Lågurt-bærlyng-lågurtskog, dominert av edellauvtrær, i svakt kontinental seksjon Fastmarksskogsmark (Fastmarkssystemer)

Beskrivelse av naturtypen

Frisk kontinental lågurtedellauvskog er edellauvdominert lågurtskog og lågurt-bærlyngskog som forekommer i boreonemoral og sørboreal sone og svakt kontinental seksjon. Vanlige treslag er alm, ask, spisslønn, hassel og lind, men andre edellauvtrær, boreale lauvtrær eller bartrær kan forekomme i treslagsblandingen. 

A-kriteriet
Det finnes ikke dokumentasjon på at naturtypens areal er særlig redusert i fortid eller nåtid, men det er sannsynlig at noe areal har gått tapt ved enkeltinngrep i forbindelse med utbygging av infrastruktur. Slike enkeltinngrep vil også kunne skje i fremtiden. Det er mulig at arealet vil reduseres noe de neste 50 år pga. at klimaendringene kan føre til at svakt kontinental seksjon får redusert areal og at plantesykommer i kombinasjon med fremmede treslag kan føre til arealtap til klart endret skogsmark. Det er imidlertid ikke vurdert som sannsynlig at arealtapet vil overskride terskelverdi for NT (> 20 %) i noen av tidsvinduene.  Samtidig vil edellauvtrær kunne ekspandere noe i et endret klima (GreenPlan), slik at en noe større andel av den friske lågurtskogen i kontinental sone kan få et større innslag av edellauvtrær. Vurderingsperioden er imidlertid for kort til at dette vil føre til vesentlig økning av edellauvskogsarealet i kontinental sone.

B-kriteriet
Frisk kontinental lågurtedellauvskog har, basert på data fra Landsskogtakseringen, ANO og naturtypekartlegginger, liten utbredelse og få forekomstruter i Norge. Den slår ut som sterkt truet (EN) i henhold til kriteriene B1 og B2.

C/D-kriteriet
Abiotisk forringelse i form av endring av klima og nedbørsmønster vil kunne forringe naturtypen i fremtiden, men graden av forringelse er ikke vurdert som sterk nok til at dette kriteriet blir utslagsgivende.

Biotisk forringelse i form av fremmede arter og plantesykdommer forringer naturtypen i dag og det er sannsynlig at både graden av forringelse og arealomfanget vil øke i fremtiden. Det er imidlertid ikke vurdert at arealomfang eller grad av forringelse er sterk nok til at dette kriteriet blir utslagsgivende.

E-kriteriet
Det er ikke gjort en rent kvantitativ vurdering av sannsynlighet for at økosystemet skal gå tapt.

Konklusjon
Frisk kontinental lågurtedellauvskog vurderes som sterkt truet – EN

Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Grunnlaget for beregning av naturtypens totalareal består av arealberegninger fra Landskogtakseringen, komplettert med informasjon fra Arealrepresentativ overvåking av natur i Norge (ANO) og kartlagte naturtypelokaliteter etter både Miljødirektoratets instruks og Direktoratet for Naturforvaltnings håndbok 13. Beregningen av utbredelsesområde og antall forekomstruter er gjort ved å bruke treslagskart fra Skogresurskart (SR16) og Kalkinnholdskart fra NGU som utgangspunkt, med justering av treslagsammensetting og kalktrinn basert på kartlagte naturtypelokaliteter etter både Miljødirektoratets instruks og Direktoratet for Naturforvaltnings håndbok 13.

Frisk kontinental lågurtedellauvskog opptrer i boreonemoral til sørboreal sone i svakt kontinental seksjon. Dette betyr i all hovedsak varme lier i Lærdal og søndre til midtre del av Gudbrandsdalen, men det finnes også enkeltforekomster av edellauvskog i Østerdalen. Totalareal lågurt-bærlyng-lågurtskog i svakt kontinental seksjon og boreonemoral til sørboreal sone er beregnet til 25 km2 (basert på ANO). I skog i boreonemoral og sørboreal sone og svakt kontinental seksjon er det bartrær og boreale lauvtrær som dominerer i tresjiktet og langt mindre enn ti prosent har forekomst av edellauvtrær eller er edellauvdominert (Landsskogtakseringen), hvilket tilsier at det maksimalt er 2,5 km2 edellauvdominert lågurtskog og lågurt-bærlyngskog. Kartlagte polygoner av edellauvskog etter Miljødirektoratets instruks og etter DN Håndbok 13 er 1,2 km2 i denne bioklimatiske regionen. I tillegg til dette finnes det enkelte arealer med edellauvtrær også i skogbekkekløfter i Gudbrandsdalen og Østerdalen. Totalarealet er derfor vurdert til ca. 2 km2. Frisk kontinental lågurtedellauvskog forekommer i 18 forekomstruter og utbredelsesarealet er beregnet til 12 000 km2.