Stabilisert innlandssanddyne

NiN-kode TE01-M020-04 Les mer om naturtypen

Grå og brun innlandsdyne (Fastmarkssystemer)

Gjelder Fastlands-Norge med havområder

Endelig kategori og kriterium: EN A2a + A2b
Naturtypen er vurdert til sterkt truet EN for Norsk rødliste for naturtyper 2025.
Kategorien kommer av reduksjon i totalarealet.

Kategorier og kriterier for vurderingen
  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt

Utført av ekspertkomité for Fastmark
sist endret: onsdag 29. oktober 2025 20:30

Beskrivelse av naturtypen

Sanddynemark i innlandet forekommer på steder med mye naken sand som transporteres av vind og gradvis stabiliseres. Naturtypen omfatter stabile deler av sanddynemark i innlandet med sluttet eng- eller heipreget vegetasjon.

Naturtypen forekommer i innlandet på eksponerte steder med nakne sandflater, der de samme prosessene som i kystnær sanddynemark finner sted. Det innebærer sterk vind og sandtransport med gradvis stabilisering av sand. Den omfatter de minst ustabile delene av aktive sanddynesystemer i innlandet og har mer sluttet vegetasjon enn TE01-M020-03 Primær og hvit innlandsdyne. Humuslaget er også bedre utviklet, med høyere jordfuktighet etter som sanden stabiliseres. Det gir grunnlag for en mer sluttet vegetasjon med bunnsjikt av moser og lav. Nakne sandflekker kan forekomme på eroderte steder. Vanlige sanddynearter langs kysten mangler, og vegetasjonen er sammensatt av urter og gress, ofte arter som er felles med omkringliggende naturtyper. Heipreg med lyngvekster fra omkringliggende skog eller hei preger de mest stabile sanddynene. Det er usikkert om dynetrau med fuktmarksvegetasjon forekommer i innlandsdyner. Vanligvis har forsenkningene myrvegetasjon eller små vannforekomster (etter NiN3).

Oppsummering

A. Reduksjon i totalarealet

Det finnes ikke tall for arealtapet av dyner i Norge, men nedbygging, oppdyrking og planting av skog gjort at store areal har gått tapt de siste 50 år. Det er videre ventet at ytterligere areal vil gå tapt de kommende 50 år, som følge av klimaendringer som vil fremme gjengroing og spredning av fremmede arter. Det er ventet at gjengroingen og spredningen av fremmede arter går raskere i sør enn i nord.

Forekomsten av innlandsdyner er betydelig redusert de siste 50 år, og det forventes at reduksjonen de siste 50 år har vært > 30 %. Det forventes at tapet fremover vil øke de neste 50 år, og at reduksjonen blir > 50 %. Dette tilsvarer kriterium EN.

B. Begrenset geografisk utbredelse

Dette kriteriet er ikke relevant, ettersom dyner er spredt i hele landet.

C. Abiotisk forringelse og D. Biotisk forringelse

Sanddyner registrert i Naturbase (2,87 km²) har tilstandsvurderinger etter miljødirektoratets instruks. Vurderingene inkluderer påvirkningsfaktorer som fremmedartsinnslag, slitasje og spor etter tunge kjøretøy. Dataene viser at 25 % av de kartlagte dynene er i god tilstand, mens resterende er i en eller annen form for forringet tilstand (moderat, dårlig og svært dårlig). Gjengroing, som er en av de store påvirkningsfaktorene, registreres ikke. Det er ventet at de mest gjengrodde sanddynene ikke er prioritert kartlagt. Abiotiske faktorer, og da særlig klimaendringer, er ventet å påskynde gjengroingen av dyner. Forurensing i form av næringsberikelse vil kunne gjøre det samme. I tillegg er dyner utsatt for marin forsøpling og slitasje, og forsøpling fra camping, friluftsliv og turisme. Av biotiske faktorer er det opphør ekstensiv beitebruk som er en av de største truslene. Selv om dyner ikke er beitebetinget, er beitedyr er viktige for at sanddynesystemer ikke gror igjen, dette inkluderer også stor spredning av fremmede arter. Prosessene er beskrevet ytterligere under påvirkningsfaktorer. Arealer som allerede har gått tapt, beskrevet i A-kriteriet, tillegges 100 % forringelse i C/D-kriteriet, og er anslått til å være rundt 30 %.

Andel av totalt areal forringet de siste og kommende 50 år er satt til > 50 %, med en grad av abiotisk forringelse > 50%. Dette tilsvarer kriterium VU. 

E. Kvantitativ risikoanalyse

Ikke relevant.

Påvirkningsfaktorer

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

  • Klimatiske endringer

    Omfang
    Hele arealet påvirkes (>90%)

    Alvorlighetsgrad
    Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

    Tidsrom
    Pågående

  • Menneskelig forstyrrelse

    Omfang
    Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

    Alvorlighetsgrad
    Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

    Tidsrom
    Pågående

  • Fremmede arter

    • Konkurrenter

      Omfang
      Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%)

      Alvorlighetsgrad
      Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

      Tidsrom
      Pågående

    • Påvirker habitatet

      Omfang
      Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%)

      Alvorlighetsgrad
      Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

      Tidsrom
      Pågående

  • Påvirkning på habitat

    • Landbruk

      • Opphørt/redusert drift

        Omfang
        Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%)

        Alvorlighetsgrad
        Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

        Tidsrom
        Pågående

      • Jordbruk

        • Oppdyrking

          Omfang
          Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

          Alvorlighetsgrad
          >80% forringelse av tilstand

          Tidsrom
          Pågående

      • Skogreising/treplantasjer

        • Skogplanting

          Omfang
          Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

          Alvorlighetsgrad
          >80% forringelse av tilstand

          Tidsrom
          Pågående

    • Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk)

      • Utbygging/utvinning

        Omfang
        Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

        Alvorlighetsgrad
        >80% forringelse av tilstand

        Tidsrom
        Pågående

  • Forurensing

    • Terrestrisk

      • Næringssalter og organiske næringsstoffer

        Omfang
        Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

        Alvorlighetsgrad
        Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

        Tidsrom
        Pågående

Påvirkning av habitat i form av jordbruk og skogbruk (leplanting)

Mange sanddyner ligger i nær tilknytning til jordbruksareal, og flere tidligere dyner er nå oppdyrket. Næringstilsig fra nærliggende kulturmark vil påvirke vegetasjonens sammensetning, og føre til oppslag av nitrofile arter og tilbakegang for mange av de habitatspesifikke artene. Dyner har vært utsatt for press i forhold til leplanting, og både plantefelt og leplantinger har vært tiltak for å stoppe sandflukt. Dette er tiltak som endrer de naturlige dynamikkene i sanddynene, og som fører til endrede fysiske forhold og endringer i artssammensetningen. Nålene fra bartrærne danner et strøsjikt på bakken, og gjør at arter som er avhengig av åpen sand får problemer med å finne riktige forhold. I de senere årene ha man sett at treslag fra plantefelt og leplantinger sprer seg, og er med på å bidra til gjengroing (Evju et al. 2018, Evju og Hagen 2022, Gunnarsli et al. 2017, Lundberg, 2010).

Påvirkning på habitat i form av utbygging

Arealene med intakte sanddynekomplekser har gått sterkt tilbake, særlig de siste 100–150 årene (Gunnarsli et al. 2017). Innlandsdyner har vært utsatt for nedbygging, og næringsformål, boligområder og fritidseiendommer er eksempler på utbyggingsaktivitet som har ført til arealreduksjon.

Opphør i bruk

Mange dyner har vært brukt til ekstensivt beite, og endret arealbruk med færre husdyr på utmarksbeite, er en viktig årsak til gjengroing av dynene. Denne gjengroingen kan gå fortere når det i tillegg forekommer klimaendring, og at fremmede arter etablerer seg. Stedegne arter kan også inngå i gjengroingen, slik som sandgråmose, lyngarter og bjørk. I flere av skjøtsels- og restaureringsplanene for dyner i Norge, er gjeninnføring av beitebruk et av tiltakene for å åpne opp igjen gjengrodde dyner (Andersen 2018, Bele et al. 2014, Gaarder 2021, Hagen & Ødegaard, 2013, Evju og Hagen 2022).

Forurensing

Dyner har en vegetasjonssammensetting som er tilpasset fattige forhold. Tilførsel av for mye næringsstoffer kan føre til en negativ påvirkning, og tålegrensen for naturtypen er definert til å være mellom 5-15 kg N/ha/år for de mest sensitive typene og mellom 10-20 kg N/ha/år for de mer hardføre typene (Bobbink et al. 2022). Selv om dette i hovedsak er en utfordring langs kysten, kan de sørligste og mest kystnære innlandsdynene gjennom den siste femtiårsperioden mottatt atmosfærisk forurensing over tålegrensen (Austnes et al. 2023). Overskridelsene kommer fra flere kilder, og her til lands er luftfart, sjøfart, olje- og gassutvinning og veitrafikk de største kildene til utslipp av nitrogenoksider, mens mesteparten av ammoniakkutslippet kommer fra landbruket (SSB 2025). Det er også dokumentert forurensing fra industri på land, og overvåkinger viser at utslippsmengdene har blitt redusert (Gunnarsli et al. 2017).

Fremmede arter

Etablering av fremmede arter som sitkagran, busk- og bergfuru er eksempler på arter som sprer seg i dynene og utgjør en trussel, og særlig fremmede arter som har blitt plantet i leplantinger eller plantefelt er en utfordring for innlandsdynene (Evju og Hagen, 2022). Artene kan danne tette bestander og fortrenger stedegne arter. Det finnes også eksempler på arter som er nitrogenfikserende og bidrar dermed til å endre miljøforholdene lokalt. Fremmede arter pekes på som en av de største truslene for natur, og naturtyper som er i nærheten av folk er særlig utsatt (IPBES, 2023, Daugstad et al. 2018, Blaalid et al. 2017). Fremmede skadelige arter begunstiges mer enn stedegne arter av økt temperatur, mer CO2 og mer nitrogen, samt endringer i nedbørsregimer (Liu et al. 2016). 

Stedegne arter

Spredning av stedegne arter, og da typisk gjengroingsarter, er en trussel for dynene. Dette er arter som etablerer seg som følge av gjengroing, slik som bjørk og rogn, lyngarter og moser. De stedegne artene binder sanden slik at de artene som er avhengig av åpen sand får problemer med å etablere seg. Spredningen av stedegne arter ses ofte i sammenheng med redusert beitebruk, og fjerning av løvskogsarter anbefales ikke før skjøtsel med beitedyr er etablert på nytt (Evju og Hagen, 2022).

Klimatiske endringer

Klimaendringer er ventet å ha effekt på dyner, men effekten er likevel vanskelige å forutse. Mer ekstremvær i form av stormer kan føre til erosjon (Ødegaard et al. 2011b, Follestad et al. 2011). Et våtere og mildere klima vil kunne akselerere både gjengroingen i strandengene, og gjøre at stedegne arter og fremmedarter sprer seg fortere (Forsgren et al. 2015).

Menneskelig forstyrrelse  

Dyner er attraktive friluftsområder, og områder i nærheten av bebyggelse brukes gjerne til rekreasjon. For mye tråkk kan føre til sandflukt, at artssammensettingen påvirkes, eller at enkeltarter får ødelagt leveområder (Lundberg, 2010, Ødegaard et al. 2011a, Åstrøm et al. 2021). Tråkk kan være positivt i områder i gjengroing, men blir belastningen for høy, slik man ser i de mest folksomme områdene, blir påvirkningen oftest negativ.

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier

    Kriteriet som gir høyeste risikokategori blir utslagsgivende for naturtypen

    Alle kriterier
  • arrow_drop_down arrow_right A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    • arrow_drop_down arrow_right A1 Reduksjon siste 50 år

      • NT
        nær truet ≥ 20%
      • VU
        sårbar ≥ 30%
      • EN
        sterkt truet ≥ 50%
      • CR
        kritisk truet ≥ 80%
    • arrow_drop_down arrow_right A2a Reduksjon kommende 50 år

      • NT
        nær truet ≥ 20%
      • VU
        sårbar ≥ 30%
      • EN
        sterkt truet ≥ 50%
      • CR
        kritisk truet ≥ 80%
    • arrow_drop_down arrow_right A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)

      • NT
        nær truet ≥ 20%
      • VU
        sårbar ≥ 30%
      • EN
        sterkt truet ≥ 50%
      • CR
        kritisk truet ≥ 80%
    • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for A-kriteriet

      EN sterkt truet

  • arrow_drop_down arrow_right B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    • arrow_drop_down arrow_right B1 Utbredelsesareal

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B1-kriteriet

        NE ikke vurdert

    • arrow_drop_down arrow_right B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B2-kriteriet

        NE ikke vurdert

    • arrow_drop_down arrow_right B3 Trusseldefinerte lokaliteter
      • VU
        sårbar < 5 lokaliteter
      • NT
        nær truet < 10 lokaliteter
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B3-kriteriet

        NE ikke vurdert

  • arrow_drop_down arrow_right C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    • arrow_drop_down arrow_right C1 Abiotisk forringelse siste 50 år
      • Grad av abiotisk forringelse (%)
        Forringet areal (%)
        ≥ 80% ≥ 50% ≥ 30% ≥ 20%
        ≥ 80% CR EN VU NT
        ≥ 50% EN VU NT
        ≥ 30% VU NT
        ≥ 20% NT
    • arrow_drop_down arrow_right C2a Abiotisk forringelse kommende 50 år
      • Grad av abiotisk forringelse (%)
        Forringet areal (%)
        ≥ 80% ≥ 50% ≥ 30% ≥ 20%
        ≥ 80% CR EN VU NT
        ≥ 50% EN VU NT
        ≥ 30% VU NT
        ≥ 20% NT
    • arrow_drop_down arrow_right C2b Abiotisk forringelse i en 50-årsperiode
      • Grad av abiotisk forringelse (%)
        Forringet areal (%)
        ≥ 80% ≥ 50% ≥ 30% ≥ 20%
        ≥ 80% CR EN VU NT
        ≥ 50% EN VU NT
        ≥ 30% VU NT
        ≥ 20% NT
  • arrow_drop_down arrow_right D - Biotisk forringelse
    • arrow_drop_down arrow_right D1 Biotisk forringelse siste 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2a Biotisk forringelse kommende 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2b Biotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Kjent areal (km²)/kjente forekomster Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal
Utbredelsesareal
Antall forekomstruter

Det finnes ikke arealdata på naturtypenivået 1:20 000. Naturtypen i sin helhet ble vurdert til å dekke mellom 50–200 km² under rødlistearbeidet i 2018, og vi antar at dette estimatet fortsatt står ved lag (Evju et al. 2018). Per 2024 er det registrert 2,87 km² sanddynemark i Naturbase (inkludert sørlig etablert sanddynemark). 

Regioner og havområder

Naturtypen har kjent forekomst i Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nordland, Troms, Finnmark og Nord-Trøndelag.

Referanser

  • Bele, B., Norderhaug, A., Thingstad, G., Ødegaard, F. & Falkdalen, U. 2011. Skjøtselsplan og bevaringsmål for Ørin naturreservat, Verdal kommune, Nord-Trøndelag. Bioforsk Rapport 6 (110). Bioforsk.
  • Liu, Y., Oduor, A. M., Zhang, Z., Manea, A., Tooth, I. M., Leishman, M. R., ... & Van Kleunen, M. (2017). Do invasive alien plants benefit more from global environmental change than native plants?. Global Change Biology, 23(8), 3363-3370.
  • Åström, S., Fjellberg, A., Løvbrekke, H. & Olsen, K.M. (2021). Edderkoppdyr: Vurdering av stor elvebreddedderkopp Arctosa cinerea for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. https://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/12714
  • Hagen, D. & Ødegaard, F. 2013. Vurdering av skjøtselsbehov i Kvitsanden landskapsvernområde, Røros. NINA Minirapport 427. Norsk institutt for naturforskning
  • Austnes, K., Gundersen, C.B., Sample, J.E., Lund E. 2023. Overskridelser av tålegrenser for forsuring og overgjødsling for Norge. Oppdatering med perioden 2017-2021. NIVA rapport L.NR. 7879-2023. 40 s.
  • Ødegaard, F., Brandrud, T.E., Hansen, L.O., Hanssen, O., Öberg, S. & Sverdrup-Thygeson, A. 2011a. Sandområder - et hotspothabitat. Sluttrapport under ARKO-prosjektets periode II NINA Rapport 712. Norsk institutt for naturforskning.
  • Andersen, J. E. 2018. Retningslinjer for skjøtsel i Hosensand landskapsvern- og plantefredningsområde. Notat. Fylkesmannen i Trøndelag.
  • IPBES (2023). Summary for Policymakers of the Thematic Assessment Report on Invasive Alien Species and their Control of the Intergovernmental Science-Policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Services. Roy, H. E., Pauchard, A., Stoett, P., Renard Truong, T., Bacher, S., Galil, B. S., Hulme, P. E., Ikeda, T., Sankaran, K. V., McGeoch, M. A., Meyerson, L. A., Nuñez, M. A., Ordonez, A., Rahlao, S. J., Schwindt, E., Seebens, H., Sheppard, A. W., and Vandvik, V. (eds.). IPBES secretariat, Bonn, Germany. https://doi.org/10.5281/zenodo.7430692
  • Ødegaard, F., Brandrud, T.E., Erikstad, L., Evju, M., Fjellberg, A., Gjershaug, J.O. & Often, A. 2011b. Faglig grunnlag for handlingsplan for sanddynemark. NINA Rapport 809. 55 s.
  • Blaalid, R., Often, A., Magnussen, K, Olsen, S. L & Westergaard, K. B. 2017. Fremmede skadelige karplanter – Bekjempelsesmetodikk og spredningshindrende tiltak. – NINA Rapport 1432. 87 s.
  • Johansen, L., Grenne, S.N., Vesterbukt, P. & Bele, B. 2013. Naturtypekartlegging i Rinnleiret Naturreservat ved bruk av NiN (Naturtyper i Norge). Bioforsk Rapport 8 (135). Bioforsk.
  • Gunnarsli, K. S., Kaddan, E. & Klevan, P. 2017. Forvaltningsplan for Listastrendene landskapsvernområde med tilhørende plante- og fuglefredningsområder Fylkesmannen i Vest-Agder. Rapport nr. x/2017
  • Lundberg, A. 2010. Naturtypar, biologisk mangfald og bevaringsmål i Jærstrendene landskapsvernområde Fylkesmannen i Rogaland, Miljøvernavdelinga. Miljørapport 2010:4 212
  • Evju, M., Høitomt, T., Ihlen, P. G., Aarrestad, P. A. og Grytnes, J.-A. (2018). Sanddynemark, Fjell og berg. Norsk rødliste for naturtyper 2018. Artsdatabanken, Trondheim. Hentet 05.10.2022 fra: https://artsdatabanken.no/RLN2018/58
  • Follestad, A., Evju, M. & Ødegaard, F. 2011. Effekter av klimaendringer for havstrand. - NINA Rapport 667, 74 s.
  • Bobbink, R., Loran, C., Tomassen, H., Aazem, K., Aherne, J., Alonso, R., Ashwood, F., Augustin, S., Bak, J., Bakkestuen, V., Braun, S., Britton, A., Brouwer, E., Caporn, S., Chuman, T., De Wit, H., De Witte, L., Dirnböck, T., Field, C., Gómez, H.C., Geupel, M., Velle, L.G., Hiltbrunner, E., James, A.C., Jones, L., Karlsson, P.E., Kohli, L., Manninen, S., May, L., Meier, R., Perring, M., Prescher, A.K., Remke, E., Roth, T., Scheuschner, T., Ssymank, A., Stevens, C., Thrane, J.K., Tömmervik, H., Tresch, S., Ukonmaanaho, L., Van den Berg, L., Vanguelova, E., Wilkins, K., Zappala, S. 2022. Review and revision of empirical critical loads of nitrogen for Europe. 358 p. Texte. 110:2022. Umweltbundesamt, Germany.
  • Kyrkjeeide, M.O., Pedersen, B., Magnussen, K., Handberg, Ø.N., Evju, M., Øien, D.-I., Myklebost, H.E., Haugen, I.M.A., Jackson, C. & Thomassen, J. 2018. Tiltak for å ta vare på trua natur. NINA Rapport 1554. Norsk institutt for naturforskning.
  • Daugstad K., Thorvaldsen, P., Bele, B., Bär, A., Fløistad, I.S., Hanslin, H.M. 2018. Fremmede skadelige karplanter i kulturlandskapet og områdebasert prioritering av tiltak. Sammenstilling av kunnskap. NIBIO rapport. Vol 4. Nr 92. 60 s.
  • Bele, B., Thingstad, P.G. & Ødegaard, F. 2014. Skjøtselsplan for Rinnleiret naturreservat, Levanger og Verdal - revidering og evaluering av igangsatte tiltak. Bioforsk Rapport 8 (134). Bioforsk.
  • Gaarder, G. 2021. Hosensand landskapsvernområde. Evaluering av skjøtsel. Miljøfaglig utredning Notat 2021-N45. Miljøfaglig utredning.

Sitering

Høitomt, T., Grytnes, J., Helle, A. G., Jansson, U., Johansen, L., Larsen, B., Ravolainen, V., Riksheim Tandstad, H., Storaunet, K.O. og Velle, L. (26.11.2025). Fastmark: Vurdering av Grå og brun innlandsdyne. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken. https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/138. Nedlastet 20.12.2025

Utvikling

Naturtypens utvikling fra forrige revisjon.