Lavalpin saltanrikningsmark

NiN-kode TC04-M020-01 Les mer om naturtypen

Saltanrikningsmark, i lavalpin sone (Fastmarkssystemer)

Gjelder Fastlands-Norge med havområder

Endelig kategori og kriterium: EN B1 + B2
Naturtypen er vurdert til sterkt truet EN for Norsk rødliste for naturtyper 2025.
Kategorien kommer av begrenset geografisk utbredelse.

Kategorier og kriterier for vurderingen
  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt

Utført av ekspertkomité for Fastmark
sist endret: søndag 2. november 2025 19:05

Beskrivelse av naturtypen

Naturtypen finnes på steder med saltanriking i fjæresona på grunn av fordamping av stagnerende sjøvann, og opptrer både som salturtstrand i nedre del av geolitoralbeltet og i forsenkninger (saltpanner) i geo- og supralitoralbeltet (Bratli 2024). Saltanrikingsmark er vanligvis svært artsfattig, der karakteristisk vegetasjon er dominert av ettårige og kortlevde flerårige sukkulenter og noen få andre salttorerante arter (halofytter), slik som salturt, strandkryp, strandkjempe, saltbendel, saftmelde og strandstjerne (Bratli 2024). Moser mangler helt i naturtypen (Artsdatabanken 2025). Borgersen mfl. (2020) vurderte på oppdrag fra Miljødirektoratet om vi har "saltmarshes" i Norge, og konkluderer blant annet med at saltanrikingsmark på leire og silt i geolitoral kan falle inn under begrepet. Naturtypen er begrenset til lavalpin sone, det vil si ytterkysten av Finnmark fra Sørøya/Hammerfest til Vardø, men det er usikkert om saltanrikingsmark finnes på denne kyststrekningen (karakterartene saltbendel, salturt og kvitsjøsalturt mangler i denne regionen).  

Oppsummering

Det er usikkert om saltanrikingsmark finnes på det aktuelle kystavsnittet; ytterkysten av Finnmark fra Sørøya til Vardø. Ingen av de fremste karakterartene for naturtypen i Nord-Norge, salturt, kvitsjøsalturt og saltbendel, er registrert i aktuelt område. Dersom naturtypen allikevel skulle være realisert, vil den kvalifisere for rødlisting som sterkt truet eller kritisk truet etter B-kriteriene (utbredelsesareal mindre enn 20 000 km², trolig under 2000 km², og under 20 forekomstruter på 10 x 10 km, kanskje to eller færre) da den også trues av havnivåstigning og redusert isdannelse i fjæresona på grunn av klimaendringer.

Dette er et grensetilfelle mot NE, men Saltanrikningsmark i lavalpin sone vurderes som EN - sterkt truet etter B-kriteriet. 

Påvirkningsfaktorer

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

  • Påvirkning på habitat

    Omfang
    En ubetydelig del av arealet påvirkes

    Alvorlighetsgrad
    <20% forringelse av tilstand

    Tidsrom
    Pågående

  • Klimatiske endringer

    Omfang
    Hele arealet påvirkes (>90%)

    Alvorlighetsgrad
    Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

    Tidsrom
    Pågående

Saltanrikningsmark i lavalpin sone er antatt å være svært sjelden. Påvirkningsfaktorene er likevel antatt å være tilsvarende som i mellom- og nordboreal sone. Informasjonen under er identisk som for tilsvarende enhet i disse bioklimatiske sonene.

Påvirkning på habitat
Det finnes lite eller ingen informasjon om arealtap av saltanrikingsmark i perioden 1975–2025. Naturtypen er hovedsakelig knyttet til store mudderbunnsfjærer, og disse har vært utsatt for nedbygging – særlig de som ligger i fjordbunner og nær befolkningssentra. Med stor grad av usikkerhet har vi vurdert at mindre enn 20 % av naturtypen har gått tapt i siste 50-årsperiode. 

Klimaendringer
Havnivåstigning vil få negative konsekvenser for naturtypen. Simpson et.al (2024) angir for scenariet SSP1-2,6 (målet om nullutslipp nås etter 2050, global oppvarming stabiliseres på 1,8 grader over nivået i perioden 1900–1985; altså et temmelig konservativt anslag) en sannsynlig havnivåstigning fram til 2100 på median 16 cm i Tromsø (-7 til +43 cm) og 20 cm i Honningsvåg (-3 til +47 cm). Landhevningen vil til en viss grad kompensere for havnivåstigningen i noen regioner, og dette er det tatt høyde for å beregningene. Det er stor usikkerhet knyttet både til hvilke utslippsscenarioer som bør legges til grunn og hva som vil skje med en gitt temperaturstigning. Uansett må det forventes en stigning i havnivået langs Norskekysten i kommende 50-årsperiode.

Økt havnivå vil gi vesentlig endringer i både saltinnhold og blottleggingsperioder for saltanrikingsmark og saltpanner. De vil samtidig i liten grad være i stand til å flytte seg oppover i landskapet. Slik sett vil de være i samme situasjon som leirestrender, og saltanrikingsmark finnes helst i tilknytning til slike – som holder best på sjøvann i forsenkninger. Det vurderes derfor som rimelig å anta det samme arealtapet for saltanrikingsmark som for leirestrender, det vil si mer enn 30 % i kommende 50-årsperiode. Havnivåstigning forventes først og fremst å gi et direkte arealtap, men det vil også være snakk om en forringelse av saltanrikingsmarkene (over en periode, før endringene gjør at naturtypen går over til en annen naturtype). Videre kan saltanrikingsmarkene være utsatt for forurensning, ferdsel og dyretråkk som gir kortvarig eller mer langvarig forringelse av naturtypen.

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier

    Kriteriet som gir høyeste risikokategori blir utslagsgivende for naturtypen

    Alle kriterier
  • arrow_drop_down arrow_right A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    • arrow_drop_down arrow_right A1 Reduksjon siste 50 år

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right A2a Reduksjon kommende 50 år

      • NT
        nær truet ≥ 20%
      • VU
        sårbar ≥ 30%
      • EN
        sterkt truet ≥ 50%
      • CR
        kritisk truet ≥ 80%
    • arrow_drop_down arrow_right A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)

      • NT
        nær truet ≥ 20%
      • VU
        sårbar ≥ 30%
      • EN
        sterkt truet ≥ 50%
      • CR
        kritisk truet ≥ 80%
    • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for A-kriteriet

      VU sårbar

  • arrow_drop_down arrow_right B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    • arrow_drop_down arrow_right B1 Utbredelsesareal

      • NT
        nær truet ≤ 55 000 km2
      • VU
        sårbar ≤ 50 000 km2
      • EN
        sterkt truet ≤ 20 000 km2
      • CR
        kritisk truet ≤ 2000 km2
    • arrow_drop_down arrow_right B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • circle i. areal
      • circle ii. kvalitet
      • circle iii. interaksjoner
      • circle iv. trolig pågående nedgang i kvalitet eller areal
    • arrow_drop_down arrow_right B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • circle antatt eller kjent
    • arrow_drop_down arrow_right B1c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B1-kriteriet

        EN sterkt truet

    • arrow_drop_down arrow_right B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter

      • NT
        nær truet ≤ 55
      • VU
        sårbar ≤ 50
      • EN
        sterkt truet ≤ 20
      • CR
        kritisk truet ≤ 2
    • arrow_drop_down arrow_right B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • circle i. areal
      • circle ii. kvalitet
      • circle iii. interaksjoner
      • circle iv. trolig pågående nedgang i kvalitet eller areal
    • arrow_drop_down arrow_right B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • circle antatt eller kjent
    • arrow_drop_down arrow_right B2c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B2-kriteriet

        EN sterkt truet

    • arrow_drop_down arrow_right B3 Trusseldefinerte lokaliteter
      • VU
        sårbar < 5 lokaliteter
      • NT
        nær truet < 10 lokaliteter
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B3-kriteriet

        NE ikke vurdert

  • arrow_drop_down arrow_right C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    • arrow_drop_down arrow_right C1 Abiotisk forringelse siste 50 år
        • LC
          uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right C2a Abiotisk forringelse kommende 50 år
      • Grad av abiotisk forringelse (%)
        Forringet areal (%)
        ≥ 80% ≥ 50% ≥ 30% ≥ 20%
        ≥ 80% CR EN VU NT
        ≥ 50% EN VU NT
        ≥ 30% VU NT
        ≥ 20% NT
    • arrow_drop_down arrow_right C2b Abiotisk forringelse i en 50-årsperiode
      • Grad av abiotisk forringelse (%)
        Forringet areal (%)
        ≥ 80% ≥ 50% ≥ 30% ≥ 20%
        ≥ 80% CR EN VU NT
        ≥ 50% EN VU NT
        ≥ 30% VU NT
        ≥ 20% NT
  • arrow_drop_down arrow_right D - Biotisk forringelse
    • arrow_drop_down arrow_right D1 Biotisk forringelse siste 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2a Biotisk forringelse kommende 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2b Biotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Kjent areal (km²)/kjente forekomster Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal
Utbredelsesareal 17 300 1 17 300
Antall forekomstruter

Naturtypen opptrer muligens spredt og svært sjelden langs ytterkysten av Finnmark fra Sørøya/Hammerfest til Vardø. Utbredelsesarealet er teoretisk beregnet til 17 300 km², og dette er basert på hvor lavalpin sone går helt ned til kysten. Det er mulig at naturtypen ikke er realisert i Norge.

Regioner og havområder

Naturtypen har kjent forekomst i Finnmark.

Referanser

  • Bratli, H. 2024. NiN 3.0 Kartleggingsenheter i målestokk 1:5000. Foreløpig utgave 1.11.2024. NHM. 775 s.
  • Simpson, M.J.R., Bonaduce, A., Borck, H.S., Breili, K., Breivik, Ø., Ravndal, O.R. & Richter, K., 2024. Sea-Level Rise and Extremes in Norway: Observations and Projections Based on IPCC AR6. Norwegian Centre for Climate Services report 1/2024, ISSN 2704-1018, Oslo, Norway. https://www.miljodirektoratet.no/publikasjoner/2024/april-2024/sea-level-rise-and-extremes-in-norway/
  • Borgersen, G., Rinde, E., Moy, S. & Gundersen, H. 2020. Har vi "saltmarshes" i Norge? En vurdering av begrepet opp mot norske naturtyper. NIVA Rapport M-1858|2020. 38 s. + vedlegg. https://www.miljodirektoratet.no/globalassets/publikasjoner/m1858/m1858.pdf
  • Artsdatabanken 2025. Saltanrikingsmark i fjæresonen. https://artsdatabanken.no/Pages/171929/Saltanrikingsmark_i_fjaeresonen

Sitering

Høitomt, T., Grytnes, J., Helle, A. G., Jansson, U., Johansen, L., Larsen, B., Ravolainen, V., Riksheim Tandstad, H., Storaunet, K.O. og Velle, L. (26.11.2025). Fastmark: Vurdering av Saltanrikningsmark, i lavalpin sone. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken. https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/1347. Nedlastet 20.12.2025

Utvikling

Naturtypens utvikling fra forrige revisjon.

Anvendte variabler