Lågurt-bærlyng-lågurtskog, dominert av boreale lauvtrær, i mellom- og nordboreal sone og klart oseanisk til overgangsseksjonen Fastmarksskogsmark (Fastmarkssystemer)

Beskrivelse av naturtypen

Nordlig frisk boreal lauvskog på lågurtmark opptrer på moderat kalkrik mark, gjerne i rasmarker eller på hyppig forstyrret mark i midtseksjonene og i mellomboreal og nordboreal sone. Vurderingsenheten inkluderer både lågurt-bærlyngskog, lågurtskog og storbregneskog. Vanlige treslag er bjørk, selje, rogn, osp, hegg og gråor. Bartrær og andre boreale løvtrær kan inngå i blanding. Kortvarige faser med lauvsuksesjon etter hogst inngår ikke, ikke heller gjengroingsarealer på tidligere jordbruksareal.   

A-kriteriet
Flere steder har arealer av denne vurderingsenheten enheten gått tapt som følge av bygging av fritidsboliger og tilhørende infrastruktur eller på grunn av at arealene er omdisponert fra skog til andre arealformål, inkludert jordbruksmark. Siden lågurtmark ofte er produktiv mark er det rimelig å anta at mye areal av denne vurderingsenheten fra gammelt av ble ryddet eller dyrket opp for bruk til beite eller andre jordbruksformål. Mye av denne bruken har etter hvert opphørt, blant annet som følge av stadig mindre seterdrift i hele landet. Over tid vil arealer som tidligere var avskoget hei og eng igjen bli til lite endret skogsmark og dermed inngå i denne vurderingsenheten. Deler vil også gro igjen til sterkt endret skogsmark (gjengrodd tidligere oppdyrket mark) og deler vil ha en lang fase av forringet semi-naturlig mark. En del areal som i Landskogstakseringen er registrert som boreal lauvskog på lågurtmark kan derfor være suksesjonsfaser etter åpent jordbruksareal. Arealtapet er estimert til mindre enn 5%  (Landsskogtakseringen). Dette arealtapet inkluderer trolig også noe tap av gjengrodd kulturmark og arealtapet knyttet til vurderingsenheten er trolig lavere. Arealtapet er under terskelverdi (>20 %) på A-kriteriet.

B-kriteriet
Utbredelsesareal and antall forekomstruter overskrider terskelverdi for NT etter B-kriteriet.

C/D-kriteriene
Det drives lite kommersielt skogbruk i denne vurderingsenheten, men den kan lokalt være viktig for produksjon av ved. Under 10 % av arealet som var i hogstklasse 5 i 1975 er nå avvirket (Landsskogtakseringen). Flere steder har arealer av denne enheten gått tapt som følge av bygging av fritidsboliger og tilhørende infrastruktur, men totalt sett dreier dette seg om en liten prosent av vurderingsenhetens totalareal. Pågående klimaendringer kan føre til at noe areal går tapt ved at gran eller furu tar over som dominerende treslag der borealt lauv dominerer i dag, men dette er en langsom prosess. Arealtap og forringelse over 50 % har påvirket under 15 % av arealet til sammen. Dette er under terskelverdi for NT etter D-kriteriet.

E-kriteriet
Det er ikke gjort en kvantitativ vurdering av sannsynlighet for at økosystemet skal gå tapt.

Konklusjon
Nordlig, frisk boreal lågurtlauvskog i midtseksjonene er vurdert til å være uten risiko for å gå tapt - LC.

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Nordlig, frisk boreal lågurtlauvskog i midtseksjonene finnes stort sett i hele landet, fra indre Agder til østre Finnmark. Den dekker betydelige arealer i bratte lier på Vestlandet og, opp mot fjellet på østsiden av vannskillet. og forekommer i store deler av Nord-Norge. Fordi mange lågurtskoger tidlig ble ryddet til jordbruksformål, inkludert til og beite og slått, og en del i seinere tid har grodd igjen, er det en del usikkerhet i datagrunnlaget for skillet mellom kulturmark i sein gjenvekstsuksesjon og lauvdominert skog på lite endret skogsmark. Forekomstruter og utbredelse er derfor basert på kombinasjonen av forekomst av lauvdominert lågurtmark i regionen (kombinasjonen av sone og seksjon) og forekomst av kartlagte naturtypelokaliteter av boreal lauvskog etter Miljødirektoratets instruks og DN Håndbok 13. Arealestimatet for totalareal er basert på data fra Landsskogtakseringen og ANO.  

Nordlig, frisk boreal lågurtlauvskog i midtseksjonene har et arealestimat på 4200 km2, basert på ANO, med treslagsjusteringen basert på Landsskogtakseringen. Vurderingsenheten er antatt å forekomme i over 700 forekomstruter og utbredelsesarealet er beregnet til over 600 000 km2.