Intermediær til sterkt kalkrik åpen leire- til grus-flomfastmark i lavalpin sone Åpen flomfastmark (Fastmarkssystemer)

Beskrivelse av naturtypen

Åpen flomfastmark omfatter åpne fastmarksarealer i flombeltet, først og fremst som større arealer langs større vassdrag, men finnes også på innsjø-landstrand. Arealene langs elver utsettes for veksling mellom erosjon, det vil si utvasking, og sedimentasjon, det vil si avsetning av finmateriale. Erosjon finner sted i perioder med stor og økende vannføring mens sedimentasjon finner sted når vannføringen avtar. Vannets eroderende kraft er avhengig av vannhastigheten og hvor mye sedimenter elva transporterer. Langs innsjøer finnes åpen flomfastmark først og fremst langs bredden av store innsjøer der bølgevirkningen er størst. Vegetasjonen på åpen flomfastmark er usammenhengende grunnet de ustabile forholdene. Vegetasjonssamfunnene består av arter som evner å kolonisere blottlagt, gjerne ustabilt mineralsubstrat. Artssammensetningen varierer systematisk mellom ulike kornstørrelser. Småvokste karplanter (pusleplanter) er vanlig på leire- og siltdominert substrat. Sand- og grussubstrat koloniseres av større planter og busker, samt spesialiserte moser. Moser, lav og påvekstalger dominerer på stein- og blokksubstrat. Denne vurderingsenheten omfatter de mest finkornete flomfastmarkene langs innsjøer og elver i lavlapin sone. De største forekomstene finnes i deler av Troms og Finnmark der det finnes store arealer i lavalpin sone, men typen forekommer også vanlig i fjelldaler med relativt stilleflytende vassdrag i landet for øvrig.  

Åpen flomfastmark er avhengig av et flomregime som opprettholder vannets tidvise påvirkning i styrke og frekvens. Naturtypen er er stadig utsatt for erosjon og påleiring av mineralmateriale og blir jevnlig blir satt under vann. Vannkraftutbygging har lokalt påvirket arealer med denne vurderingsenheten i stor grad, men mange elver i lavalpin sone er enten vernet eller ikke utbygd. De strekningene som er utbygd er ofte strekninger med mye fall og dermed ofte dominans av åpen flomfastmark på grovt substrat. Denne vurderingsenheten vurderes derfor som minst like sterkt påvirket av vannkrafturbygging som tilsvarende enhet knyttet til finkornet substrat. En betydelig andel av arealet til denne naturtypen er knyttet til elver og større bekker som domineres av tilsig fra isbreer. Disse vassdragene er helt avhengige av smeltevannsdynamikken fra breene for å opprettholde sitt vannføringsregime. Flomepisoder er derfor i stor grad knyttet til smelting av snø og is alene eller i kombinasjon med regn. Disse store, brepåvirkete vassdragene ligger høyt i nedbørfeltene og regnvann alene vil trolig ikke være nok til å opprettholde de flompregente arealenes funksjon. Erikstad m.fl. (2018) gjør følgede anslag i vurderingen av isbreer i rødlistearbeidet i 2018: Registrerte arealreduksjoner i perioden 1966 til begynnelsen av 2000 varierer mye over landet. I Jotunheimen er den anslått til 10%, Jostedalsbreen 9%, Finnmark 28%, Hardangerjøkulen 7%, mens den for Svartisen er mer stabil. Dette betyr at tilsiget til breelver gradvis vil minke i tiårene framover. Man kan anta at mindre brevolum i en periode vil kompenseres ved raskere avsmelting, men mange mindre isbreer vil minke raskt og til slutt forsvinne innenfor tidsvinduet. 

A-kriteriet: Arealer med åpen flomfastmark vil trolig gå tapt ettersom isbreer trekker seg tilbake og smeltevannsmengden reduseres. Dette er pågående prosesser som allerede har ført til tap av noe areal, men det er ventet at tapet blir størst i tidsvindu framtid når stadig flere breer kommer under likevektslinjen og ikke lenger klarer å opprettholde sin eksistens.  I tillegg har det vært noe tap av areal som følge av vasskraftutbygging innenfor vurderingsperioden i tidsvindu fortid og utbyggingsaktiviteten er antatt å fortsette inn i tidsvindu framtid. Vi antar en pågående arealreduksjon på i underkant av 20 %. 

B-kriteriet: Enkle kartøvelser som inkuderer beregning av utbredelsesareal og antall forekomstruter for denne vurderingsenheten viser at vi med god margin overskrider terskelverdi NT på alle B-kriteriets underkriterier. 

C- og D-kriteriet: I tillegg til areal som forventes å gå tapt vil også en andel av vurderingsenhetens areal bli forringet. Dette skjer gjennom at flompåvikningen i deler av vekstsesongen blir mindre markant enn den tidligere har vært på grunn av mindre volum smeltevann fra breer og flerårige fonner i stadig reduksjon. I tillegg kommer noe forringelse som følge av vasskraftutbygging og andre inngrep. NINA sin infrastrukturindeks (Bakkestuen m.fl 2025) viser at 14 % av vassdragene i de alpine sonene sett under ett er påvirket av inngrep. Om man tar bort mellom- og høyalpin sone er tallet trolig noe høyere. Den gjennomsnittlige påvirkningen er vurdert til 30 %. Ved å summere arealtap fra A-kriteriet og påvirkning på øvrig areal antar vi at >30 % av arealet av vurderingsenheten blir > 50 % forringet. Denne vurderingsenheten kommer dermed ut som NT - nær truet etter kriterium C2a og C2b.

Intermediær til sterkt kalkrik åpen leire- til grus-flomfastmark i lavalpin sone vurders som NT- nær truet.

Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Hovednaturtypen åpen flomfastmark finnes vanllig utbredt i hele landet. Til sammen er det i følge Naturbase kartlagt i overkant av 12km2 med åpen flomfastmark i Norge gjennom kartleggingen etter Miljødirektoratets instruks. Det er i tillegg avgrenset, delvis overlappende, et tilsvarende eller litt større areal i naturtypene store elveør og mudderbanker etter DN-håndbok 13. Naturtypene som er kartlagt etter MIljødirektoratets instruks er delt på fire kartleggingsenheter som tilsvarer 1:20000-nivået i NiN 3.0. Dette gjør at disse dataene kan knyttes til riktig vurderingsenhet ved å samtidig kjøre en overlagsanalye med sonetilhørighet. Siden nesten alle vurderingsenhetene under hovednaturtypen åpen flomfastmark har et større utbredelsesareal og flere forekomstruter enn terkselverdi for NT etter B1 og B2, er det ikke gjort en videre analyse av disse talllene da de uansett ikke ville gitt utslag i rødlistevurderingene. 

Intermediær til sterkt kalkrik åpen leire- til grus-flomfastmark i lavalpin sone er utbredt i lavereliggende alpine områder i hele landet. 

• Bakkestuen, V., Dervo, B.K., Erikstad, L., Gaute, V. & Mjelde, M. 2025. Modellering av limniske naturtyper og metode for beregning av påvirkning i ferskvann og brakkvann. NINA Rapport 2595. Norsk institutt for naturforskning. ISBN: 978-82-426-5413-7
• Odland, A. 2006. Vegetasjon - effekter av vannføringsendringer på vannkantvegetasjonen. I: Saltveit, S. J. (red.). 2006. Økologiske forhold i vassdrag – konsekvenser av vannføringsendringer. En sammenstilling av dagens kunnskap. Rapport. NVE. 152s. chrome-extension://efaidnbmnnnibpcajpcglclefindmkaj/https://publikasjoner.nve.no/diverse/2006/oekologiskeforholdivassdrag2006.pdf
• Erikstad, L., Husteli, B., Dahl, R. og Heldal, T. (2018). Botnbre, Landform. Norsk rødliste for naturtyper 2018. Artsdatabanken, Trondheim. Hentet 2.januar 2025 fra: https://artsdatabanken.no/RLN2018/176 https://artsdatabanken.no/rln/2018/176/botnbre?mode=headless
• Artsdatabanken. 2025. Natur i Norge - Åpen flomfastmark. Sist besøkt 17.02.2025 https://naturinorge.artsdatabanken.no/NIN-3.0-T-C-PE-NA-MB-A-TE03