Sandskred

Beskrivelse av naturtypen

Sandskred omfatter mark på ustabilt substrat, dominert av sand. Typen finnes i bratte skråninger med aktive skredprosesser som fører til stadig utrasing av løsmasser. Med skred menes at det er løsmassene selv som løsner og raser ut, til forskjell fra ras, der løsmassene raser over underlaget. Elver som undergraver skråninger vil, på grunn av sideerosjon fra vannet, holde skråningen bratt og sørge for at skredmarka stadig forstyrres av gjentatte mindre skred, og derved holdes åpen. Skredintensiteten kan variere, men er sterk nok til at artssammensetningen er vesentlig forskjellig fra tilsvarende stabil mark. Skred forekommer hyppigst langs elver og bekker som renner gjennom løsmasselag, som terrasser i breelv- eller bresjøsedimenter.

Merk at sandskred som ligger i nedlagte masseuttak, eller på andre steder der forekomsten skyldes tidligere uttak av masser, ikke regnes med her. 

Vi har noe kunnskap om hvilke vassdrag som har større forekomster av sandskred. I tillegg vet vi at det finnes mindre forekomster langs mange vassdrag spredt rundt i store deler av landet. De fleste av disse er ikke kartlagt, men observert i felt. Vi har noe kunnskap om hvilke påvirkningsfaktorer som er relevante, men langt mindre kunnskap om hvor sterkt de ulike faktorene har påvirket og påvirker lokaliteter med sandskred. 

A. Reduksjon i totalarealet

Vi har svært lite kunnskap om hvor mye areal med sandskred som har gått tapt siden 1975. Det antas at noe areal har gått tapt som følge av erosjonssikring av elvebredder, men omfanget er ukjent. Det antas også at masseuttak har påvirket forekomsten av sandskred flere steder, men her vurderes mye av arealtapet å ha skjedd før 1975. I tillegg antas det at kraftutbygging har påvirket den naturlige dynamikken til sandskredene flere steder, men det er tvilsomt at denne påvirkningen er så stor at særlig store arealer har gått tapt. Det totale arealtapet i tidsvindu fortid er antatt å være <20 % og tilsvarer LC. Et våtere klima med mer ekstremvær kan øke behovet for erosjonssikring flere steder i tidsvindu framtid. Dette kan være nødvendig både for å sikre verdier langs elvene, men også for å hindre økt sedimenttransport i vassdragene der dette kan skape problemer. Det er vanskelig å forutse et fremtidig tap som følge av dette, men det antas å være <20 %, tilsvarende LC.  

B. Begrenset geografisk utbredelse

Om man inkluderer store og små forekomster av sandskred er det svært sannsynlig at både utbredelses- og forekomstareal med god margin overskrider terskelverdi for NT. 

C. Abiotisk forringelse og D. Biotisk forringelse

Erosjonssikring antas å ha ført til både tap og forringelse. Forringelsen skjer ved at den naturlige rasdynamikken stopper helt eller delvis opp, og at arealer går inn i en suksesjon mot sandskogsmark. Denne prosessen tar tid, og vi antar å ha pågående forringelse på arealer som ble forbygd og sikret også før 1975. Forringelsen vurderes å være nokså stor allerede tidlig i suksesjonsfasen, siden nakne sandflater raskt dekkes med mattedannende moser og lyngvekster dersom forstyrrelse opphører. Kraftutbygging vurderes å være en mindre alvorlig påvirkningsfaktor så lenge store flommer fortsatt forekommer ved jevne mellomrom. Katastrofeflommer som følge av ekstremvær kan skape nye sandskred, men det er usikkert hvorvidt slike lokaliteter vil få en vedvarende skreddynamikk eller om de vil gå direkte i suksesjon mot sandskogsmark. Slike nye sandskred er observert blant annet i Lundadalen i Skjåk. Dersom skreddynamikken ikke vedvarer skal arealene klassifiseres som historisk skredmark.  

Dersom vi summerer antatt arealtap fra A-kriteriet med antatt areal med høy forringelse som følge av pågående suksesjon mot sandskogsmark, vurderer vi det som sannsynlig at >20 % av arealet med sandskred har blitt >80 % forringet i tidsvindu fortid. Kombinasjonen med >30 % areal og >50 % forringelse er også sannsynlig. Begge disse gir NT på kriterium C1. 

Sandskred vurderes som nær truet – NT. 

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

• Klimatiske endringer

  Omfang

  Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%)

  Alvorlighetsgrad

  Ukjent

  Tidsrom

  Pågående

• Påvirkning på habitat

  • Habitatpåvirkning i limnisk miljø

    • Vannløpsendring (flomhindring, kanalisering, utretting, moloer, terskler mm.)

      Omfang

      Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

      Alvorlighetsgrad

      Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

      Tidsrom

      Pågående

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Sandskred forekommer der elver har gravd seg ned i breelv- eller bresjøsedimenter. Det finnes eksempler på dette i store deler av landet, men det er vanligst på indre deler av Østlandet og i Troms og Finnmark. Naturtypen finnes både under og over skoggrensa. Det er kartlagt en del aktiv skredmark i forbindelse med naturtypekartlegging etter Miljødirektoratets instruks, og de aller fleste av disse lokalitetene ser ut til å være sandskred. I tidligere kartlegging etter DN-Håndbok 13 ser det ut til at en del lokaliteter med sandskred er innlemmet i sandfuruskog, mens noen også er ført til sanddyne. Kjente lokaliteter for sandskred er langs elvene Folla nord i Østerdalen og langs elvene Alta og særlig Tana i Finnmark. Kartleggingsdataene totalt sett er sparsomme, og det er ikke gjort noe forsøk på å beregne totalareal for typen. 

Naturtypen har kjent forekomst i Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nordland, Troms, Finnmark og Nord-Trøndelag.

• Fergus, T. & Rönkä, E. 2001. Erosjon og sedimenttransport i Tanaelva. Delrapport I fra prosjektet: Bevaring av Tanaelva som en lakseelv i natu rti Istand. NVE. 71s. https://publikasjoner.nve.no/rapport/2001/rapport2001_04.pdf