Kontinental frisk lågurtskog og lågurt-bærlyngskog med edellauvtrær

Beskrivelse av naturtypen

Kontinental lågurt-bærlyngskog med edellauvtrær er edellauvdominert lågurtskog og lågurt-bærlyngskog som forekommer i boreonemoral og sørboreal sone og svakt kontinental seksjon. Vanlige treslag er alm, ask, spisslønn, hassel og lind, men andre edellauvtrær, boreale lauvtrær eller bartrær kan forekomme i treslagsblandingen. 

A. Reduksjon i totalarealet

Det finnes ikke dokumentasjon på at naturtypens areal er særlig redusert i fortid eller nåtid, men det er sannsynlig at noe areal har gått tapt ved enkeltinngrep i forbindelse med utbygging av infrastruktur. Slike enkeltinngrep vil også kunne skje i fremtiden. Det er mulig at arealet vil reduseres noe de neste 50 år, da klimaendringene kan føre til at svakt kontinental seksjon får redusert areal og at plantesykommer i kombinasjon med fremmede treslag kan føre til arealtap til klart endret skogsmark. Det er imidlertid ikke vurdert som sannsynlig at arealtapet vil overskride terskelverdi for NT (> 20 %) i noen av tidsvinduene. Samtidig vil edellauvtrær kunne ekspandere noe i et endret klima (GreenPlan), slik at en noe større andel av den kontinentale lågurt-bærlyngskogen kan få et større innslag av edellauvtrær. Vurderingsperioden er imidlertid for kort til at dette vil føre til vesentlig økning av edellauvskogsarealet i kontinental sone.

B. Begrenset geografisk utbredelse

Kontinental lågurt-bærlyngskog med edellauvtrær har, basert på data fra Landsskogtakseringen, ANO og naturtypekartlegginger, liten utbredelse og få forekomstruter i Norge. Den slår ut som sterkt truet (EN) i henhold til kriteriene B1 og B2.

C. Abiotisk forringelse og D. Biotisk forringelse

Abiotisk forringelse i form av endring av klima og nedbørsmønster vil kunne forringe naturtypen i fremtiden, men graden av forringelse er ikke vurdert som sterk nok til at dette kriteriet blir utslagsgivende.

Biotisk forringelse i form av fremmede arter og plantesykdommer forringer naturtypen i dag, og det er sannsynlig at både graden av forringelse og arealomfanget vil øke i fremtiden. Det er imidlertid ikke vurdert at arealomfang eller grad av forringelse er sterk nok til at dette kriteriet blir utslagsgivende.

E. Kvantitativ risikoanalyse

Det er ikke gjort en rent kvantitativ vurdering av sannsynlighet for at økosystemet skal gå tapt.

Konklusjon

Kontinental lågurt-bærlyngskog med edellauvtrær vurderes som sterkt truet – EN.

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

• Klimatiske endringer

  Omfang

  Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%)

  Alvorlighetsgrad

  Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

  Tidsrom

  Pågående

• Fremmede arter

  • Konkurrenter

    Omfang

    Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

    Alvorlighetsgrad

    20-30% forringelse av tilstand

    Tidsrom

    Pågående

  • Patogener/parasitter

    Omfang

    Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

    Alvorlighetsgrad

    20-30% forringelse av tilstand

    Tidsrom

    Pågående

• Naturkatastrofer

  • Ras/skred

    Omfang

    Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

    Alvorlighetsgrad

    30-50% forringelse av tilstand

    Tidsrom

    Pågående

• Påvirkning på habitat

  • Landbruk

    • Opphørt/redusert drift

      • Beite

        Omfang

        Ukjent

        Alvorlighetsgrad

        20-30% forringelse av tilstand

        Tidsrom

        Pågående

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Grunnlaget for beregning av naturtypens totalareal består av arealberegninger fra Landsskogtakseringen, komplettert med informasjon fra Arealrepresentativ overvåking av natur i Norge (ANO) og kartlagte naturtypelokaliteter etter både Miljødirektoratets instruks og Direktoratet for Naturforvaltnings håndbok 13. Beregningen av utbredelsesområde og antall forekomstruter er gjort ved å bruke treslagskart fra Skogresurskart (SR16) og Kalkinnholdskart fra Norges geologiske undersøkelse (NGU) som utgangspunkt, med justering av treslagsammensetting og kalktrinn basert på kartlagte naturtypelokaliteter etter både Miljødirektoratets instruks og Direktoratet for Naturforvaltnings håndbok 13.

Kontinental lågurt-bærlyngskog med edellauvtrær opptrer i boreonemoral til sørboreal sone i svakt kontinental seksjon. Dette betyr i all hovedsak varme lier i Lærdal og søndre til midtre del av Gudbrandsdalen, men det finnes også enkeltforekomster av edellauvskog i Østerdalen. Totalareal lågurt-bærlyng-lågurtskog i svakt kontinental seksjon og boreonemoral til sørboreal sone er beregnet til 25 km² (basert på ANO). I skog i boreonemoral og sørboreal sone og svakt kontinental seksjon er det bartrær og boreale lauvtrær som dominerer i tresjiktet, og langt mindre enn ti prosent har forekomst av edellauvtrær eller er edellauvdominert (Landsskogtakseringen), hvilket tilsier at det maksimalt er 2,5 km² edellauvdominert lågurtskog og lågurt-bærlyngskog. Kartlagte polygoner av edellauvskog etter Miljødirektoratets instruks og etter DN-Håndbok 13 er 1,2 km² i denne bioklimatiske regionen. I tillegg til dette finnes det enkelte arealer med edellauvtrær også i skogbekkekløfter i Gudbrandsdalen og Østerdalen. Totalarealet er derfor vurdert til ca. 2 km². Kontinental lågurt-bærlyngskog med edellauvtrær forekommer i 18 forekomstruter, og utbredelsesarealet er beregnet til 12 000 km².

Naturtypen har kjent forekomst i Hedmark, Oppland og Sogn og Fjordane.

• Solstad H, Elven R, Arnesen G, Eidesen PB, Gaarder G, Hegre H, Høitomt T, Mjelde M og Pedersen O (2021). Karplanter: Vurdering av alm Ulmus glabra for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. Nedlastet 25.03.2025 http://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/23262
• Panzacchi M, van Moorter B, Sydenham MAK, Horntvedt Thorsen N, Niebuhr BB, Stange E, Jansson U, Nordén B, Hofgaard A, Rusch, G, Rolandsen C. og Solberg E (2024). Nasjonal kartlegging av grønn infrastruktur. De første nasjonale kartene for solitære bier, elg, edellauvskog og andre treslag, kapittel 4. NINA Rapport 2371. Norsk institutt for naturforskning. https://hdl.handle.net/11250/3124860
• PEFC Norge (2022). Norsk PEFC Skogstandard. PEFC N 02:2022 https://cdn.pefc.org/pefc.no/media/2023-04/191010dd-81a3-41ec-9aeb-76a67effda24/b877f9c0-47fa-5a50-b9ab-b82536994907.pdf
• Brynjulvsrud JG (red), Gammelmo Ø (red), Blindheim T, Brandrud TE, Gaarder G, Hofton TH, Høitomt T, Langmo SHL, Midteng RB, Reiso S, Solvang R og Wold O (2022). Naturfaglige registreringer av kalkskog og baserik skog - Sammenstilling av resultater. Biofokus rapport 2022-070. Stiftelsen Biofokus. Oslo. https://lager.biofokus.no/biofokus-rapport/biofokusrapport2022-070.pdf
• Solstad H, Elven R, Arnesen G, Eidesen PB, Gaarder G, Hegre H, Høitomt T, Mjelde M og Pedersen O (2021). Karplanter: Vurdering av ask Fraxinus excelsior for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. Nedlastet 25.03.2025 http://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/23570.
• Larsson JY, Søgnen SM (2003). Vegetasjon i norsk skog - vekstvilkår og skogforvaltning. Landbruksforlaget. Oslo. 256 sider. ISBN 9788252926798.
• Matsiakh I, Menkis A (2023). An Overview of Phytophthora Species on Woody Plants in Sweden and Other Nordic Countries. Microorganisms. 2023; 11(5):1309. https://doi.org/10.3390/microorganisms11051309