- Rødlista for naturtyper 2025 >
- Intermediær til litt kalkrik åpen stein- og blokk-flomfastmark i boreonemoral og sørboreal sone
-
Rødlista for naturtyper 2025 keyboard_arrow_right
- Har du utfyllende kunnskap om naturtyper? keyboard_arrow_right
- Hvilke naturtyper blir vurdert, og hvorfor? keyboard_arrow_right
- Hvem utfører vurderingene? keyboard_arrow_right
- Vurderingsområder keyboard_arrow_right
- Hvordan har vi gjennomført rødlistevurderingene? keyboard_arrow_right
- Oversettelse mellom NiN-versjoner keyboard_arrow_right
- Vurdering av naturtyper i ferskvann keyboard_arrow_right
- Slik gir du innspill på foreløpige vurderinger keyboard_arrow_right
Intermediær til litt kalkrik åpen stein- og blokk-flomfastmark i boreonemoral og sørboreal sone Åpen flomfastmark (Fastmarkssystemer)
Gi innspill til vurderingen nederst på siden
Utført av ekspertkomité for Fastmark
sist endret: onsdag 23. april 2025 14:45
Endelig kategori og kriterium: VU C1 + C2b
Naturtypen er vurdert til sårbar VU for Norsk rødliste for naturtyper 2025.
Kategorien kommer av abiotisk forringelse.
-
NEikke vurdert
-
LCuten risiko
-
DDdatamangel
-
NTnær truet
-
VUsårbar
-
ENsterkt truet
-
CRkritisk truet
-
COgått tapt
Beskrivelse av naturtypen
Åpen flomfastmark omfatter åpne fastmarksarealer i flombeltet, først og fremst som større arealer langs større vassdrag, men finnes også på innsjø-landstrand. Arealene langs elver utsettes for veksling mellom erosjon, det vil si utvasking, og sedimentasjon, det vil si avsetning av finmateriale. Erosjon finner sted i perioder med stor og økende vannføring mens sedimentasjon finner sted når vannføringen avtar. Vannets eroderende kraft er avhengig av vannhastigheten og hvor mye sedimenter elva transporterer. Langs innsjøer finnes åpen flomfastmark først og fremst langs bredden av store innsjøer der bølgevirkningen er størst. Vegetasjonen på åpen flomfastmark er usammenhengende grunnet de ustabile forholdene. Vegetasjonssamfunnene består av arter som evner å kolonisere blottlagt, gjerne ustabilt mineralsubstrat. Artssammensetningen varierer systematisk mellom ulike kornstørrelser, og på grove substrat er lav og moser dominerende grupper. En rekke spesialiserte lav og moser er spesialisert til å leve på steinsubstrat i flomsoner. Åpen flomfastmark langs elver som renner fra fjell til fjord har ofte et betydelig innslag av fjellarter som resultat av tilførsel av elvetransporterte frø og plantedeler (Nilsson 1999). Denne vurderingsenheten omfatter de steinete til blokkdominerte flomfastmarkene langs innsjøer og elver i boreonemoral og sørboreal sone. Enheten er utbredt i et bredt belte langs kysten fra svenskegrensa og nord til Trøndelag. Den forekommer i første rekke knyttet til elvestrekninger med betydelig fall og lite sedimentasjon av finkornete masser.
Oppsummering
Åpen flomfastmark er avhengig av et flomregime som opprettholder vannets tidvise påvirkning i styrke og frekvens. Naturtypen er er stadig utsatt for erosjon og forflytning av løsmasser og blir jevnlig blir satt under vann. Utbygging av vannkraft og flomforbygging, utfylling, nedbygging og eutrofiering utgjør de viktigste påvirkningsfaktorene i lavlandet. Det er vanskelig å anslå omfanget av slike påvirkninger siste 50 år og den økologiske effekten av endringer i flomregimet som følger av vassdragsutbygging er vanskelig å kvantifisere. NVE oppgir at ca 64% av Norges vannkraftpotensial er utbygd pr 2020. På landsbasis er ca. 76% av kraftanleggene, med 64% av årsproduksjonen, bygget etter 1975, og dermed innenfor vurderingsperioden (NVE 2025). I tillegg kommer effekter eller innfridd endringgjeld fra anlegg som er bygget før 1975. For andre påvirkningsfaktorer har vi lite data.
Åpen flomfastmark på grovt stein- og blokksubstrat i lavlandet har trolig blitt sterkere påvirket av vannkraftutbygging, men noe mindre påvirket av andre inngrep som masseuttak og kanalisering enn tilsvarende på finkornet substrat. Dette skyldes at grovt substrat er vanligst langs vassdrag med et visst fall, de samme strekningene som er mest relevante for kraftutbygging. Samtidig er faren for oversvømmelser av store tilgrensende arealer gjennomgående mindre på elvestrekninger med større fall enn på flate elvesletter. Den negative påvirkningen fortsetter å øke lenge etter at regulering eller andre fysiske tiltak har funnet sted og endringsgjelden vil ofte være stor i flere tiår. Dette betyr at mange vassdrag som ble påvirket av forbygninger og masseuttak i tiårene før 1975 har hatt en tiltakende forringelse inn i vurderingsperioden. Det foreligger dokumentasjon på tydelige endringer i vegetasjonssamfunn langs vassdrag etter utbygging. Odland (2006) peker på studier som dokumenterer til dels betydelige endringer i artsammensetning etter vasskraftreguleringer. Det genrelle trekket er at fuktighetskrevende spesialister går tilbake, mens generalister ofte får større populasjoner. Totalt sett kan artsmangfoldet øke. Det er stor usikkerhet rundt hvor mye vann som kan fraføres før mangfoldet påvirkes negativt, men trolig påvirkes noen av de mest spesialiserte artene først, og det selv etter relativt små endringer i vannføringsregime. Vi vet at mange av disse artene ofte har veldig små populasjoner og strenge krav til voksestedet.
A-kriteriet: Vi har lite data på omfang av arealtap etter 1975. Det er rimelig å anta at en stor andel av kanaliserings-, utgravings- og flomsikringsarbeidet langs de store elvene i folketette områder på Østlandet og i Trøndelag skjedde før 1975. Inngrep gjort før 1975 har likevel ført til arealtap innenfor vurderingsperioden siden mange endringer skjer gradvis etter inngrep. Redusert flomforstyrrelse og/eller endringer i masseforflytning og sedimentasjonsmønster fører mange steder til gradvis reduksjon og i verste fall opphør av funksjon som åpen flomfastmark. Selv om mange av kraftverkene i de store elvene er bygd utenfor vurderingsperioden, er endringer i vurderingsperioden forårsaket av mange kraftverk bygget før 1975. Det samlete arealtapet er vanskelig å anslå, men mye areal er tapt som følge av gjengroing av tidligere åpen flomfastmark som har blitt permanent tresatt. Vi antar et arealtap på mellom 20 og 30 % i perioden 1975 til 2025, noe som tilsvarer kategori NT - nær truet etter kriterium A1.
B-kriteriet: Vurderingsenheten har for stort utbredelsesareal og forekomstareal til at vurdering etter B-kriteriet er relevant.
C/D-kriteriet: I forbindelse med kartlegging etter Miljødirektoratets instruks er totalt 1107 lokaliteter med åpen flomfastmark avgrenset i boreonemoral og sørboreal sone. En del av disse lokalitetene er trolig knyttet til vurderingsenheter på finere substrat, men en stor andel er trolig er også innenfor denne enheten. Om lag 75 % av disse er angitt med god tilstand. God tilstand i denne sammenheng behøver ikke å bety at vassdragssystemet ikke er forringet, men det peker mot at en høy andel av lokalitetene fremstår som intakte. En god del av de som fremstår som intakte kan likevel være i ferd med å bli kraftig forringet, eller være betydelig forringet uten at det nødvendigvis er synlig for kartlegger. Det kan ta mange tiår før langsomme, pågående endringer etter en kraftuybygging blir realisert. Vi antar at en høy andel av arealet av denne vurderingsenheten er påvirket på en eller annen måte av én eller flere påvirkningsfaktorer. Dette bekreftes av NINA sin infratrukturindeks og for alle vassdrag av en viss størrelse i Norge (Bakkestuen m.fl. 2025). I boreonemoral og sørboreal sone antas 84 % av vassdragsarealet å være påvirket men en gjennomsnittlig påvirkning på over 50 % Disse tallene antas å være relevante for åpen flomfastmark, men arealtap må vurderes inn som den del av de oppgitte tallene fra indeksen. Mellom 20 og 30 % av arealet av vurderingsenheten er antatt å ha gått tapt siste 50 år. I tilegg antas at ytterligere 20- 30 % av arealet er påvirket i betydelig grad tilsvarende mer enn 50 % forringet i sammen tidsperiode. En stor andel av denne forringelsen er antatt å skyldes vannkrafturbygging. Ved å inkludere arealtapet i vurderingen av forringelse antar vi at > 50 % av arealet er > 50 % forringet, noe som gir kategori VU på kriterie C1 og C2b. I tidsvindu framtid antas en noe mindre ny forringelse i kombinsajonen av areal og påvirkningsgrad, samt et noe annerledes påvirkningsregime. Ulike fasetter av flomsikring og klimatilpasninger ventes å øke i omfang og en andel av disse inngrepene er ventet å påvirke arealer som i dag er mer eller mindre upåvirket. Vedtaket om åpne for utbygging av vernede vassdrag er ytterligere en faktor som vil kunne påvirke vurderingsenheten de neste 50 år.
Intermediær til litt kalkrik åpen stein og blokk-flomfastmark i boreonemoral og sørboreal sone er vurdert som VU - sårbar.
Påvirkningsfaktorer
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen
Påvirkningsfaktor | Tidspunkt | Omfang | Alvorlighetsgrad |
---|---|---|---|
Påvirkning på habitat > Habitatpåvirkning i limnisk miljø > Mudring, dumping og utfyllinger i strandsonen | Pågående | Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) | 50-80% forringelse av tilstand |
Påvirkning på habitat > Habitatpåvirkning i limnisk miljø > Oppdemming/vannstandsregulering/overføring av vassdrag | Pågående | Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%) | 50-80% forringelse av tilstand |
Påvirkning på habitat > Habitatpåvirkning i limnisk miljø > Vannløpsendring (flomhindring, kanalisering, utretting, moloer, terskler mm.) | Pågående | Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) | 50-80% forringelse av tilstand |
Fremmede arter | Pågående | Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) | 30-50% forringelse av tilstand |
Den negative påvirkningen vi ser på flomnatur generelt, og åpen flomfastmark spresielt, skyldes ofte flere påvirkningsfaktorer som virker sammen. Vannkraftutbygging er den mest åpenbare, men mange steder har utgraving, utfylling, kanalisering, forbygninger, eutrofiering, motorferdsel og/eller fremmede arter også negativ effekt.
Vannkraftutbygging påvirker9785 en stor andel av vassdragene i Norge over en viss størrelse. NVE oppgir at ca 64% av Norges vannkraftpotensial er utbygd pr 2020. På landsbasis er ca. 76% av kraftanleggene, med 64% av årsproduksjonen, bygget etter 1975, og dermed innenfor vurderingsperioden (NVE 2025). I tillegg kommer effekter eller innfridd endringsgjeld fra anlegg som er bygget før 1975. Selv om vi vet at en høy andel av større vassdrag er påvirket av endringer i vannføringsregime, er det veldig stor variasjon i hvor sterk påvirkningen er. Størst påvirkning finner vi på tørrlagte elvestrekninger nedenfor reservoarer med stor kapasitet. Her kan det det gå år mellom hver gang det er vann av betyding i elva. I de fleste tilfeller er påvikningen mindre. Redusert vannføring har mange steder ført til gjengroing av åpen flomfastmark.
Fysiske inngrep i og langs vassdrag har også påvirket en stor andel av de litt større vassdragene våre, særlig langs stilleflytende elver i lavlandet. Det har blitt foretatt utbygging og kanalisering, flomvoller er bygd og betydelig menger masser er gravd ut fra elvene mange steder. Disse tiltakene har ført til tap av mye areal med flompåvirket mark og i tillegg ført til at restarealet ofte er forringet. Utgraving og forbygninger har ført til at mange kilder til silt og sand har blitt gjort uttilgjengelige. Dette har medført redusert massetransport og sedimentasjon i mange elver, som igjen forringer den naturlige dynamikken i alle typer flombetinget natur.
Motorferdsel eller annen ferdsel påvirker lokalt åpen flomfastmark negativt ved at vegetasjonssamfunn eller levesteder for spesialiserte arter forringes. Fremmede arter som hagelupin er også lokalt observert å påvirke vurderingsenheten negativt.
Det har vært en avtakende intensitet knyttet til de fleste av de nevnte påvirkningsfaktorene de siste tiårene, men både vannkraftutbygging og en del fysiske inngrep fører til vedvarende forringelse over tid som følge av permanent endret vannføringsregime eller permanente endringer knyttet til massetransport. Flere påvirkningsfaktorer har også blitt mer aktuelle igjen de siste årene som følge av økende behov for flomsikring langs vassdrag, og nå senest ved oppmykning av vassdragsvernet.
Vurderingskriteriene
- Utslagsgivende kriterier Alle kriterier
-
A - Reduksjon i totalarealet
Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode
A1 Reduksjon siste 50 år ≥ 20% NT A2a Reduksjon kommende 50 år LC A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid) NT Konklusjon NT -
B - Begrenset geografisk utbredelse
Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.
B1 Utbredelsesareal LC B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet B1c Antall lokaliteter/trusler Konklusjon LC B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter LC B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet B2c Antall lokaliteter/trusler Konklusjon LC B3 Trusseldefinerte lokaliteter Konklusjon NE -
C - Abiotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.
C1 Andel av totalareal forringet siste 50 år ≥ 50 % C1 Grad av abiotisk forringelse siste 50 år ≥ 50 % Konklusjon VU C2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år ≥ 20 % C2a Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år ≥ 50 % Konklusjon LC C2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) ≥ 50 % C2b Grad av abiotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) ≥ 50 % Konklusjon VU -
D - Biotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en biotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.
D1 Andel av totalareal forringet siste 50 år NE D1 Grad av biotisk forringelse siste 50 år NE Konklusjon NE D2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år NE D2a Grad av biotisk forringelse kommende 50 år NE Konklusjon NE D2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE D2b Grad av biotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE Konklusjon NE -
E - Kvantitativ risikoanalyse
Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt
E Kvantitativ risikoanalyse NE
Naturtypens areal
Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal
Kjent areal km² | Mørketall | Beregnet areal km² (kjent * mørketall) | |
---|---|---|---|
Totalareal | |||
Utbredelsesareal | |||
Antall forekomster |
Hovednaturtypen åpen flomfastmark finnes vanllig utbredt i hele landet. Til sammen er det i følge Naturbase kartlagt i overkant av 12km2 med åpen flomfastmark i Norge gjennom kartleggingen etter Miljødirektoratets instruks. Det er i tillegg avgrenset, delvis overlappende, et tilsvarende eller litt større areal i naturtypene store elveør og mudderbanker etter DN-håndbok 13. Naturtypene som er kartlagt etter MIljødirektoratets instruks er delt på fire kartleggingsenheter som tilsvarer 1:20000-nivået i NiN 3.0. Dette gjør at disse dataene kan knyttes til riktig vurderingsenhet ved å samtidig kjøre en overlagsanalye med sonetilhørighet. Siden alle vurderingsenhetene under hovednaturtypen åpen flomfastmark har et større utbredelsesareal og flere forekomstruter enn terkselverdi for NT etter B1 og B2, er det ikke gjort en videre analyse av disse talllene da de uansett ikke ville gitt utslag i rødlistevurderingene. Disse tallene ville uansett ikke vært av veldig stor verdi siden kartleggingsdekningen fortsatt er veldig lav.
Intermediær til litt kalkrik åpen stein- og blokk-flomfastmark i boreonemoral og sørboreal sone finnes utbredt i lavlandsområdet nord til Trøndelag.
Regioner og havområder
Region | Forekomst |
---|---|
Østfold | x |
Oslo og Akershus | x |
Hedmark | x |
Oppland | x |
Buskerud | x |
Vestfold | x |
Telemark | x |
Aust-Agder | x |
Vest-Agder | x |
Rogaland | x |
Hordaland | x |
Sogn og Fjordane | x |
Møre og Romsdal | x |
Sør-Trøndelag | x |
Nord-Trøndelag | x |
Nordland | |
Troms | |
Finnmark | |
Svalbard landområder | |
Skagerrak | |
Nordsjøen | |
Norskehavet | |
Jan Mayen med kystnære øyer | |
Barentshavet | |
Grønlandshavet | |
Svalbard kystområder | |
Polhavet |
Referanser
- Bakkestuen, V., Dervo, B.K., Erikstad, L., Velle, G. & Mjelde, M. 2025. Modellering av limniske naturtyper og metode for beregning av påvirkning i ferskvann og brakkvann. NINA Rapport 2595. Norsk institutt for naturforskning. ISBN: 978-82-426-5413-7.
- Odland, A. 2006. Vegetasjon - effekter av vannføringsendringer på vannkantvegetasjonen. I: Saltveit, S. J. (red.). 2006. Økologiske forhold i vassdrag – konsekvenser av vannføringsendringer. En sammenstilling av dagens kunnskap. Rapport. NVE. 152s. chrome-extension://efaidnbmnnnibpcajpcglclefindmkaj/https://publikasjoner.nve.no/diverse/2006/oekologiskeforholdivassdrag2006.pdf
- Nilsson, M.-C., Wardle, D. A. and Dahlberg, A. 1999. Effects of plant litter, species composition and diversity on the boreal forest plant-soil system. - Oikos 86: 16-26.
- Artsdatabanken. 2025. Natur i Norge - Åpen flomfastmark. Sist besøkt 17.02.2025 https://naturinorge.artsdatabanken.no/NIN-3.0-T-C-PE-NA-MB-A-TE03
- NVE. 2025. Vannkraftdatabase. Sist besøkt: 17.02.2025 https://www.nve.no/energi/energisystem/vannkraft/vannkraftdatabase/
Sitering
Høitomt, T., Grytnes, J., Helle, A. G., Jansson, U., Johansen, L., Larsen, B., Ravolainen, V., Riksheim Tandstad, H., Storaunet, K.O. og Velle, L. (alfabetisk) (2025). Fastmark. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken, Trondheim. (2025). Intermediær til litt kalkrik åpen stein- og blokk-flomfastmark i boreonemoral og sørboreal sone https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/146. Nedlastet 10.05.2025
Tilbakemelding på vurderingen
Registrer navn og e-postadresse for å få tilsendt en gyldig lenke for å sende tilbakemelding.
TE03-M020-02