Grusskred Aktiv skredmark (Fastmarkssystemer)

Beskrivelse av naturtypen

Grusskred omfatter mark på ustabilt substrat, dominert av grus. Typen finnes i bratte skråninger med aktive skredprosesser som fører til stadig utrasing av løsmasser. Med skred menes at det er løsmassene selv som løsner og raser ut, til forskjell fra ras, der løsmassene raser over underlaget. Elver som undergraver skråninger vil på grunn av sideerosjon fra vannet, holde skråningen bratt og sørge for at skredmarka stadig forstyrres av gjentatte mindre skred og derved holdes åpen. Skredintensiteten kan variere, men er sterk nok til at artssammensetningen er vesentlig forskjellig fra tilsvarende stabil mark. Skred forekommer hyppigst langs elver og bekker som renner gjennom løsmasselag, som terrasser i breelv- eller bresjøsedimenter.

Vi har svært begrenset kunnskap om grusskred og hvor denne naturtypen finnes. Vi mistenker at den bør vurderes ganske likt som sandskred, men kan ikke utelukke at den har et svært lite forkomstareal og at derfor kan være aktuell for B-kriteriet. Det er mest sannsynlig at grusskred reelt sett er LC eller i en lav rødlistekategori, men vi velger og ikke utelukke at enheten kan høre hjemme i en høyere kategori. Mangel på kunnskap er så stor at grusskred at den ikke kan vurderes mot de ordinære kategoriene.

Grusskred vurderes å ha datamangel - DD. 

Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Grusskred er antatt å forekomme langt sjeldnere enn sandskred. Enheten finnes i likhet med sandskred der vassdrag har gravd seg ned i breelv- eller bresjøsedimenter. Det er forsøkt å finne informasjon som kan si noe om utbredelsen til grusskred, men det forekommer svært sparsomt med informasjon. I forbindelse med kartlegging etter DN-håndbok 13 var det i noen år muligheter for å kartlegge både "naken stein- og grusmark" og "åpen grus og steinmark". Kun en eneste lokalitet er til sammen ført til disse to utformingene og den kan ikke føres til grusskred. Vurderingsenheten er imidlertid dokumentert fra Børselv i Finnmark (Rune Halvorsen, personlig meddelelse). I tillegg oppgir NGU i sin kartløsning for løsmasser og grus- og pukkreserver at sand- og grus ofte kan forekomme i veksling innenfor samme glasifluviale avsetningsområde. Det betyr at arealer med grusskred kan inngå i partier, selv om sandskred synes å være dominerende. Dette er tilfellet i flere av sandskredene langs Folla i Folldal. Vi antar derfor at grusskred har tilsvarende utbredelse som sandskred, at forekomstarealet er noe mindre og at totalarealet er mye lavere enn for sandskred. Vi har imidlertid ikke gjort noe forsøk på å beregne disse verdiene. Til det er kunnskapsgrunnlaget for lite.