Lågurt-bærlyng-lågurtskog, dominert av boreale lauvtrær, i mellom- og nordboreal sone og sterkt oseanisk seksjon Fastmarksskogsmark (Fastmarkssystemer)

Beskrivelse av naturtypen

Nordlig frisk boreal lågurtlauvskog i sterkt oseaniske områder opptrer på moderat kalkrik mark, gjerne i rasmarker eller på hyppig forstyrret mark i oseanisk seksjon og mellomboreal og nordboreal sone. Vurderingsenheten inkluderer både lågurt-bærlyngskog, lågurtskog og storbregneskog. Vanlige treslag er bjørk, selje, rogn, osp, hegg og gråor. Bartrær og andre boreale løvtrær kan inngå i blanding. Kortvarige faser med lauvsuksesjon etter hogst inngår ikke, ikke heller gjengroingsarealer på tidligere jordbruksareal. 

A-kriteriet
Areal av denne vurderingsenheten har gått tapt som følge av bygging av fritidsboliger og tilhørende infrastruktur eller på grunn av at arealene er omdisponert fra skog til andre arealformål, inkludert jordbruksmark. Siden lågurtmark ofte er produktiv mark er det rimelig å anta at areal av denne vurderingsenheten fra gammelt av ble ryddet eller dyrket for bruk til beite eller andre jordbruksformål, for eksempel i forbindelse med seterdrift. Mye av denne bruken har etter hvert opphørt, og store arealer er grodd igjen, til dels til sterkt endret skogsmark (gjengrodd tidligere oppdyrket mark), til dels til forringet semi-naturlig mark, og til dels tilbake til et økosystem som ligner mest på lite endret skogsmark. En del areal som er tolket som boreal lauvskog på lågurtmark kan derfor være suksesjonsfaser etter åpent jordbruksareal. Arealtapet er beregnet til under 5 % i løpet av de siste 50 år og er under terskelverdi på A-kriteriet. 

B-kriteriet
Utbredelses- og forekomstareal overskrider terskelverdi for NT etter B-kriteriet. 

C/D-kriteriet
Det drives svært lite kommersielt skogbruk i denne vurderingsenheten, men den kan lokalt være viktig for produksjon av ved. Nitrogenforurensing er vurdert å påvirke en stor andel av de oseaniske boreale lauvskogene, men graden av forringelse på økosystemet er ikke vurdert å overskride terskelverdi for NT. Arealtap og forringelse er samlet ikke vurdert å overskride terskelverdi for NT. 

E-kriteriet
Det er ikke gjort en kvantitativ vurdering av sannsynlighet for at økosystemet skal gå tapt.

Konklusjon
Nordlig, frisk boreal lågurtlauvskog i sterkt oseaniske områder er vurdert til å være uten risiko for å gå tapt - LC.

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Nordlig, frisk boreal lågurtlauvskog i sterkt oseaniske områder finnes i en stripe på Vestlandet fra Rogaland til Lofoten. Fordi mange lågurtskoger tidlig ble ryddet til jordbruksformål, inkludert beite og slått i seterlandskapet, og mange i seinere tid har grodd igjen, er det en del usikkerhet i datagrunnlaget for skillet mellom kulturmark i sein gjenvekstsuksesjon og lauvdominert skog på lite endret skogsmark. Forekomstruter og utbredelse er derfor basert på kombinasjonen av forekomst av lauvdominert lågurtmark i regionen (kombinasjonen av sone og seksjon), noe justert for forekomst av kartlagte naturtypelokaliteter av boreal lauvskog etter Miljødirektoratets instruks og DN Håndbok 13. Arealestimatet for totalareal er basert på data ANO, justert for treslagsdominans basert på Landsskogtakseringen. 

Nordlig, frisk boreal lågurtlauvskog i sterkt oseaniske områder har et arealestimat på 240 km2, basert på ANO og justert for treslag basert på Landsskogtakseringen. Arealestimatet er basert på nokså få flater. Sørlig, frisk boreal lågurtlauvskog i sterkt oseaniske områder er antatt å forekomme i ca. 140 forekomstruter og utbredelsesarealet er beregnet til 150 000 km2.