Sørlig rik åpen flommark på finsubstrat

Beskrivelse av naturtypen

Åpen flomfastmark omfatter åpne fastmarksarealer i flombeltet, først og fremst som større arealer langs større vassdrag, men finnes også på innsjø-landstrand. Arealene langs elver utsettes for veksling mellom erosjon, det vil si utvasking, og sedimentasjon, det vil si avsetning av finmateriale. Erosjon finner sted i perioder med stor og økende vannføring, mens sedimentasjon finner sted når vannføringen avtar. Vannets eroderende kraft er avhengig av vannhastigheten og hvor mye sedimenter elva transporterer. Langs innsjøer finnes åpen flomfastmark først og fremst langs bredden av store innsjøer der bølgevirkningen er størst.

Vegetasjonen på åpen flomfastmark er usammenhengende grunnet de ustabile forholdene. Vegetasjonssamfunnene består av arter som evner å kolonisere blottlagt, gjerne ustabilt, mineralsubstrat. Artssammensetningen varierer systematisk mellom ulike kornstørrelser. Småvokste karplanter (pusleplanter) er vanlig på leire- og siltdominert substrat. Sand- og grussubstrat koloniseres av større planter og busker, samt spesialiserte moser. Moser, lav og påvekstalger dominerer på stein- og blokksubstrat. Åpen flomfastmark langs elver som renner fra fjell til fjord har ofte et betydelig innslag av fjellplanter som resultat av tilførsel av elvetransporterte frø (Nilsson 1999). Denne naturtypen omfatter de mest finkornete flomfastmarkene langs innsjøer og elver i boreonemoral og sørboreal sone. Typen er utbredt i et bredt belte langs kysten fra svenskegrensa og nord til Trøndelag. Den forekommer både på flatbygdene og i bunnen av dalfører der vassdrag renner med lav hastighet. 

Åpen flomfastmark er avhengig av et flomregime som opprettholder vannets tidvise påvirkning i styrke og frekvens. Naturtypen er er stadig utsatt for erosjon og påleiring av mineralmateriale, og blir jevnlig blir satt under vann. Utbygging av vannkraft og flomforbygging, utfylling, nedbygging og eutrofiering utgjør de viktigste påvirkningsfaktorene i lavlandet. Det er vanskelig å anslå omfanget av slike påvirkninger siste 50 år, og den økologiske effekten av endringer i flomregimet som følger av vassdragsutbygging er vanskelig å kvantifisere. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) oppgir at ca 64 % av Norges vannkraftpotensial er utbygd per 2020. På landsbasis er ca. 76 % av kraftanleggene, med 64 % av årsproduksjonen, bygget etter 1975, og dermed innenfor vurderingsperioden (NVE 2025). I tillegg kommer effekter eller innfridd endringsgjeld fra anlegg som er bygget før 1975. For andre påvirkningsfaktorer har vi lite data.

A. Reduksjon i totalarealet

Vi har lite data på omfang av arealtap etter 1975. Det er rimelig å anta at en stor andel av kanaliserings-, utgravings- og flomsikringsarbeidet langs de store elvene i folketette områder på Østlandet og i Trøndelag skjedde før 1975. Inngrep gjort før 1975 har likevel ført til arealtap innenfor vurderingsperioden, siden mange endringer skjer gradvis etter inngrep. Redusert flomforstyrrelse og/eller endringer i masseforflytning og sedimentasjonsmønster fører mange steder til gradvis reduksjon, og i verste fall opphør av funksjon som flomfastmark. Denne prosessen kan pågå i flere tiår etter en regulering eller et annet inngrep i eller langs vassdraget. Selv om mange av kraftverkene i de store elvene er bygd utenfor vurderingsperioden, er endringer i vurderingsperioden forårsaket av mange kraftverk bygget før 1975. Det samlete arealtapet er vanskelig å anslå, men mye areal er tapt som følge av gjengroing av tidligere åpen flomfastmark. Vi antar et arealtap på mellom 20 og 30 % i perioden 1975 til 2025. Dette inkluderer som nevnt innfridd endringsgjeld fra mange store inngrep gjort før 1975. 

B. Begrenset geografisk utbredelse

Naturtypen har for stort utbredelsesareal og forekomstareal til at vurdering etter B-kriteriet er relevant.  

C. Abiotisk forringelse og D. Biotisk forringelse

I forbindelse med kartlegging etter Miljødirektoratets instruks er totalt er 1107 lokaliteter med åpen flomfastmark avgrenset i boreonemoral og sørboreal sone. En del av disse lokalitetene er trolig knyttet til naturtyper på grovere substrat, men en stor andel er trolig er også innenfor denne naturtypen. Om lag 75 % av disse er angitt med god tilstand. God tilstand i denne sammenheng behøver ikke å bety at vassdragssystemet ikke er forringet, men det peker mot at en høy andel av lokalitetene fremstår som intakte. En god del av de som fremstår som intakte kan likevel være i ferd med å bli kraftig forringet, eller være betydelig forringet uten at det nødvendigvis er synlig for kartlegger. Det kan ta mange tiår før langsomme, pågående endringer etter en kraftutbygging blir realisert.

Vi antar at en høy andel av arealet av denne naturtypen er påvirket på en eller annen måte av én eller flere påvirkningsfaktorer. Dette bekreftes av Norsk institutt for naturforskning (NINA) sin infratrukturindeks, og for alle vassdrag av en viss størrelse i Norge (Bakkestuen mfl. 2025). I boreonemoral og sørboreal sone antas 84 % av vassdragsarealet å være påvirket men en gjennomsnittlig påvirkning på over 50 % Disse tallene antas å være relevante for åpen flomfastmark, men arealtap må vurderes inn som den del av de oppgitte tallene fra indeksen. Mellom 20 og 30 % av arealet av naturtypen er antatt å ha gått tapt siste 50 år, jamfør A-kriteriet. I tilegg antas at mellom 20 % og 30 % av arealet er påvirket i betydelig grad, tilsvarende mer enn 50 % forringet i samme tidsperiode. Ved å inkludere arealtapet i vurderingen av forringelse antar vi at > 50 % av arealet er > 50 % forringet, noe som gir kategori VU på kriterie C1 og C2b. I tidsvindu framtid antas en noe redusert kombinsajon av areal og påvirkningsgrad, samt et noe annerledes påvirkningsregime. Ulike fasetter av flomsikring og klimatilpasninger ventes å øke i omfang og en andel av disse inngrepene er ventet å påvirke arealer som i dag er mer eller mindre upåvirket. 

Sørlig rik åpen flommark på finsubstrat er vurdert som VU – sårbar.

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

• Fremmede arter

  Omfang

  Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

  Alvorlighetsgrad

  30-50% forringelse av tilstand

  Tidsrom

  Pågående

• Påvirkning på habitat

  • Habitatpåvirkning i limnisk miljø

    • Mudring, dumping og utfyllinger i strandsonen

      Omfang

      Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

      Alvorlighetsgrad

      50-80% forringelse av tilstand

      Tidsrom

      Pågående

    • Oppdemming/vannstandsregulering/overføring av vassdrag

      Omfang

      Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

      Alvorlighetsgrad

      50-80% forringelse av tilstand

      Tidsrom

      Pågående

    • Vannløpsendring (flomhindring, kanalisering, utretting, moloer, terskler mm.)

      Omfang

      Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

      Alvorlighetsgrad

      50-80% forringelse av tilstand

      Tidsrom

      Pågående

  • Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk)

    • Annen påvirkning på habitat

      • Motorferdsel

        Omfang

        Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

        Alvorlighetsgrad

        20-30% forringelse av tilstand

        Tidsrom

        Pågående

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Hovedtypen åpen flomfastmark finnes vanlig utbredt i hele landet. Til sammen er det i følge Naturbase kartlagt i overkant av 12 km² med åpen flomfastmark i Norge gjennom kartleggingen etter Miljødirektoratets instruks. Det er i tillegg avgrenset, delvis overlappende, et tilsvarende eller litt større areal i naturtypene store elveør og mudderbanker etter DN-håndbok 13. Naturtypene som er kartlagt etter Miljødirektoratets instruks er delt på fire kartleggingsenheter som tilsvarer 1:20 000-nivået i NiN 3.0. Dette gjør at disse dataene kan knyttes til riktig vurderingsenhet ved å samtidig kjøre en overlagsanalyse med sonetilhørighet. Siden de fleste vurderingsenhetene under hovednaturtypen åpen flomfastmark har et større utbredelsesareal og flere forekomstruter enn terkselverdi for NT etter B1 og B2, er det ikke gjort en videre analyse av disse talllene, da de uansett ikke ville gitt utslag i rødlistevurderingene. 

Sørlig rik åpen flommark på finsubstrat finnes utbredt i lavlandsområdet nord til Trøndelag. 

Naturtypen har kjent forekomst i Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag.

• Odland, A. 2006. Vegetasjon - effekter av vannføringsendringer på vannkantvegetasjonen. I: Saltveit, S. J. (red.). 2006. Økologiske forhold i vassdrag – konsekvenser av vannføringsendringer. En sammenstilling av dagens kunnskap. Rapport. NVE. 152s. chrome-extension://efaidnbmnnnibpcajpcglclefindmkaj/https://publikasjoner.nve.no/diverse/2006/oekologiskeforholdivassdrag2006.pdf
• Bakkestuen, V., Dervo, B.K., Erikstad, L., Gregersen, F., Mjelde, M., Pettersen, R., Schartau, A.K. & Velle, G. 2025. Modellering av limniske naturtyper og metode for beregning av påvirkning i ferskvann og brakkvann. NINA Rapport 2595. Norsk institutt for naturforskning. ISBN: 978-82-426-5413-7.
• Artsdatabanken. 2025. Natur i Norge - Åpen flomfastmark. Sist besøkt 17.02.2025 https://naturinorge.artsdatabanken.no/NIN-3.0-T-C-PE-NA-MB-A-TE03
• Nilsson, C. 1999. Swedish plant geography: rivers and streams. – Acta Phytogeogr. Suec. 84: 135–148.
• Fergus, T. & Bogen, J. 2006. Sedimenttransport og bunnsubstrat. I: Saltveit, S. J. (red.). 2006. Økologiske forhold i vassdrag – konsekvenser av vannføringsendringer. En sammenstilling av dagens kunnskap. Rapport. NVE. 152s. chrome-extension://efaidnbmnnnibpcajpcglclefindmkaj/https://publikasjoner.nve.no/diverse/2006/oekologiskeforholdivassdrag2006.pdf
• Ødegaard F, Hanssen O, Laugsand AE og Olberg S (2021). Biller: Vurdering av elvesandjeger Cicindela maritima for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. Nedlastet 18.02.2025 http://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/12703.
• NVE. 2025. Vannkraftdatabase. Sist besøkt: 17.02.2025 https://www.nve.no/energi/energisystem/vannkraft/vannkraftdatabase/