal, Gudbrandsdalen og Østerdalen. Fordi mange lågurtskoger tidlig ble ryddet til jordbruksformål, inkludert til og beite og slått, og en del i seinere tid har grodd igjen, er det en del usikkerhet i datagrunnlaget for skillet mellom kulturmark i sein gjenvekstsuksesjon og lauvdominert skog på lite endret skogsmark. Forekomstruter og utbredelse er derfor basert på kombinasjonen av forekomst av lauvdominert lågurtmark i regionen (kombinasjonen av sone og seksjon) og forekomst av kartlagte naturtypelokaliteter av boreal lauvskog etter Miljødirektoratets instruks og DN Håndbok 13. Arealestimatet for totalareal er basert på data fra Landsskogtakseringen og ANO, men det er ytterst få flater i Landsskogtakseringen og ANO, hvilket gjør at datagrunnlaget for å vurdere totalareal, tap og forringelse er svakt. Totalarealet kan være så lavt som 10-40 km2. 

Sørlig, frisk boreal lågurtlauvskog i kontinentale områder er antatt å forekomme i 30 forekomstruter og utbredelsesarealet er beregnet til 16 000 km2.