Moderat eksponert fingertareskog i Grønlandshavet øst, Barentshavet nord og Polhavet

NiN-kode MA02-M020-02 Les mer om naturtypen

Moderat til ganske eksponert saltvannsbunn og bergvegg ovenfor rødalgebeltet, dominert av fingertareskog, Grønlandshavet øst, Barentshavet nord og Polhavet (Marine bunnsystemer)

Gjelder Fastlands-Norge med havområder

Endelig kategori og kriterium: LC
Naturtypen er vurdert til uten risiko LC for Norsk rødliste for naturtyper 2025.

Kategorier og kriterier for vurderingen
  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt

Utført av ekspertkomité for Marint
sist endret: onsdag 23. april 2025 16:05

Beskrivelse av naturtypen

Fingertare Laminaria digitata som danner skog på moderat til ganske eksponert saltvannsbunn og bergvegg ovenfor rødalgebeltet er vurdert regionsvis på grunn av ulike pårvirkningsfaktorer. Tareskogen, inkludert fingertarebunn, er et tredimensjonalt habitat med stort artsmangfold, er blant klodens mest produktive økosystemer og er viktig som oppvekstområder for fisk og karbonlager (King et al. 2020, UNEP 2023). Karbonlagringsfunksjonen er størst i kalde områder (Filbee-Dexter et al 2019).

Oppsummering

Tareskog i Arktis er ikke kartlagt og trendene er ukjente. Men tareskog forventes å øke sin utbredelse på grunn av issemelting (Filbee-Dexter et al. 2019). Derfor konkluderes enheten med LC. 

Påvirkningsfaktorer

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

  • Klimatiske endringer

    • Dager med isdekke

      Omfang
      Hele arealet påvirkes (>90%)

      Alvorlighetsgrad
      Ubetydelig/ingen nedgang

      Tidsrom
      Pågående

    • Formørkning av vann

      Omfang
      Ukjent

      Alvorlighetsgrad
      Ukjent

      Tidsrom
      Pågående

Tareskog forventes å øke sin utbredelse i Arktis med issemelting, men dette vil motvirkes av formørkning og avrenning fra land (Filbee-Dexter et al. 2022, Opdal et al. 2023). Det er lite kråkebollebeiting i Arktis (Norderhaug et al. 2009).

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier

    Kriteriet som gir høyeste risikokategori blir utslagsgivende for naturtypen

    Alle kriterier
  • arrow_drop_down arrow_right A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    • arrow_drop_down arrow_right A1 Reduksjon siste 50 år

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right A2a Reduksjon kommende 50 år

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for A-kriteriet

      NE ikke vurdert

  • arrow_drop_down arrow_right B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    • arrow_drop_down arrow_right B1 Utbredelsesareal

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B1-kriteriet

        NE ikke vurdert

    • arrow_drop_down arrow_right B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B2-kriteriet

        NE ikke vurdert

    • arrow_drop_down arrow_right B3 Trusseldefinerte lokaliteter
      • VU
        sårbar < 5 lokaliteter
      • NT
        nær truet < 10 lokaliteter
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B3-kriteriet

        NE ikke vurdert

  • arrow_drop_down arrow_right C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    • arrow_drop_down arrow_right C1 Abiotisk forringelse siste 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right C2a Abiotisk forringelse kommende 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right C2b Abiotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert
  • arrow_drop_down arrow_right D - Biotisk forringelse
    • arrow_drop_down arrow_right D1 Biotisk forringelse siste 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2a Biotisk forringelse kommende 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2b Biotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Kjent areal (km²)/kjente forekomster Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal
Utbredelsesareal
Antall forekomstruter

Vurderingsenheten er ikke kartlagt i Arktis, men tareskog antas å øke i utbredelse i Arktis på grunn av issmelting (Filbee-Dexter et al. 2019). 

Regioner og havområder

Naturtypen har kjent forekomst i Polhavet, Barentshavet og Grønlandshavet.

Referanser

  • Opdal, A.F., Andersen, T., Hessen, D.O., Lindemann, C., Aksnes, D.L., 2023. Tracking freshwater browning and coastal water darkening from boreal forests to the Arctic Ocean. Limnol Oceanogr Letters lol2.10320. https://doi.org/10.1002/lol2.10320
  • Filbee-Dexter K, Wernberg T, Fredriksen S, Norderhaug KM, Foldager Pedersen M (2019) Arctic kelp forests: Diversity, resilience and future. Global and Planetary Change. 172:1-14. DOI: 10.1016/j.gloplacha.2018.09.005
  • Filbee-Dexter K, Feehan CJ, Smale DA, Krumhans KA, Augustine S, de Bettignies F, Burrows MT, Byrnes JEK, Campbell J, Davoult D, Dunton KH, Franco JN, Garrido I, Grace SP, Hancke K, Johnson LE, Konar B, Moore PJ, Norderhaug KM, O’Dell A, Pedersen MF, Salomon AK, Sousa-Pinto I, Tiegs S, Yiu D, Wernberg T (2022) Kelp carbon sink potential decreases with warming due to accelerating decomposition. PLoS Biol 20(8): e3001702. https://doi.org/10.1371/journal.pbio.3001702
  • Norderhaug, K. M. & Christie, H. (2009). Sea urchin grazing and kelp re-vegetation in the NE Atlantic. Marine Biology Research 5: 515-528.
  • King Nathan G, Niall J McKeown, Dan A Smale, Sunny Bradbury, Thomas Stamp, Alexander Jüterbock, Hrönn Egilsdóttir, Emily A Groves, Pippa J Moore. 2020. Hierarchical genetic structuring in the cool boreal kelp, Laminaria digitata: implications for conservation and management, ICES Journal of Marine Science, Volume 77, Issue 5, September 2020, Pages 1906–1913, https://doi.org/10.1093/icesjms/fsaa055
  • UNEP (2023). Into the Blue: Securing a Sustainable Future for Kelp Forests. Nairobi. 149s.

Sitering

Norderhaug, K., Gonzalez-Mirelis, G., Gulliksen, B., Haugland, B.T., Ross, R.E., Tandberg, A.H. og Trannum, H. (26.11.2025). Marint: Vurdering av Moderat til ganske eksponert saltvannsbunn og bergvegg ovenfor rødalgebeltet, dominert av fingertareskog, Grønlandshavet øst, Barentshavet nord og Polhavet. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken. https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/1349. Nedlastet 20.12.2025

Utvikling

Naturtypens utvikling fra forrige revisjon.

Anvendte variabler

Marine bioklimatiske soner RM-MS
Grønlandshavet øst, barentshavet nord og polhavet