Lavalpin saltpåvirka siltstrand

Beskrivelse av naturtypen

Siltstrender opptrer i relativt beskyttede og langgrunne kystområder, hvor bølgepåvirkningen i liten grad eroderer bort finmateriale. Som regel er det snakk om brakkvannsmiljøer ved elveutløp og i fjordbunner. Løsmassenes opphav er oftest glasifluvialt eller fluvialt. I nord bidrar lave temperaturer, nedising, isskuring og andre naturlige forstyrrelser til å holde naturtypen åpen. Siltstrender koloniseres ganske raskt av arter som er knyttet til andre hovedtyper, men som regel bare som spredte individer (mange av de samme artene som finnes på leirestrand). Naturtypen kan også finnes som forstrand med spredte salttolerante arter på sedimentasjonsflater, og utenfor (i hydrolitoralen) er det oftest vegetasjonsfrie mudderflater (Bratli 2024). Typen er avgrenset til strender i lavalpin sone. Naturtypen er ofte svært viktige raste- og næringssøksområder for våtmarksfugl, særlig vadere. 

A. Reduksjon i totalarealet

Fjordbunner og områder rundt store elveutløp har historisk vært svært utsatt for ulike utbyggingsformål på grunn av sin gunstige topografi og beliggenhet for dette. Takten i nedbyggingen av slike områder var nok større før 1975 enn i siste 50-årsperiode. Siltstrendene i lavalpin sone har helt klart vært mindre utsatt for nedbygging enn tilsvarende miljøer sør/vest for Hammerfest. Trolig er arealtap på grunn av nedbygging ubetydelig i denne sona. Forventet havnivåstigning i neste 50-årsperiode vil medføre tap av siltstrender, men hvor stort arealtapet blir er vanskelig å forutse. Simpson et.al (2024) angir for scenariet SSP1-2,6 (målet om nullutslipp nås etter 2050, global oppvarming stabiliseres på 1,8 grader over nivået i perioden 1985–1900; altså et temmelig konservativt anslag) en sannsynlig havnivåstigning fram til 2100 på median 16 cm i Tromsø (-7 til +43 cm) og 20 cm i Honningsvåg (-3 til +47 cm). Landhevningen vil til en viss grad kompensere for havnivåstigningen, men dette er innbakt i beregningene. Det er stor usikkerhet knyttet både til hvilke utslippsscenarioer som bør legges til grunn og hva som vil skje med en gitt temperaturstigning. Uansett må det forventes en stigning i havnivået også der lavalpin sone møter havet i Øst-Finnmark i kommende 50-årsperiode. 

Siltstrender står antakelig i en mellomstilling mellom leirestrender og sandstrender når det gjelder robusthet i forhold til havnivåstigning, det vil si i hvor stor grad de evner å flytte seg oppover i terrenget med bølgepåvirkning. Siltstrendene står trolig nærmere de dynamiske sandstrendene, der sjøen stadig bringer ny sand inn på stranda, enn leirestrendene. I større grad enn på leirestrendene vil sjøen ta med seg finkornet materiale på siltstrendene og avsette dette høyere opp på stranda i en prosess med havnivåstigning. Slik vil arealtapet begrenses sammenliknet med de mer stabile leirestrendene. Med stor grad av usikkerhet anslås samlet arealtap for siltstrender i lavalpin sone i kommende 50-årsperiode å bli under 20 %.

B. Begrenset geografisk utbredelse

Naturtypen forekommer kun på ytterkysten i Øst-Finnmark, fra Sørøya/Hammerfest til Vardø, og utbredelsesarealet er mindre enn 20 000 km². Antall utbredelsesruter (10 x 10 km) er antatt å være færre enn 20, men dette hefter det usikkerhet ved. Sammen med arealtap og forringelse på grunn av havnivåstigning i de kommende 50 årene, tilsier det at naturtypen slår inn som EN etter både B1-kriteriet og B2-kriteriet.

C. Abiotisk forringelse og D. Biotisk forringelse

I denne sona er det Barentshavet som kommer inn fra nord (vest for Nordkapp). Noen kilder regner Barentshavet som en del av Nordishavet, men havis forekommer ikke inn mot Norskekysten. Miljøet er avhengig av lave temperaturer, isdannelse og isskuring for å opprettholde sitt åpne preg og karakteristiske artssammensetning. Klimaendringene, som blant annet innebærer høyere vintertemperaturer langs kysten (Norsk klimaservicesenter 2025), vil gi sjeldnere islegging i fjæresona og følgelig større fare for gjengroing av siltstrender med arter som profiterer på et mer stabilt miljø. Tap av <20 % av arealet på grunn av havnivåstigning gir LC på C-kriteriene, og forringelsen på øvrig areal er ikke vurdert å være høy nok til gi utslag på høyere kategori.

Lavalpin saltpåvirka siltstrand rødlistes etter B1- og B2-kriteriet som sterkt truet – EN.

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

• Påvirkning på habitat

  Omfang

  En ubetydelig del av arealet påvirkes

  Alvorlighetsgrad

  Ukjent

  Tidsrom

  Pågående

• Klimatiske endringer

  Omfang

  Hele arealet påvirkes (>90%)

  Alvorlighetsgrad

  Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

  Tidsrom

  Pågående

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Naturtypen opptrer i fjorder og ved elveutløp langs ytterkysten av Finnmark fra Sørøya/Hammerfest til Vardø. Utbredelsesarealet er beregnet til 17 300 km², og dette er basert på hvor lavalpin sone går helt ned til kysten. 

Naturtypen har kjent forekomst i Finnmark.

• Norsk klimaservicesenter 2025. Klimaframskrivninger temperatur. https://klimaservicesenter.no/climateprojections?index=air_temperature&period=Annual&scenario=RCP45&area=NO
• Simpson, M.J.R., Bonaduce, A., Borck, H.S., Breili, K., Breivik, Ø., Ravndal, O.R. & Richter, K., 2024. Sea-Level Rise and Extremes in Norway: Observations and Projections Based on IPCC AR6. Norwegian Centre for Climate Services report 1/2024, ISSN 2704-1018, Oslo, Norway. https://www.miljodirektoratet.no/publikasjoner/2024/april-2024/sea-level-rise-and-extremes-in-norway/
• Bratli, H. 2024. NiN 3.0 Kartleggingsenheter i målestokk 1:5000. Foreløpig utgave 1.11.2024. NHM. 775 s.