Intermediær til sterkt kalkrik åpen leire- til grus-flomfastmark i boreonemoral og sørboreal sone Åpen flomfastmark (Fastmarkssystemer)

Beskrivelse av naturtypen

Åpen flomfastmark omfatter åpne fastmarksarealer i flombeltet, først og fremst som større arealer langs større vassdrag, men finnes også på innsjø-landstrand. Arealene langs elver utsettes for veksling mellom erosjon, det vil si utvasking, og sedimentasjon, det vil si avsetning av finmateriale. Erosjon finner sted i perioder med stor og økende vannføring mens sedimentasjon finner sted når vannføringen avtar. Vannets eroderende kraft er avhengig av vannhastigheten og hvor mye sedimenter elva transporterer. Langs innsjøer finnes åpen flomfastmark først og fremst langs bredden av store innsjøer der bølgevirkningen er størst. Vegetasjonen på åpen flomfastmark er usammenhengende grunnet de ustabile forholdene. Vegetasjonssamfunnene består av arter som evner å kolonisere blottlagt, gjerne ustabilt mineralsubstrat. Artssammensetningen varierer systematisk mellom ulike kornstørrelser. Småvokste karplanter (pusleplanter) er vanlig på leire- og siltdominert substrat. Sand- og grussubstrat koloniseres av større planter og busker, samt spesialiserte moser. Moser, lav og påvekstalger dominerer på stein- og blokksubstrat. Åpen flomfastmark langs elver som renner fra fjell til fjord har ofte et betydelig innslag av fjellplanter som resultat av tilførsel av elvetransporterte frø (Nilsson 1999). Denne vurderingsenheten omfatter de mest finkornete flomfastmarkene langs innsjøer og elver i boreonemoral og sørboreal sone. Enheten er utbredt i et bredt belte langs kysten fra svenskegrensa og nord til Trøndelag. Den forekommer både på flatbygdene og i bunnen av dalfører der vassdrag renner med lav hastighet. 

Åpen flomfastmark er avhengig av et flomregime som opprettholder vannets tidvise påvirkning i styrke og frekvens. Naturtypen er er stadig utsatt for erosjon og påleiring av mineralmateriale og blir jevnlig blir satt under vann. Utbygging av vannkraft og flomforbygging, utfylling, nedbygging og eutrofiering utgjør de viktigste påvirkningsfaktorene i lavlandet. Det er vanskelig å anslå omfanget av slike påvirkninger siste 50 år og den økologiske effekten av endringer i flomregimet som følger av vassdragsutbygging er vanskelig å kvantifisere. NVE oppgir at ca 64% av Norges vannkraftpotensial er utbygd pr. 2020. På landsbasis er ca. 76% av kraftanleggene, med 64% av årsproduksjonen, bygget etter 1975, og dermed innenfor vurderingsperioden (NVE 2025). I tillegg kommer effekter eller innfridd endringgjeld fra anlegg som er bygget før 1975. For andre påvirkningsfaktorer har vi lite data.

A-kriteriet: Vi har lite data på omfang av arealtap etter 1975. Det er rimelig å anta at en stor andel av kanaliserings-, utgravings- og flomsikringsarbeidet langs de store elvene i folketette områder på Østlandet og i Trøndelag skjedde før 1975. Inngrep gjort før 1975 har likevel ført til arealtap innenfor vurderingsperioden siden mange endringer skjer gradvis etter inngrep. Redusert flomforstyrrelse og/eller endringer i masseforflytning og sedimentasjonsmønster fører mange steder til gradvis reduksjon og i verste fall opphør av funksjon som flomfastmark. Denne prosessen kan pågå i flere tiår etter en regulering eller et annet inngrep i eller langs vassdraget. Selv om mange av kraftverkene i de store elvene er bygd utenfor vurderingsperioden, er endringer i vurderingsperioden forårsaket av mange kraftverk bygget før 1975. Det samlete arealtapet er vanskelig å anslå, men mye areal er tapt som følge av gjengroing av tidligere åpen flomfastmark. Vi antar et arealtap på mellom 20 og 30 % i perioden 1975 til 2025. Dette inkluderer som nevnt innfridd endringsgjeld fra mange store inngrep gjort før 1975. 

B-kriteriet: Vurderingsenheten har for stort utbredelsesareal og forekomstareal til at vurdering etter B-kriteriet er relevant.  

C/D-kriteriet: I forbindelse med kartlegging etter Miljødirektoratets instruks er totalt er 1107 lokaliteter med åpen flomfastmark avgrenset i boreonemoral og sørboreal sone. En del av disse lokalitetene er trolig knyttet til vurderingsenheter på grovere substrat, men en stor andel er trolig er også innenfor denne enheten. Om lag 75 % av disse er angitt med god tilstand. God tilstand i denne sammenheng behøver ikke å bety at vassdragssystemet ikke er forringet, men det peker mot at en høy andel av lokalitetene fremstår som intakte. En god del av de som fremstår som intakte kan likevel være i ferd med å bli kraftig forringet, eller være betydelig forringet uten at det nødvendigvis er synlig for kartlegger. Det kan ta mange tiår før langsomme, pågående endringer etter en kraftutbygging blir realisert. Vi antar at en høy andel av arealet av denne vurderingsenheten er påvirket på en eller annen måte av én eller flere påvirkningsfaktorer. Dette bekreftes av NINA sin infratrukturindeks og for alle vassdrag av en viss størrelse i Norge (Bakkestuen m.fl. 2025). I boreonemoral og sørboreal sone antas 84 % av vassdragsarealet å være påvirket men en gjennomsnittlig påvirkning på over 50 % Disse tallene antas å være relevante for åpen flomfastmark, men arealtap må vurderes inn som den del av de oppgitte tallene fra indeksen. Mellom 20 og 30 % av arealet av vurderingsenheten er antatt å ha gått tapt siste 50 år, jfr. A-kriteriet.  I tilegg antas at mellom 20 % og 30 % av arealet er påvirket i betydelig grad tilsvarende mer enn 50 % forringet i sammen tidsperiode. Ved å inkludere arealtapet i vurderingen av forringelse antar vi at > 50 % av arealet er > 50 % forringet, noe som gir kategori VU på kriterie C1 og C2b.  I tidsvindu framtid antas en noe redusert kombinsajon av areal og påvirkningsgrad, samt et noe annerledes påvirkningsregime. Ulike fasetter av flomsikring og klimatilpasninger ventes å øke i omfang og en andel av disse inngrepene er ventet å påvirke arealer som i dag er mer eller mindre upåvirket. 

Intermediær til sterkt kalkrik åpen leire- til grus-flomfastmark i boreonemoral og sørboreal sone er vurdert som VU - sårbar.

Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Hovednaturtypen åpen flomfastmark finnes vanllig utbredt i hele landet. Til sammen er det i følge Naturbase kartlagt i overkant av 12km² med åpen flomfastmark i Norge gjennom kartleggingen etter Miljødirektoratets instruks. Det er i tillegg avgrenset, delvis overlappende, et tilsvarende eller litt større areal i naturtypene store elveør og mudderbanker etter DN-håndbok 13. Naturtypene som er kartlagt etter MIljødirektoratets instruks er delt på fire kartleggingsenheter som tilsvarer 1:20000-nivået i NiN 3.0. Dette gjør at disse dataene kan knyttes til riktig vurderingsenhet ved å samtidig kjøre en overlagsanalye med sonetilhørighet. Siden de fleste vurderingsenhetene under hovednaturtypen åpen flomfastmark har et større utbredelsesareal og flere forekomstruter enn terkselverdi for NT etter B1 og B2, er det ikke gjort en videre analyse av disse talllene da de uansett ikke ville gitt utslag i rødlistevurderingene. 

Intermediær til sterkt kalkrik åpen leire- til grus-flomfastmark i boreonemoral og sørboreal sone finnes utbredt i lavlandsområdet nord til Trøndelag. 

• Bakkestuen, V., Dervo, B.K., Erikstad, L., Velle, G. & Mjelde, M. 2025. Modellering av limniske naturtyper og metode for beregning av påvirkning i ferskvann og brakkvann. NINA Rapport 2595. Norsk institutt for naturforskning. ISBN: 978-82-426-5413-7.
• Odland, A. 2006. Vegetasjon - effekter av vannføringsendringer på vannkantvegetasjonen. I: Saltveit, S. J. (red.). 2006. Økologiske forhold i vassdrag – konsekvenser av vannføringsendringer. En sammenstilling av dagens kunnskap. Rapport. NVE. 152s. chrome-extension://efaidnbmnnnibpcajpcglclefindmkaj/https://publikasjoner.nve.no/diverse/2006/oekologiskeforholdivassdrag2006.pdf
• Artsdatabanken. 2025. Natur i Norge - Åpen flomfastmark. Sist besøkt 17.02.2025 https://naturinorge.artsdatabanken.no/NIN-3.0-T-C-PE-NA-MB-A-TE03
• Nilsson, C. 1999. Swedish plant geography: rivers and streams. – Acta Phytogeogr. Suec. 84: 135–148.
• Fergus, T. & Bogen, J. 2006. Sedimenttransport og bunnsubstrat. I: Saltveit, S. J. (red.). 2006. Økologiske forhold i vassdrag – konsekvenser av vannføringsendringer. En sammenstilling av dagens kunnskap. Rapport. NVE. 152s. chrome-extension://efaidnbmnnnibpcajpcglclefindmkaj/https://publikasjoner.nve.no/diverse/2006/oekologiskeforholdivassdrag2006.pdf
• Ødegaard F, Hanssen O, Laugsand AE og Olberg S (2021). Biller: Vurdering av elvesandjeger Cicindela maritima for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. Nedlastet 18.02.2025 http://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/12703.
• NVE. 2025. Vannkraftdatabase. Sist besøkt: 17.02.2025 https://www.nve.no/energi/energisystem/vannkraft/vannkraftdatabase/