- Rødlista for naturtyper 2025 >
- Lyng- og lavskog, dominert av bartrær, i mellom- og nordboreal sone
-
Rødlista for naturtyper 2025 keyboard_arrow_right
- Hvilke naturtyper blir vurdert, og hvorfor? keyboard_arrow_right
- Hvem utfører vurderingene? keyboard_arrow_right
- Vurderingsområder keyboard_arrow_right
- Hvordan har vi gjennomført rødlistevurderingene? keyboard_arrow_right
- Oversettelse mellom NiN-versjoner keyboard_arrow_right
- Vurdering av naturtyper i ferskvann keyboard_arrow_right
- Vurdering av naturtyper i skog keyboard_arrow_right
- Slik gir du innspill på foreløpige vurderinger keyboard_arrow_right
Lyng- og lavskog, dominert av bartrær, i mellom- og nordboreal sone Fastmarksskogsmark (Fastmarkssystemer)
Gi innspill til vurderingen nederst på siden
Utført av ekspertkomité for Fastmark
sist endret: fredag 9. mai 2025 16:12
Endelig kategori og kriterium: LC
Naturtypen er vurdert til uten risiko LC for Norsk rødliste for naturtyper 2025.
-
NEikke vurdert
-
LCuten risiko
-
DDdatamangel
-
NTnær truet
-
VUsårbar
-
ENsterkt truet
-
CRkritisk truet
-
COgått tapt
Beskrivelse av naturtypen
Nordlig, tørr og fattig barskog opptrer på tørr og kalkfattig mark i mellomboreal og nordboreal sone, og omfatter lyngskog, lavskog og tørkeutsatt lyngfuktskog. Furu er dominerende treslag fordi gran sjelden er dominerer på lyng- og lavmark. Lokalt kan det imidlertid være innslag eller i enkelte tilfeller dominans av gran, og boreale lauvtrær som bjørk, selje, rogn og osp kan også inngå, til dels i blanding, men også som relativt kortvarige suksesjonsfaser i forbindelse med hogst. Gjengroings- eller tilplantingsarealer på tidligere beitemark eller jordbruksmark inngår ikke.
Oppsummering
A-kriteriet
Arealtap i vurderingsenheten etter 1975 er vurdert til mindre enn 5 %, der en noe større del av arealtapet er knyttet til utbygging og omdisponering av areal enn til hogst og andre skogbrukstiltak som fører til tap av lite endret skogsmark. I framtiden er det vurdert at arealtapet forårsaket av nedbygging og omdisponering vil fortsette på omtrent samme nivå, mens tap knyttet til for tidlig andre gangs flatehogst vil øke noe. Samlet for hele vurderingsenheten i nåtid (1985-2035) vurderes arealtapet til å være mindre enn 5 %, under terskelverdi for NT (>20 %) etter A-kriteriet.
B-kriteriet
Vurderingsenheten har et utbredelsesareal og antall forekomstruter som er langt over terskelverdi for NT etter B-kriteriet.
C/D-kriteriet
Biotisk forringelse i forbindelse med åpen hogst er trolig den viktigste forringelsesfaktoren for nordlig, tørr og fattig barskog, og er vurdert å ligge mellom 10 og 15 % av arealet i vurderingsperiode nåtid (1985-2035). I tillegg til dette kommer arealtap knyttet til utbygging, omdisponering av areal, for tidlig andregangs flatehogst og andre skogbrukstiltak på mindre enn 5 %. Samlet vurderes at 15-20 % av arealet å være over 50 % forringet, og vurderingsenheten når derfor ikke terskelverdien for NT etter D-kriteriet.
E-kriteriet
Det er ikke gjort en kvantitativ vurdering av sannsynlighet for at økosystemet skal gå tapt.
Konklusjon
Nordlig, tørr og fattig barskog er vurdert til å være uten risiko for å gå tapt – LC.
Påvirkningsfaktorer
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen
Påvirkningsfaktor | Tidspunkt | Omfang | Alvorlighetsgrad |
---|---|---|---|
Påvirkning på habitat > Landbruk > Skogbruk/avvirkning | Pågående | Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) | 50-80% forringelse av tilstand |
Klimatiske endringer | Pågående | Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%) | <20% forringelse av tilstand |
Påvirkning på habitat > Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk) > Utbygging/utvinning | Pågående | Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) | Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) |
Hogst and andre skogbrukstiltak
Avvirkning i form av åpen hogst er en viktig påvirkningsfaktor i den nordlige, tørre og fattige barskogen, og i det inkluderte datagrunnlaget (se Arealinformasjon) er dette estimert til ca. 15 % av skogen som var i hogstklasse 5 i 1975 (Landsskogtakseringen), men i arealgrunnlaget mangler relativt mye uproduktiv skog (se Arealinformasjon). Dette gjør at vi vurderer andelen avvirket areal i vurderingsperiode fortid til om lag 10 %. Skogbrukstiltak som gir arealtap siden 1975 (tidlig andregangs flatehogst, grøfting og treslagsskifte) er beregnet til ca. 1 % av datagrunnlaget. Det har vært økt hogstaktivitet i norsk skog de siste 10-15 årene og det er derfor sannsynlig at både forringelse og arealtap som følge av hogst er noe høyere i vurderingsperioden nåtid (1985-2035) enn det vi har data for i perioden 1975-2021. Avvirkningen i den produktive skogen har generelt økt fra 0.4 % til 0.6 % årlig mellom 2012 og 2021 (Landsskogtakseringen), og vi vurderer denne økningen til å være noe lavere i vurderingsenheten. Det samlede hogstarealet i vurderingsperioden nåtid (1985-2035) vurderes til å være 10-15 %. Landbruksdirektoratet har sammenstilt data på hvor stor andel av skogen som hogges før den når hogstklasse 5 (Bjørken 2024), som viser at dette gjaldt rundt en fjerdedel av den årlige avvirkningen i perioden 2014-2023. Dette kan både være avvirkning i forbindelse med utbyggingsprosjekter og i forbindelse med skogproduksjon, men fordelingen mellom disse er ikke kjent. Andregangs åpen hogst før skogen når hogstklasse 5 regnes som endring fra lite endret skogsmark til klart endret skogsmark, dvs. arealtap. Arealtap på grunn av dette forventes å få liten betydning i vurderingsperiode nåtid.
Utbygging
Utbygging (vei, bolig, hytter, næring, energi etc. med tilhørende infrastruktur) og annen omdisponering av areal (blant annet til jordbruksmark) påvirker vurderingsenheten, og ca. 2 % av arealet er beregnet tapt i vurderingsperiode fortid (Landsskogtakseringen). Det er sannsynlig at utbyggingen vil fortsette i fremtiden, i omtrent samme hastighet.
Klima
Klimaendringene kan føre til økt frekvens av tørkesomrer, men også til ekstremvær med mye nedbør eller sterke vindkast. Furu er generelt mer tålig mot tørkestress, vind og brann enn gran. Tørke, brann, vindfelling og insektangrep er en del av det naturlige forstyrrelsesregimet i boreal skog, og frembringer både habitat og substrat for naturmangfoldet. Klimaendringene forsterker disse forstyrrelsene, og deler av Sør-Norge kan bli direkte uegnet for gran i fremtiden (GreenPlan). Siden skog i mellom- og nordboreal sone i langt mindre grad påvirkes av klimaendringene enn i sørligere områder, samtidig som furu tåler slike påvirkninger relativ godt, er det ikke vurdert at klima påvirker den nordlig, tørre og fattige barskogen i betydelig grad i nær fremtid.
Vurderingskriteriene
- Utslagsgivende kriterier Alle kriterier
-
A - Reduksjon i totalarealet
Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode
A1 Reduksjon siste 50 år LC A2a Reduksjon kommende 50 år LC A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid) LC Konklusjon LC -
B - Begrenset geografisk utbredelse
Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.
B1 Utbredelsesareal LC B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet B1c Antall lokaliteter/trusler Konklusjon LC B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter LC B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet B2c Antall lokaliteter/trusler Konklusjon LC B3 Trusseldefinerte lokaliteter Konklusjon NE -
C - Abiotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.
C1 Andel av totalareal forringet siste 50 år NE C1 Grad av abiotisk forringelse siste 50 år NE Konklusjon NE C2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år NE C2a Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år NE Konklusjon NE C2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE C2b Grad av abiotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE Konklusjon NE -
D - Biotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en biotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.
D1 Andel av totalareal forringet siste 50 år < 20 % D1 Grad av biotisk forringelse siste 50 år ≥ 50 % Konklusjon LC D2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år < 20 % D2a Grad av biotisk forringelse kommende 50 år ≥ 50 % Konklusjon LC D2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) < 20 % D2b Grad av biotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) ≥ 50 % Konklusjon LC -
E - Kvantitativ risikoanalyse
Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt
E Kvantitativ risikoanalyse NE
Naturtypens areal
Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal
Kjent areal km² | Mørketall | Beregnet areal km² (kjent * mørketall) | |
---|---|---|---|
Totalareal | 5800 | 1,1 | 6380 |
Utbredelsesareal | 400000 | 1,1 | 440000 |
Antall forekomster | 400 | 1,1 | 440 |
Nordlig, tørr og fattig barskog opptrer på tørr mark på kalkfattig berggrunn, og finnes i store deler av mellom- og nordboreal sone. Tyngdepunktet er i de mer kontinentale dalførene på Østlandet og i indre og østlige deler av Troms og Finnmark. Forekomster i kyststrøk opptrer oftest som lyngfuktskogsvarianter.
Tilgjengelig datagrunnlag gjør det vanskelig å anslå antall forekomstruter og utbredelsesareal da tørr og fattig skog ikke har vært prioritert i kartlegging og overvåking, men det er ikke sannsynlig at vurderingsenheten har få forekomstruter eller et lite utbredelsesareal. Arealestimatet for totalareal er basert på data fra Landsskogtakseringen.
I datagrunnlaget fra Landsskogtakseringen som er inkludert i beregningene for å estimere arealtap og forringelse i perioden siden 1975 er det visse systematisk skjevheter. I hovedsak handler dette om arealer i fjellskog og i Finnmark, fordi prøveflater fra disse arealene ikke ble inkludert i takstarealet før i perioden 2005-2010. I tillegg er det en del prøveflater i uproduktiv skog som av ulike grunner mangler data for de avgjørende variablene som ligger til grunn for beregningene. Dette slår ulikt ut for de ulike vurderingsenhetene. I den samlede vurderingen i forbindelse med kriteriene har vi lagt til grunn at det ikke inkluderte arealet i vurderingsenheten har en lavere grad av påvirkning (arealtap og forringelse) enn de beregnede estimatene.
En betydelig del av totalarealet av vurderingsenheten er ikke inkludert i datagrunnlaget fra Landsskogtakseringen for å beregne arealtap og forringelse i perioden siden 1975. Dette bidrar til at arealestimatene er noe usikre. Vi vurderer at det ikke inkluderte arealet generelt har betraktelig lavere arealtap og forringelse.
Estimert totalareal for vurderingsenheten er om lag 5 800 km2 (basert på Landsskogtakseringen). Nordlig, tørr og fattig barskog er antatt å forekomme i 400 forekomstruter og utbredelsesarealet er anslått til 400 000 km2.
Regioner og havområder
Region | Forekomst |
---|---|
Østfold | |
Oslo og Akershus | x |
Hedmark | x |
Oppland | x |
Buskerud | x |
Vestfold | |
Telemark | x |
Aust-Agder | x |
Vest-Agder | x |
Rogaland | x |
Hordaland | x |
Sogn og Fjordane | x |
Møre og Romsdal | x |
Sør-Trøndelag | x |
Nord-Trøndelag | x |
Nordland | x |
Troms | x |
Finnmark | x |
Svalbard landområder | |
Skagerrak | |
Nordsjøen | |
Norskehavet | |
Jan Mayen med kystnære øyer | |
Barentshavet | |
Grønlandshavet | |
Svalbard kystområder | |
Polhavet |
Sitering
Høitomt, T., Grytnes, J., Helle, A. G., Jansson, U., Johansen, L., Larsen, B., Ravolainen, V., Riksheim Tandstad, H., Storaunet, K.O. og Velle, L. (alfabetisk) (2025). Fastmark. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken, Trondheim. (2025). Lyng- og lavskog, dominert av bartrær, i mellom- og nordboreal sone https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/1352. Nedlastet 01.06.2025
Tilbakemelding på vurderingen
Registrer navn og e-postadresse for å få tilsendt en gyldig lenke for å sende tilbakemelding.
TB01-M020-04
Anvendte variabler:
-
Naturgitt dominerende treslagsgruppe SA-AA
- Bartredominans
-
Bioklimatiske soner RM-SO
- Mellomboreal sone
- Nordboreal sone