Nordlig lyng- og lavskog med bartrær

NiN-kode TB01-M020-04 Les mer om naturtypen

Lyng- og lavskog, dominert av bartrær, i mellom- og nordboreal sone (Fastmarkssystemer)

Gjelder Fastlands-Norge med havområder

Endelig kategori og kriterium: LC
Naturtypen er vurdert til uten risiko LC for Norsk rødliste for naturtyper 2025.

Kategorier og kriterier for vurderingen
  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt

Utført av ekspertkomité for Fastmark
sist endret: fredag 5. desember 2025 14:54

Beskrivelse av naturtypen

Nordlig lyng- og lavskog med bartrær opptrer på tørr og kalkfattig mark i mellomboreal og nordboreal sone, og omfatter lyngskog, lavskog og tørkeutsatt lyngfuktskog. Furu er dominerende treslag fordi gran sjelden er dominerer på lyng- og lavmark. Lokalt kan det imidlertid være innslag eller i enkelte tilfeller dominans av gran, og boreale lauvtrær som bjørk, selje, rogn og osp kan også inngå, til dels i blanding, men også som relativt kortvarige suksesjonsfaser i forbindelse med hogst. Gjengroings- eller tilplantingsarealer på tidligere beitemark eller jordbruksmark inngår ikke.

Oppsummering

A-kriteriet

Arealtap i vurderingsenheten etter 1975 er vurdert til mindre enn 5 %, der en noe større del av arealtapet er knyttet til utbygging og omdisponering av areal enn til hogst og andre skogbrukstiltak som fører til tap av lite endret skogsmark. I framtiden er det vurdert at arealtapet forårsaket av nedbygging og omdisponering vil fortsette på omtrent samme nivå, mens tap knyttet til for tidlig andre gangs flatehogst vil øke noe. Samlet for hele vurderingsenheten i nåtid (1985-2035) vurderes arealtapet til å være mindre enn 5 %, under terskelverdi for NT (>20 %) etter A-kriteriet. 

B-kriteriet

Vurderingsenheten har et utbredelsesareal og antall forekomstruter som er langt over terskelverdi for NT etter B-kriteriet.  

C/D-kriteriet

Biotisk forringelse i forbindelse med åpen hogst er trolig den viktigste forringelsesfaktoren for nordlig, tørr og fattig barskog, og er vurdert å ligge mellom 10 og 15 % av arealet i vurderingsperiode nåtid (1985-2035). I tillegg til dette kommer arealtap knyttet til utbygging, omdisponering av areal, for tidlig andregangs flatehogst og andre skogbrukstiltak på mindre enn 5 %.  Samlet vurderes at 15-20 % av arealet å være over 50 % forringet, og vurderingsenheten når derfor ikke terskelverdien for NT etter D-kriteriet. 

E-kriteriet

Det er ikke gjort en kvantitativ vurdering av sannsynlighet for at økosystemet skal gå tapt.

Konklusjon

Nordlig, tørr og fattig barskog er vurdert til å være uten risiko for å gå tapt – LC.

Påvirkningsfaktorer

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

  • Klimatiske endringer

    Omfang
    Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%)

    Alvorlighetsgrad
    <20% forringelse av tilstand

    Tidsrom
    Pågående

  • Påvirkning på habitat

    • Landbruk

      • Skogbruk/avvirkning

        Omfang
        Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

        Alvorlighetsgrad
        50-80% forringelse av tilstand

        Tidsrom
        Pågående

    • Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk)

      • Utbygging/utvinning

        Omfang
        Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

        Alvorlighetsgrad
        Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

        Tidsrom
        Pågående

Hogst and andre skogbrukstiltak
Avvirkning i form av åpen hogst er en viktig påvirkningsfaktor i den nordlige, tørre og fattige barskogen, og i det inkluderte datagrunnlaget (se Arealinformasjon) er dette estimert til ca. 15 % av skogen som var i hogstklasse 5 i 1975 (Landsskogtakseringen), men i arealgrunnlaget mangler relativt mye uproduktiv skog (se Arealinformasjon). Dette gjør at vi vurderer andelen avvirket areal i vurderingsperiode fortid til om lag 10 %. Skogbrukstiltak som gir arealtap siden 1975 (tidlig andregangs flatehogst, grøfting og treslagsskifte) er beregnet til ca. 1 % av datagrunnlaget. Det har vært økt hogstaktivitet i norsk skog de siste 10-15 årene og det er derfor sannsynlig at både forringelse og arealtap som følge av hogst er noe høyere i vurderingsperioden nåtid (1985-2035) enn det vi har data for i perioden 1975-2021. Avvirkningen i den produktive skogen har generelt økt fra 0.4 % til 0.6 % årlig mellom 2012 og 2021 (Landsskogtakseringen), og vi vurderer denne økningen til å være noe lavere i vurderingsenheten. Det samlede hogstarealet i vurderingsperioden nåtid (1985-2035) vurderes til å være 10-15 %. Landbruksdirektoratet har sammenstilt data på hvor stor andel av skogen som hogges før den når hogstklasse 5 (Bjørken 2024), som viser at dette gjaldt rundt en fjerdedel av den årlige avvirkningen i perioden 2014-2023. Dette kan både være avvirkning i forbindelse med utbyggingsprosjekter og i forbindelse med skogproduksjon, men fordelingen mellom disse er ikke kjent. Andregangs åpen hogst før skogen når hogstklasse 5 regnes som endring fra lite endret skogsmark til klart endret skogsmark, dvs. arealtap. Arealtap på grunn av dette forventes å få liten betydning i vurderingsperiode nåtid.

Utbygging
Utbygging (vei, bolig, hytter, næring, energi etc. med tilhørende infrastruktur) og annen omdisponering av areal (blant annet til jordbruksmark) påvirker vurderingsenheten, og ca. 2 % av arealet er beregnet tapt i vurderingsperiode fortid (Landsskogtakseringen). Det er sannsynlig at utbyggingen vil fortsette i fremtiden, i omtrent samme hastighet. 

Klima
Klimaendringene kan føre til økt frekvens av tørkesomrer, men også til ekstremvær med mye nedbør eller sterke vindkast. Furu er generelt mer tålig mot tørkestress, vind og brann enn gran. Tørke, brann, vindfelling og insektangrep er en del av det naturlige forstyrrelsesregimet i boreal skog, og frembringer både habitat og substrat for naturmangfoldet. Klimaendringene forsterker disse forstyrrelsene, og deler av Sør-Norge kan bli direkte uegnet for gran i fremtiden (GreenPlan). Siden skog i mellom- og nordboreal sone i langt mindre grad påvirkes av klimaendringene enn i sørligere områder, samtidig som furu tåler slike påvirkninger relativ godt, er det ikke vurdert at klima påvirker den nordlig, tørre og fattige barskogen i betydelig grad i nær fremtid.

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier

    Kriteriet som gir høyeste risikokategori blir utslagsgivende for naturtypen

    Alle kriterier
  • arrow_drop_down arrow_right A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    • arrow_drop_down arrow_right A1 Reduksjon siste 50 år

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right A2a Reduksjon kommende 50 år

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for A-kriteriet

      LC uten risiko

  • arrow_drop_down arrow_right B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    • arrow_drop_down arrow_right B1 Utbredelsesareal

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B1-kriteriet

        LC uten risiko

    • arrow_drop_down arrow_right B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B2-kriteriet

        LC uten risiko

    • arrow_drop_down arrow_right B3 Trusseldefinerte lokaliteter
      • VU
        sårbar < 5 lokaliteter
      • NT
        nær truet < 10 lokaliteter
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B3-kriteriet

        NE ikke vurdert

  • arrow_drop_down arrow_right C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    • arrow_drop_down arrow_right C1 Abiotisk forringelse siste 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right C2a Abiotisk forringelse kommende 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right C2b Abiotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert
  • arrow_drop_down arrow_right D - Biotisk forringelse
    • arrow_drop_down arrow_right D1 Biotisk forringelse siste 50 år
        • LC
          uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right D2a Biotisk forringelse kommende 50 år
        • LC
          uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right D2b Biotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • LC
          uten risiko

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Kjent areal (km²)/kjente forekomster Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal 5 800 1,1 6 380
Utbredelsesareal 400 000 1,1 440 000
Antall forekomstruter 400 1,1 44 000

Nordlig, tørr og fattig barskog opptrer på tørr mark på kalkfattig berggrunn, og finnes i store deler av mellom- og nordboreal sone. Tyngdepunktet er i de mer kontinentale dalførene på Østlandet og i indre og østlige deler av Troms og Finnmark. Forekomster i kyststrøk opptrer oftest som lyngfuktskogsvarianter.

Tilgjengelig datagrunnlag gjør det vanskelig å anslå antall forekomstruter og utbredelsesareal da tørr og fattig skog ikke har vært prioritert i kartlegging og overvåking, men det er ikke sannsynlig at vurderingsenheten har få forekomstruter eller et lite utbredelsesareal. Arealestimatet for totalareal er basert på data fra Landsskogtakseringen. 

I datagrunnlaget fra Landsskogtakseringen som er inkludert i beregningene for å estimere arealtap og forringelse i perioden siden 1975 er det visse systematisk skjevheter. I hovedsak handler dette om arealer i fjellskog og i Finnmark, fordi prøveflater fra disse arealene ikke ble inkludert i takstarealet før i perioden 2005-2010. I tillegg er det en del prøveflater i uproduktiv skog som av ulike grunner mangler data for de avgjørende variablene som ligger til grunn for beregningene. Dette slår ulikt ut for de ulike vurderingsenhetene. I den samlede vurderingen i forbindelse med kriteriene har vi lagt til grunn at det ikke inkluderte arealet i vurderingsenheten har en lavere grad av påvirkning (arealtap og forringelse) enn de beregnede estimatene. 

En betydelig del av totalarealet av vurderingsenheten er ikke inkludert i datagrunnlaget fra Landsskogtakseringen for å beregne arealtap og forringelse i perioden siden 1975. Dette bidrar til at arealestimatene er noe usikre. Vi vurderer at det ikke inkluderte arealet generelt har betraktelig lavere arealtap og forringelse.

Estimert totalareal for vurderingsenheten er om lag 5 800 km2 (basert på Landsskogtakseringen). Nordlig, tørr og fattig barskog er antatt å forekomme i 400 forekomstruter og utbredelsesarealet er anslått til 400 000 km2.

Regioner og havområder

Naturtypen har kjent forekomst i Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nordland, Troms, Finnmark og Nord-Trøndelag.

Referanser

  • Storaunet KO og Jansson Asplund, U (upublisert). Arealberegninger for Rødlista for naturtyper 2025 basert på Landsskogtakseringens data fra 1990 til 2023.
  • Panzacchi M, van Moorter B, Sydenham MAK, Horntvedt Thorsen N, Niebuhr BB, Stange E, Jansson U, Nordén B, Hofgaard A, Rusch, G, Rolandsen C. og Solberg E (2024). Nasjonal kartlegging av grønn infrastruktur. De første nasjonale kartene for solitære bier, elg, edellauvskog og andre treslag, kapittel 4. NINA Rapport 2371. Norsk institutt for naturforskning. https://hdl.handle.net/11250/3124860
  • Bjørken AM (2024). Kartlegging av foryngelse og miljøhensyn ved hogst og skogkulturtiltak. Rapport nr. 24/3-44. https://www.landbruksdirektoratet.no/nb/nyhetsrom/rapporter/kartlegging-av-foryngelse-og-miljohensyn-ved-hogst-2023/_/attachment/inline/34831a62-0bc2-48f6-a3f4-e5d59612ffac:bd6fc85c09050ad548f5f98fd1d1cb88d8cc32b7/Kartlegging%20av%20foryngelse%20og%20milj%C3%B8hensyn%20ved%20hogst%202023%20Rapport%2044%202024.pdf

Sitering

Høitomt, T., Grytnes, J., Helle, A. G., Jansson, U., Johansen, L., Larsen, B., Ravolainen, V., Riksheim Tandstad, H., Storaunet, K.O. og Velle, L. (26.11.2025). Fastmark: Vurdering av Lyng- og lavskog, dominert av bartrær, i mellom- og nordboreal sone. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken. https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/1352. Nedlastet 20.12.2025

Utvikling

Naturtypens utvikling fra forrige revisjon.

Anvendte variabler

Bioklimatiske soner RM-SO
Mellomboreal sone
Nordboreal sone

Bilder av naturtypen


Rune Halvorsen CC BY-SA 4.0