- Rødlista for naturtyper 2025 >
- Lågurt-bærlyng-lågurtskog, dominert av edellauvtrær, i svakt kontinental seksjon
-
Rødlista for naturtyper 2025 keyboard_arrow_right
- Har du utfyllende kunnskap om naturtyper? keyboard_arrow_right
- Hvilke naturtyper blir vurdert, og hvorfor? keyboard_arrow_right
- Hvem utfører vurderingene? keyboard_arrow_right
- Vurderingsområder keyboard_arrow_right
- Hvordan har vi gjennomført rødlistevurderingene? keyboard_arrow_right
- Oversettelse mellom NiN-versjoner keyboard_arrow_right
- Vurdering av naturtyper i ferskvann keyboard_arrow_right
- Slik gir du innspill på foreløpige vurderinger keyboard_arrow_right
Lågurt-bærlyng-lågurtskog, dominert av edellauvtrær, i svakt kontinental seksjon Fastmarksskogsmark (Fastmarkssystemer)
Gi innspill til vurderingen nederst på siden
Utført av ekspertkomité for Fastmark
sist endret: lørdag 3. mai 2025 00:50
Endelig kategori og kriterium: EN B1 + B2
Naturtypen er vurdert til sterkt truet EN for Norsk rødliste for naturtyper 2025.
Kategorien kommer av begrenset geografisk utbredelse.
-
NEikke vurdert
-
LCuten risiko
-
DDdatamangel
-
NTnær truet
-
VUsårbar
-
ENsterkt truet
-
CRkritisk truet
-
COgått tapt
Beskrivelse av naturtypen
Frisk kontinental lågurtedellauvskog er edellauvdominert lågurtskog og lågurt-bærlyngskog som forekommer i boreonemoral og sørboreal sone og svakt kontinental seksjon. Vanlige treslag er alm, ask, spisslønn, hassel og lind, men andre edellauvtrær, boreale lauvtrær eller bartrær kan forekomme i treslagsblandingen.
Oppsummering
A-kriteriet
Det finnes ikke dokumentasjon på at naturtypens areal er særlig redusert i fortid eller nåtid, men det er sannsynlig at noe areal har gått tapt ved enkeltinngrep i forbindelse med utbygging av infrastruktur. Slike enkeltinngrep vil også kunne skje i fremtiden. Det er mulig at arealet vil reduseres noe de neste 50 år pga. at klimaendringene kan føre til at svakt kontinental seksjon får redusert areal og at plantesykommer i kombinasjon med fremmede treslag kan føre til arealtap til klart endret skogsmark. Det er imidlertid ikke vurdert som sannsynlig at arealtapet vil overskride terskelverdi for NT (> 20 %) i noen av tidsvinduene. Samtidig vil edellauvtrær kunne ekspandere noe i et endret klima (GreenPlan), slik at en noe større andel av den friske lågurtskogen i kontinental sone kan få et større innslag av edellauvtrær. Vurderingsperioden er imidlertid for kort til at dette vil føre til vesentlig økning av edellauvskogsarealet i kontinental sone.
B-kriteriet
Frisk kontinental lågurtedellauvskog har, basert på data fra Landsskogtakseringen, ANO og naturtypekartlegginger, liten utbredelse og få forekomstruter i Norge. Den slår ut som sterkt truet (EN) i henhold til kriteriene B1 og B2.
C/D-kriteriet
Abiotisk forringelse i form av endring av klima og nedbørsmønster vil kunne forringe naturtypen i fremtiden, men graden av forringelse er ikke vurdert som sterk nok til at dette kriteriet blir utslagsgivende.
Biotisk forringelse i form av fremmede arter og plantesykdommer forringer naturtypen i dag og det er sannsynlig at både graden av forringelse og arealomfanget vil øke i fremtiden. Det er imidlertid ikke vurdert at arealomfang eller grad av forringelse er sterk nok til at dette kriteriet blir utslagsgivende.
E-kriteriet
Det er ikke gjort en rent kvantitativ vurdering av sannsynlighet for at økosystemet skal gå tapt.
Konklusjon
Frisk kontinental lågurtedellauvskog vurderes som sterkt truet – EN
Påvirkningsfaktorer
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen
Påvirkningsfaktor | Tidspunkt | Omfang | Alvorlighetsgrad |
---|---|---|---|
Naturkatastrofer > Ras/skred | Pågående | Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) | 30-50% forringelse av tilstand |
Fremmede arter > Patogener/parasitter | Pågående | Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) | 20-30% forringelse av tilstand |
Fremmede arter > Konkurrenter | Pågående | Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) | 20-30% forringelse av tilstand |
Klimatiske endringer | Pågående | Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%) | Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) |
Klimaendringer
Frisk kontinental lågurtedellauvskog påvirkes negativt av klimaendringene med mer nedbør som sannsynligvis vil føre til at kontinental sone får redusert arealutbredelse i Norge, og dermed også mulig arealtap av frisk kontinental lågurtedellauvskog. Hyppigere styrtregn vil også kunne føre til større utrasinger som kan gi fremtidig arealtap. Samtidig vil edellauvtrær kunne ekspandere noe i et endret klima (GreenPlan), slik at en større andel av den friske lågurtskogen i kontinental sone kan få et større innslag av edellauvtrær.
Fremmede arter
Fremmede arter er i spredning og konkurranse fra fremmede treslag påvirker de stedegne edellauvtrærne negativt, både i nåtid og i fremtid. I tillegg påvirker plantesykdommer (almesyke, askeskuddsyke, Phytopthora) flere av edellauvtrærne negativt i fortid, nåtid og fremtid. Dette fører både til forringelse, da særlig gamle trær blir angrepet og drept, og til arealtap i tilfeller der dominansforholdet i tresjiktet blir endret til dominans av fremmede treslag, som for eksempel platanlønn.
Utbygging
Enkelttiltak som utbygging av infrastruktur (vei, bolig, hytter, næring, energi etc.) kan påvirke naturtypen. Fordi frisk kontinental lågurtedellauvskog har begrenset utbredelse vil også noen få enkeltinngrep potensielt kunne påvirke en stor andel av naturtypens totale areal.
Hogstinngrep
Edellauvskog er i mindre grad påvirket av hogstinngrep enn bardominert skog. I PEFC skogstandard anbefales lukket hogst i de fleste edellauvskoger, men flatehogst er tillatt i vegetasjonstypen blåbær-eikeskog (Larsson & Søgnen 2003) for å fremme furu der det gir økt produksjon (PEFC Skogstandard 2024). Treslagsskifte er ifølge denne standarden ikke tillatt i høyproduktive edellauvskoger. All type hogst av edellauvtrær i frisk kontinental lågurtedellauvskog forringer imidlertid naturtypens kvalitet, mens hogst av innplantet gran eller fremmede treslag kan påvirke kvaliteten i positiv retning.
Vurderingskriteriene
- Utslagsgivende kriterier Alle kriterier
-
A - Reduksjon i totalarealet
Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode
A1 Reduksjon siste 50 år LC A2a Reduksjon kommende 50 år LC A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid) LC Konklusjon LC -
B - Begrenset geografisk utbredelse
Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.
B1 Utbredelsesareal ≤ 20 000 km2 EN B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet ii. Kvalitet B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet antatt eller kjent B1c Antall lokaliteter/trusler Konklusjon EN B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter ≤ 20 EN B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet ii. Kvalitet B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet antatt eller kjent B2c Antall lokaliteter/trusler Konklusjon EN B3 Trusseldefinerte lokaliteter Konklusjon NE -
C - Abiotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.
C1 Andel av totalareal forringet siste 50 år NE C1 Grad av abiotisk forringelse siste 50 år NE Konklusjon NE C2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år NE C2a Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år NE Konklusjon NE C2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE C2b Grad av abiotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE Konklusjon NE -
D - Biotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en biotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.
D1 Andel av totalareal forringet siste 50 år < 20 % D1 Grad av biotisk forringelse siste 50 år ≥ 20 % Konklusjon LC D2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år ≥ 20 % D2a Grad av biotisk forringelse kommende 50 år ≥ 30 % Konklusjon LC D2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) ≥ 20 % D2b Grad av biotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) ≥ 30 % Konklusjon LC -
E - Kvantitativ risikoanalyse
Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt
E Kvantitativ risikoanalyse NE
Naturtypens areal
Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal
Kjent areal km² | Mørketall | Beregnet areal km² (kjent * mørketall) | |
---|---|---|---|
Totalareal | 2 | 1,1 | 2,2 |
Utbredelsesareal | 12000 | 1,1 | 13200 |
Antall forekomster | 17 | 1,1 | 18,7 |
Grunnlaget for beregning av naturtypens totalareal består av arealberegninger fra Landskogtakseringen, komplettert med informasjon fra Arealrepresentativ overvåking av natur i Norge (ANO) og kartlagte naturtypelokaliteter etter både Miljødirektoratets instruks og Direktoratet for Naturforvaltnings håndbok 13. Beregningen av utbredelsesområde og antall forekomstruter er gjort ved å bruke treslagskart fra Skogresurskart (SR16) og Kalkinnholdskart fra NGU som utgangspunkt, med justering av treslagsammensetting og kalktrinn basert på kartlagte naturtypelokaliteter etter både Miljødirektoratets instruks og Direktoratet for Naturforvaltnings håndbok 13.
Frisk kontinental lågurtedellauvskog opptrer i boreonemoral til sørboreal sone i svakt kontinental seksjon. Dette betyr i all hovedsak varme lier i Lærdal og søndre til midtre del av Gudbrandsdalen, men det finnes også enkeltforekomster av edellauvskog i Østerdalen. Totalareal lågurt-bærlyng-lågurtskog i svakt kontinental seksjon og boreonemoral til sørboreal sone er beregnet til 25 km2 (basert på ANO). I skog i boreonemoral og sørboreal sone og svakt kontinental seksjon er det bartrær og boreale lauvtrær som dominerer i tresjiktet og langt mindre enn ti prosent har forekomst av edellauvtrær eller er edellauvdominert (Landsskogtakseringen), hvilket tilsier at det maksimalt er 2,5 km2 edellauvdominert lågurtskog og lågurt-bærlyngskog. Kartlagte polygoner av edellauvskog etter Miljødirektoratets instruks og etter DN Håndbok 13 er 1,2 km2 i denne bioklimatiske regionen. I tillegg til dette finnes det enkelte arealer med edellauvtrær også i skogbekkekløfter i Gudbrandsdalen og Østerdalen. Totalarealet er derfor vurdert til ca. 2 km2. Frisk kontinental lågurtedellauvskog forekommer i 18 forekomstruter og utbredelsesarealet er beregnet til 12 000 km2.
Regioner og havområder
Region | Forekomst |
---|---|
Østfold | |
Oslo og Akershus | |
Hedmark | x |
Oppland | x |
Buskerud | |
Vestfold | |
Telemark | |
Aust-Agder | |
Vest-Agder | |
Rogaland | |
Hordaland | |
Sogn og Fjordane | x |
Møre og Romsdal | |
Sør-Trøndelag | |
Nord-Trøndelag | |
Nordland | |
Troms | |
Finnmark | |
Svalbard landområder | |
Skagerrak | |
Nordsjøen | |
Norskehavet | |
Jan Mayen med kystnære øyer | |
Barentshavet | |
Grønlandshavet | |
Svalbard kystområder | |
Polhavet |
Sitering
Høitomt, T., Grytnes, J., Helle, A. G., Jansson, U., Johansen, L., Larsen, B., Ravolainen, V., Riksheim Tandstad, H., Storaunet, K.O. og Velle, L. (alfabetisk) (2025). Fastmark. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken, Trondheim. (2025). Lågurt-bærlyng-lågurtskog, dominert av edellauvtrær, i svakt kontinental seksjon https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/1339. Nedlastet 12.05.2025
Tilbakemelding på vurderingen
Registrer navn og e-postadresse for å få tilsendt en gyldig lenke for å sende tilbakemelding.
TB01-M020-02
Anvendte variabler:
-
Naturgitt dominerende treslagsgruppe SA-AA
- Edellauvtredominans
-
Bioklimatiske seksjoner RM-SE
- Svakt kontinental seksjon