1. Rødlista for naturtyper 2025 >
  2. Grå og brun dyne i mellom- og nordboreal sone

Grå og brun dyne i mellom- og nordboreal sone Sanddynemark (Fastmarkssystemer)

Gi innspill til vurderingen nederst på siden

Utført av ekspertkomité for Fastmark
sist endret: tirsdag 29. april 2025 08:03

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder

Endelig kategori og kriterium: VU A1 + A2a + A2b + C1 + C2a + C2b
Naturtypen er vurdert til sårbar VU for Norsk rødliste for naturtyper 2025. Kategorien kommer av reduksjon i totalarealet og abiotisk forringelse.

  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt
Forklaring av kategoriene og kriteriene

Beskrivelse av naturtypen

Sanddynemark er åpen eng- og heipreget vegetasjon på vindtransportert sand på eksponerte steder først og fremst langs kysten. Kartleggingsenheten omfatter åpen, mer eller mindre sammenhengende vegetasjon på relativt stabilt sandsubstrat innenfor embryonal- primær- og hvit dyne i sanddynemark.

Enheten forekommer på eksponerte steder langs kysten der bølger og vind frakter sand på land. Den ligger innenfor TE01-M005-01 Embryonal- primær- og hvit dyne og omfatter nokså sluttet vegetasjon innover i de åpne delene av store sanddyneområder. Med økende avstand fra stranda avtar sandtilførselen og substratet blir mer stabilt. Skjellrester øker kalkinnholdet i jorda, og tang- og tare bidrar også med næringsstoffer. Det åpner for jordsmonnutvikling slik at et humuslag gradvis bygges opp og jordfuktigheten øker. Vegetasjonen er urte- og gressdominert med gradvis økning i dekning av lavvokste urter og gress. I de ytre delene forekommer moser og lav bare flekkvis, men bunnsjiktet blir mer sluttet i de indre delene (brun dyne).

Enda lengre inne i sanddynene kan sanddynemarka få heipreg ved at lyngarter som krypvier Salix repens, røsslyng Calluna vulgaris eller krekling Empetrum nigrum erstatter gress og urter som dominanter. Kalkinnholdet avhenger av mengden skjellrester i sanda, graden av utvasking og hvor tykt humuslag som er bygd opp. Generelt øker humuslagets tykkelse og jordfuktigheten med økende avstand fra stranda. Innholdet av skjellrester i sanda er viktig for artssammensetningen. Moser og lav kan dominere, mens sandbindere som marehalm Ammophila arenaria og strandrug Leymus arenarius mangler, eller er sparsomt til stede i de indre delene av sanddynemarka.

Kartleggingsenheten omfatter også dynetrau som er fuktmarksområder i forsenkninger indre deler av sanddynemarka. Disse har sannsynligvis oppstått etter erosjon av sand ned til grunnvannsspeilet fulgt av kolonisering og etter hvert etablering av en stabil fuktmarksvegetasjon. I vinterhalvåret kan de fylles opp med vann og is, mens de i sommerhalvåret tørker opp. Dynetrauene består av sluttet, ofte heipreget vegetasjon, dominert av lavvokste urter og gress, ofte også lave busker. De har betydelig humusdannelse og sterkt innslag av fuktighetskrevende arter. Innholdet av skjellrester i sanda er viktig for artssammensetningen. Kalkkrevende arter og en artsrik flora kan forekomme. Bunnsjiktet kan ha høy mosedekning.

Kartleggingsenheten blir av og til utnyttet til spredt utmarksbeite og kan være vanskelig å skille fra NA-TK01 Semi-naturlig eng på stabilisert sand. Informasjon fra lokalkjente og sjekk av eldre flybilder kan være til hjelp. NA-TK01 Semi-naturlig eng skal ha et klart ekstensivt hevdpreg (etter NiN3).

Oppsummering

A-kriteriet

Det finnes ikke tall for arealtapet av dyner i Norge, men nedbygging, oppdyrking og planting av skog gjort at store areal har gått tapt de siste 50 år. Det er videre ventet at ytterligere areal vil gå tapt de kommende 50 år som følge av klimaendringer som vil fremme gjengroing og spredning av fremmede arter. Det er ventet at gjengroingen og spredningen av fremmede arter går raskere i sør enn i nord.   

Forekomsten av dyner er betydelig redusert de siste 50 år, og det forventes at reduksjonen de siste 50 år har vært > 30 %. Det forventes at tapet fremover vil øke de neste 50 år og at reduksjonen blir > 30 %. Dette tilsvarer kriterium VU.

B-kriteriet

Dette kriteriet er ikke relevant ettersom dyner er spredt i hele landet.

C/D-kriteriet

Sanddyner registrert i Naturbase (2, 87 km2) har tilstandsvurderinger etter miljødirektoratets instruks. Vurderingene inkluderer påvirkningsfaktorer som fremmedartsinnslag, slitasje og spor etter tunge kjøretøy. Dataene viser at 25 % av de kartlagte dynene er i god tilstand, mens resterende er i en eller annen form for forringet tilstand (moderat, dårlig og svært dårlig). Gjengroing, som er en av de store påvirkningsfaktorene, registreres ikke. Det er ventet at de mest gjengrodde sanddynene ikke er prioritert kartlagt. Abiotiske faktorer, og da særlig klimaendringer, er ventet å påskynde gjengroingen av dyner. Forurensing i form av næringsberikelse vil kunne gjøre det samme. I tillegg er dyner utsatt for marin forsøpling og slitasje og forsøpling fra camping, friluftsliv og turisme. Av biotiske faktorer er det opphør ekstensiv beitebruk som er en av de største truslene. Selv om dyner ikke er beitebetinget, er beitedyr er viktige for at sanddynesystemer ikke gror igjen, dette inkluderer også stor spredning av fremmede arter.  Prosessene er beskrevet ytterligere under påvirkningsfaktorer. Arealer som allerede har gått tapt, beskrevet i A-kriteriet, tillegges 100 % forringelse i C/D-kriteriet, og er anslått til å være rundt 30 %.

Andel av totalt areal forringet de siste og kommende 50 år er satt til > 50 %, med en grad av abiotisk forringelse > 50%. Dette tilsvarer kriterium VU. 

E-kriteriet

Ikke relevant.

Påvirkningsfaktorer

Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

Påvirkningsfaktor Tidspunkt Omfang Alvorlighetsgrad
Påvirkning på habitat > Landbruk > Jordbruk > Oppdyrking Pågående Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) >80% forringelse av tilstand
Påvirkning på habitat > Landbruk > Opphørt/redusert drift Pågående Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)
Påvirkning på habitat > Landbruk > Skogreising/treplantasjer > Skogplanting Pågående Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) >80% forringelse av tilstand
Påvirkning på habitat > Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk) > Utbygging/utvinning Pågående Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) >80% forringelse av tilstand
Forurensing > Terrestrisk > Næringssalter og organiske næringsstoffer Pågående Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)
Fremmede arter > Konkurrenter Pågående Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)
Fremmede arter > Påvirker habitatet Pågående Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)
Klimatiske endringer Pågående Hele arealet påvirkes (>90%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)
Menneskelig forstyrrelse Pågående Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

Påvirkning av habitat i form av jordbruk og skogbruk (leplanting)

Mange sanddyner ligger i nær tilknytning til jordbruksareal, og flere tidligere dyner er nå oppdyrket. Sammenligninger av flyfoto viser hvordan dyner har blitt dyrket opp, og sammenligninger med 1956 viser at ca 1500 daa av Listastrendene har gått tapt (Gunnarsli et al. 2017). Enkelte steder har dyner også hatt nydyrking inn på 2000-tallet (Lundberg, 2010).   Næringstilsig fra nærliggende kulturmark vil påvirke vegetasjonens sammensetning og føre til oppslag av nitrofile arter og tilbakegang for mange av de habitatspesifikke artene.

Dyner har vært utsatt for press i forhold til leplanting, og både plantefelt og leplantinger har vært tiltak for å stoppe sandflukt. Dette er tiltak som endrer de naturlige dynamikkene i sanddynene, og som fører til endrede fysiske forhold og endringer i artssammensetningen. Nålene fra bartrærne danner et strøsjikt på bakken, og gjør at arter som er avhengig av åpen sand får problemer med å finne riktige forhold. I de senere årene ha man sett at treslag fra plantefelt og leplantinger sprer seg, og er med på å bidra til gjengroing (Evju et al. 2018, Evju og Hagen 2022).

Påvirkning på habitat i form av utbygging 

I likhet med annen kystnær natur, så er dyner utsatt for nedbygging. LUI-indeksen viser at kysten er det landskapsområdet som har størst avtrykk etter fysisk nedbygging av natur (Erikstad et al. 2023), og næringsområder, boligområder og fritidseiendommer er eksempler på utbyggingsaktivitet som har berørt denne vurderingsenheten, og store arealer har allerede gått tapt. Arealene med intakte sanddynekomplekser har gått sterkt tilbake, og særlig de siste 100-150 årene (Gunnarsli et al. 2017). Strandforbygning, deponering av skrot og fyllmasser og privatisering av strandsona er eksempel på trusler (Lundberg et al. 2010). Arealpresset langs kysten er fremdeles høyt, og det er ventet å være høyt fremover.

Opphør i bruk

Mange dyner har vært brukt til ekstensivt beite, og endret arealbruk med færre husdyr på utmarksbeite, er en viktig årsak til gjengroing av dynene. Denne gjengroingen kan gå fortere når det i tillegg forekommer klimaendring, og at fremmede arter etablerer seg. Stedegne arter kan også inngå i gjengroingen, slik som sandgråmose, lyngarter og bjørk. I flere av skjøtsels- og restaureringsplanene for dyner i Norge, er gjeninnføring av beitebruk et av tiltakene for å åpne opp igjen gjengrodde dyner (Andersen 2018, Bele et al. 2014, Gaarder 2021, Hagen & Ødegaard, 2013, Evju og Hagen 2022).

Forurensing

Dyner har en vegetasjonssammensetting som er tilpasset fattige forhold. Tilførsel av for mye næringsstoffer kan føre til en negativ påvirkning, og tålegrensen for naturtypen er definert til å være mellom 5-15 kg N-1 ha-1 år for de mest sensitive typene og mellom 10-20 N-1 ha-1 for de mer hardføre typene (Bobbink et al. 2022). De sørligste dynene har gjennom den siste femtiårsperioden mottatt atmosfærisk forurensing over tålegrensen (Austnes et al. 2023). Overskridelsene kommer fra flere kilder, og her til lands er luftfart, sjøfart, olje- og gassutvinning og veitrafikk de største kildene til utslipp av nitrogenoksider, mens mesteparten av ammoniakkutslippet kommer fra landbruket (SSB 2025). Det er også dokumentert forurensing fra industri på land, og overvåkinger viser at utslippsmengdene har blitt redusert (Gunnarsli et al. 2017). Kystnære dyner kan også trues av oljeutslipp og forsøpling. Marin forsøpling er et stort nasjonalt problem, og det er ventet at det ikke vil avta de kommende årene. 

Fremmede arter

Etablering av fremmede arter som rynkerose, gyvel og lupiner er vanlig i mange dyner. Artene kan danne tette bestander og fortrenger stedegne arter. Flere av artene er også nitrogenfikserende og bidrar dermed til å endre miljøforholdene lokalt. Fremmede arter pekes på som en av de største truslene for natur, og naturtyper som er i nærheten av folk er særlig utsatt (IPBES, 2023, Daugstad et al. 2018, Blaalid et al. 2017). Fremmede skadelige arter begunstiges mer enn stedegne arter av økt temperatur, mer CO2 og mer nitrogen, samt endringer i nedbørsregimer (Liu et al. 2016). For dynene er fremmede arter som har blitt plantet i leplantinger eller plantefelt en utfordring. Arter som sitkagran, busk- og bergfuru er eksempler på arter som sprer seg inn i dynene og utgjør en trussel (Evju og Hagen, 2022).

Stedegne arter

Spredning av stedegne arter, og da typisk gjengroingsarter, er en trussel for dynene. Dette er arter som etablerer seg som følge av gjengroing, slik som bjørk og rogn, lyngarter og moser. De stedegne artene binder sanden slik at de artene som er avhengig av åpen sand får problemer med å etablere seg. Spredningen av stedegne arter ses ofte i sammenheng med redusert beitebruk, og fjerning av løvskogsarter anbefales ikke før skjøtsel med beitedyr er etablert på nytt (Evju og Hagen, 2022).

Klimatiske endringer 

Klimaendringer er ventet å ha effekt på stranddyner, men effekten er likevel vanskelige å forutse. En økning i havnivået som følge av klimaendring, vil kunne ha stor påvirkning fremover i tid, og utfallet er avhengig av om naturtypene er i stand til å tilpasse seg endringen. Mer ekstremvær i form av stormer kan føre til erosjon (Ødegaard et al. 2011b, Follestad et al. 2011). Et våtere og mildere klima vil kunne akselerere både gjengroingen i strandengene, og gjøre at stedegne arter og fremmedarter sprer seg fortere (Forsgren et al. 2015).

Menneskelig forstyrrelse  

Dyner er attraktive friluftsområder, og områder i nærheten av bebyggelse brukes gjerne til rekreasjon. For mye tråkk kan føre til sandflukt, at artssammensettingen påvirkes, eller at enkeltarter får ødelagt leveområder (Lundberg, 2010, Ødegaard et al. 2011a, Åstrøm et al. 2021). Tråkk kan være positivt i områder i gjengroing, men blir belastningen for høy, slik man ser i de mest folksomme områdene, blir påvirkningen oftest negativ.

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier Alle kriterier

  • A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    A1 Reduksjon siste 50 år ≥ 30% VU
    A2a Reduksjon kommende 50 år ≥ 30% VU
    A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid) VU
    Konklusjon VU

  • B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    B1 Utbredelsesareal NE
    B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
    B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
    B1c Antall lokaliteter/trusler
    Konklusjon NE
    B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter NE
    B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
    B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
    B2c Antall lokaliteter/trusler
    Konklusjon NE
    B3 Trusseldefinerte lokaliteter
    Konklusjon NE

  • C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    C1 Andel av totalareal forringet siste 50 år ≥ 50 %
    C1 Grad av abiotisk forringelse siste 50 år ≥ 50 %
    Konklusjon VU
    C2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år ≥ 50 %
    C2a Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år ≥ 50 %
    Konklusjon VU
    C2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) ≥ 50 %
    C2b Grad av abiotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) ≥ 50 %
    Konklusjon VU

  • D - Biotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en biotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    D1 Andel av totalareal forringet siste 50 år NE
    D1 Grad av biotisk forringelse siste 50 år NE
    Konklusjon NE
    D2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år NE
    D2a Grad av biotisk forringelse kommende 50 år NE
    Konklusjon NE
    D2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE
    D2b Grad av biotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE
    Konklusjon NE

  • E - Kvantitativ risikoanalyse

    Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt

    E Kvantitativ risikoanalyse NE

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Kjent areal km² Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal
Utbredelsesareal
Antall forekomster

Det finnes ikke arealdata på vurderingsenhetsnivået 1:20 000. Naturtypen i sin helhet ble vurdert til å dekke mellom 50-200 km2 under rødlistearbeidet i 2018, og vi antar at dette estimatet fortsatt står ved lag (Evju et al. 2018). Per 2024 er det registrert 2,87 km2 sanddynemark i Naturbase (inkludert sørlig etablert sanddynemark). 

Regioner og havområder

Region Forekomst
Østfold
Oslo og Akershus
Hedmark
Oppland
Buskerud
Vestfold
Telemark
Aust-Agder
Vest-Agder
Rogaland
Hordaland
Sogn og Fjordane
Møre og Romsdal
Sør-Trøndelag
Nord-Trøndelag
Nordland
Troms x
Finnmark x
Svalbard landområder
Skagerrak
Nordsjøen
Norskehavet
Jan Mayen med kystnære øyer
Barentshavet
Grønlandshavet
Svalbard kystområder
Polhavet

Referanser

  • Bele, B., Thingstad, P.G. & Ødegaard, F. 2014. Skjøtselsplan for Rinnleiret naturreservat, Levanger og Verdal - revidering og evaluering av igangsatte tiltak. Bioforsk Rapport 8 (134). Bioforsk.
  • Gunnarsli, K. S., Kaddan, E. & Klevan, P. 2017. Forvaltningsplan for Listastrendene landskapsvernområde med tilhørende plante- og fuglefredningsområder Fylkesmannen i Vest-Agder. Rapport nr. x/2017
  • Ødegaard, F., Brandrud, T.E., Erikstad, L., Evju, M., Fjellberg, A., Gjershaug, J.O. & Often, A. 2011b. Faglig grunnlag for handlingsplan for sanddynemark. NINA Rapport 809. 55 s.
  • IPBES (2023). Summary for Policymakers of the Thematic Assessment Report on Invasive Alien Species and their Control of the Intergovernmental Science-Policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Services. Roy, H. E., Pauchard, A., Stoett, P., Renard Truong, T., Bacher, S., Galil, B. S., Hulme, P. E., Ikeda, T., Sankaran, K. V., McGeoch, M. A., Meyerson, L. A., Nuñez, M. A., Ordonez, A., Rahlao, S. J., Schwindt, E., Seebens, H., Sheppard, A. W., and Vandvik, V. (eds.). IPBES secretariat, Bonn, Germany. https://doi.org/10.5281/zenodo.7430692
  • Bobbink, R., Loran, C., Tomassen, H., Aazem, K., Aherne, J., Alonso, R., Ashwood, F., Augustin, S., Bak, J., Bakkestuen, V., Braun, S., Britton, A., Brouwer, E., Caporn, S., Chuman, T., De Wit, H., De Witte, L., Dirnböck, T., Field, C., Gómez, H.C., Geupel, M., Velle, L.G., Hiltbrunner, E., James, A.C., Jones, L., Karlsson, P.E., Kohli, L., Manninen, S., May, L., Meier, R., Perring, M., Prescher, A.K., Remke, E., Roth, T., Scheuschner, T., Ssymank, A., Stevens, C., Thrane, J.K., Tömmervik, H., Tresch, S., Ukonmaanaho, L., Van den Berg, L., Vanguelova, E., Wilkins, K., Zappala, S. 2022. Review and revision of empirical critical loads of nitrogen for Europe. 358 p. Texte. 110:2022. Umweltbundesamt, Germany.
  • Erikstad, L., Simensen, T., Bakkestuen, V., Halvorsen, R. 2023. Index Measuring Land Use Intensity—A Gradient-Based Approach. Geomatics, 3, 188-204. https://doi.org/10.3390/geomatics3010010
  • Hagen, D. & Ødegaard, F. 2013. Vurdering av skjøtselsbehov i Kvitsanden landskapsvernområde, Røros. NINA Minirapport 427. Norsk institutt for naturforskning
  • Bele, B., Norderhaug, A., Thingstad, G., Ødegaard, F. & Falkdalen, U. 2011. Skjøtselsplan og bevaringsmål for Ørin naturreservat, Verdal kommune, Nord-Trøndelag. Bioforsk Rapport 6 (110). Bioforsk.
  • Daugstad K., Thorvaldsen, P., Bele, B., Bär, A., Fløistad, I.S., Hanslin, H.M. 2018. Fremmede skadelige karplanter i kulturlandskapet og områdebasert prioritering av tiltak. Sammenstilling av kunnskap. NIBIO rapport. Vol 4. Nr 92. 60 s.
  • Åström, S., Fjellberg, A., Løvbrekke, H. & Olsen, K.M. (2021). Edderkoppdyr: Vurdering av stor elvebreddedderkopp Arctosa cinerea for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. https://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/12714
  • Follestad, A., Evju, M. & Ødegaard, F. 2011. Effekter av klimaendringer for havstrand. - NINA Rapport 667, 74 s.
  • Lundberg, A. 2010. Naturtypar, biologisk mangfald og bevaringsmål i Jærstrendene landskapsvernområde Fylkesmannen i Rogaland, Miljøvernavdelinga. Miljørapport 2010:4 212
  • Evju, M., Høitomt, T., Ihlen, P. G., Aarrestad, P. A. og Grytnes, J.-A. (2018). Sanddynemark, Fjell og berg. Norsk rødliste for naturtyper 2018. Artsdatabanken, Trondheim. Hentet 05.10.2022 fra: https://artsdatabanken.no/RLN2018/58
  • Kyrkjeeide, M.O., Pedersen, B., Magnussen, K., Handberg, Ø.N., Evju, M., Øien, D.-I., Myklebost, H.E., Haugen, I.M.A., Jackson, C. & Thomassen, J. 2018. Tiltak for å ta vare på trua natur. NINA Rapport 1554. Norsk institutt for naturforskning.
  • Johansen, L., Grenne, S.N., Vesterbukt, P. & Bele, B. 2013. Naturtypekartlegging i Rinnleiret Naturreservat ved bruk av NiN (Naturtyper i Norge). Bioforsk Rapport 8 (135). Bioforsk.
  • Gaarder, G. 2021. Hosensand landskapsvernområde. Evaluering av skjøtsel. Miljøfaglig utredning Notat 2021-N45. Miljøfaglig utredning.
  • Andersen, J. E. 2018. Retningslinjer for skjøtsel i Hosensand landskapsvern- og plantefredningsområde. Notat. Fylkesmannen i Trøndelag.
  • Ødegaard, F., Brandrud, T.E., Hansen, L.O., Hanssen, O., Öberg, S. & Sverdrup-Thygeson, A. 2011a. Sandområder - et hotspothabitat. Sluttrapport under ARKO-prosjektets periode II NINA Rapport 712. Norsk institutt for naturforskning.
  • Austnes, K., Gundersen, C.B., Sample, J.E., Lund E. 2023. Overskridelser av tålegrenser for forsuring og overgjødsling for Norge. Oppdatering med perioden 2017-2021. NIVA rapport L.NR. 7879-2023. 40 s.
  • Liu, Y., Oduor, A. M., Zhang, Z., Manea, A., Tooth, I. M., Leishman, M. R., ... & Van Kleunen, M. (2017). Do invasive alien plants benefit more from global environmental change than native plants?. Global Change Biology, 23(8), 3363-3370.
  • Blaalid, R., Often, A., Magnussen, K, Olsen, S. L & Westergaard, K. B. 2017. Fremmede skadelige karplanter – Bekjempelsesmetodikk og spredningshindrende tiltak. – NINA Rapport 1432. 87 s.

Sitering

Høitomt, T., Grytnes, J., Helle, A. G., Jansson, U., Johansen, L., Larsen, B., Ravolainen, V., Riksheim Tandstad, H., Storaunet, K.O. og Velle, L. (alfabetisk) (2025). Fastmark. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken, Trondheim. (2025). Grå og brun dyne i mellom- og nordboreal sone https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/136. Nedlastet 10.05.2025

NiN-kode:
TE01-M020-02

Anvendte variabler: