Leirestrand i geolittoral, i lavalpin sone Løsmasse-strand (Fastmarkssystemer)

Beskrivelse av naturtypen

Leirestrender opptrer i beskyttede viker, hvor bølgepåvirkningen ikke eroderer bort finmateriale. Som regel er det snakk om brakkvannsmiljøer ved større elveutløp og i fjordbunner. Løsmassenes opphav er oftest glasifluvialt eller fluvialt (Bratli 2024), men det kan også være marine avsetninger. I nord bidrar lave temperaturer, nedising, isskuring og andre naturlige forstyrrelser til å holde naturtypen åpen. Enheten opptrer ofte som nakne leirestrender utenfor mer sluttet strandengvegetasjon på sedimentasjonsstrender. I hydrolitoralbeltet utenfor er det gjerne vegetasjonsfrie mudderflater. Elven & Johansen (1983) beskriver samfunn på leirestrand i Finnmark som regelmessig oversvømmes av brakkvann med spredte individer av evjebrodd, småvasshår og myrsauløk. På steder med høyere saltholdighet kan arter som strandkryp, saltbendel, strandstjerne og strandkjempe gå inn på forstrender på leire (Bratli 2024). Vurderingsenheten er avgrenset til strender i lavalpin sone. Naturtypen er ofte svært viktige raste- og næringssøksområder for våtmarksfugl, særlig vadere. 

A-kriteriet: Fjordbunner og områder rundt store elveutløp har historisk vært svært utsatt for ulike utbyggingsformål pga. sin gunstige topografi og beliggenhet for dette. Takten i nedbyggingen av slike deltaer var nok større før 1975 enn i siste 50-års periode. Leirestrendene i lavalpin sone har helt klart vært mindre utsatt for nedbygging enn tilsvarende miljøer sør og vest for Hammerfest. Trolig er arealtap pga. nedbygging ubetydelig i denne sona. Forventet havnivåstigning i neste 50-årsperiode vil medføre tap av leirestrender, men hvor stort arealtapet blir er vanskelig å forutse. Simpson et.al (2024) angir for scenariet SSP1-2,6 (målet om nullutslipp nås etter 2050, global oppvarming stabiliseres på 1,8 grader over nivået i perioden 1985-1900; altså et temmelig konservativt anslag) en sannsynlig havnivåstigning fram til 2100 på median 16 cm i Tromsø (-7 til +43 cm) og 20 cm i Honningsvåg (-3 til + 47 cm). Landhevningen vil til en viss grad kompensere for havnivåstigningen. Det er stor usikkerhet knyttet både til hvilke utslippsscenarioer som bør legges til grunn og hva som vil skje med en gitt temperaturstigning. Uansett må det forventes en stigning i havnivået også der lavalpin sone møter havet i Øst-Finnmark i kommende 50-årsperiode. Leirestrender er ikke like dynamiske systemer som f.eks. sandstrender, hvor sjøen stadig bringer ny sand inn på stranda. Til en viss grad skjer dette også på leirestrender, men det kan ikke forventes at denne tilførselen vil holde tritt med havnivåstigningen. Det antas derfor at en større del av leirestrendene i neste 50-årsperiode vil befinne seg under laveste fjærenivå (dvs. under geolitoral), samtidig som arealet av blottlagt leirestrand blir mindre. Lagt oppå annet arealtap (som er nærmest ubetydelig i denne vegetasjonssona), er det antatt et samlet arealtap på mer enn 20 % de neste 50 årene, og dette tilsier NT etter A2a-kriteriet.

B-kriteriet: Vurderingsenheten forekommer kun på ytterkysten i Øst-Finnmark, fra Sørøya/Hammerfest til Vardø, og utbredelsesarealet er mindre enn 20000 km2. Antall utbredelsesruter (10x10 km) er antatt å være færre en 20. Sammen med arealtap og forringelse pga. havnivåstigningen i de kommende 50 årene, tilsier det at vurderingsenheten slår inn som EN etter både B1- og B2-kriteriet.

C-/D-kriteriet: I denne sona er det Barentshavet som kommer inn fra nord (vest for Nordkapp). Noen kilder regner Barentshavet som en del av Nordishavet/Polhavet, men havis forekommer ikke inn mot Norskekysten. Miljøet er avhengig av lave temperaturer, isdannelse og isskuring for å opprettholde sitt åpne preg og karakteristiske artssammensetning. Klimaendringene, som bl.a. innebærer høyere vintertemperaturer langs kysten (Norsk klimaservicesenter 2025), vil gi sjeldnere islegging i brakkvannsområder og følgelig større fare for gjengroing av leirestrender med arter som profiterer på et mer stabilt miljø. Tap av >20 % av arealet pga. havnivåstigning gir NT på kriteriet C2a (>20 % av arealet/>80 % forringet). Forringelsen på øvrig areal er ikke vurdert å være høy nok til gi utslag på høyere kategori. 

Leirestrand i geolittoral, i lavalpin sone rødlistes etter B1- og B2-kriteriet som sterkt truet - EN.

Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Vurderingsenheten opptrer i fjorder og ved elveutløp langs ytterkysten av Finnmark fra Sørøya/Hammerfest til Vardø. Utbredelsesarealet er beregnet til 17300 km2, og dette er basert på hvor lavalpin sone går helt ned til kysten. 

• Bratli, H. 2024. NiN 3.0 Kartleggingsenheter i målestokk 1:5000. Foreløpig utgave 1.11.2024. NHM. 775 s.
• Norsk klimaservicesenter 2025. Klimaframskrivninger temperatur. https://klimaservicesenter.no/climateprojections?index=air_temperature&period=Annual&scenario=RCP45&area=NO
• Elven, R. & Johansen, V. 1983. Havstrand i Finnmark. Flora, vegetasjon og botaniske verneverdier. Miljøverndep. Rapp. T-541: 1-357.
• Simpson, M.J.R., Bonaduce, A., Borck, H.S., Breili, K., Breivik, Ø., Ravndal, O.R. & Richter, K., 2024. Sea-Level Rise and Extremes in Norway: Observations and Projections Based on IPCC AR6. Norwegian Centre for Climate Services report 1/2024, ISSN 2704-1018, Oslo, Norway. https://www.miljodirektoratet.no/publikasjoner/2024/april-2024/sea-level-rise-and-extremes-in-norway/