Lavalpin intermediær stein- og blokkflommark

Beskrivelse av naturtypen

Åpen flomfastmark omfatter åpne fastmarksarealer i flombeltet, først og fremst som større arealer langs større vassdrag, men finnes også på innsjø-landstrand. Arealene langs elver utsettes for veksling mellom erosjon, det vil si utvasking, og sedimentasjon, det vil si avsetning av finmateriale. Erosjon finner sted i perioder med stor og økende vannføring, mens sedimentasjon finner sted når vannføringen avtar. Vannets eroderende kraft er avhengig av vannhastigheten og hvor mye sedimenter elva transporterer. Langs innsjøer finnes åpen flomfastmark først og fremst langs bredden av store innsjøer der bølgevirkningen er størst.

Vegetasjonen på åpen flomfastmark er usammenhengende grunnet de ustabile forholdene. Vegetasjonssamfunnene består av arter som evner å kolonisere blottlagt, gjerne ustabilt mineralsubstrat. Artssammensetningen varierer systematisk mellom ulike kornstørrelser. Moser, lav og påvekstalger dominerer på stein- og blokksubstrat, mens karplanter og busker kan finnes på finere substrat mellom blokker og steiner. Denne naturtypen omfatter de stein- og blokkdominerte flomfastmarkene langs innsjøer og elver i lavlapin sone. Utbredelsen omfatter alle fjellområder, men typen er best utviklet i større fjellområder med store nedbørfelt over skoggrensa. 

Åpen flomfastmark er avhengig av et flomregime som opprettholder vannets tidvise påvirkning i styrke og frekvens. Naturtypen er er stadig utsatt for erosjon og påleiring av mineralmateriale, og blir jevnlig satt under vann. Vannkraftutbygging har lokalt påvirket arealer med denne typen i stor grad, men mange elver i lavalpin sone er enten vernet eller ikke utbygd. De strekningene som er utbygd er ofte strekninger med mye fall, og dermed ofte dominans av åpen flomfastmark på grovt substrat. Denne naturtypen vurderes derfor som minst like sterkt påvirket av vannkrafturbygging som tilsvarende type knyttet til finkornet substrat.

En betydelig andel av arealet til denne naturtypen er knyttet til elver og større bekker som domineres av tilsig fra isbreer. Disse vassdragene er helt avhengige av smeltevannsdynamikken fra breene for å opprettholde sitt vannføringsregime. Flomepisoder er derfor i stor grad knyttet til smelting av snø og is, alene eller i kombinasjon med regn. Disse store, brepåvirkete vassdragene ligger høyt i nedbørfeltene, og regnvann alene vil trolig ikke være nok til å opprettholde de flompregente arealenes funksjon. Erikstad mfl. (2018) gjør følgede anslag i vurderingen av isbreer i rødlistearbeidet i 2018: Registrerte arealreduksjoner i perioden 1966 til begynnelsen av 2000 varierer mye over landet. I Jotunheimen er den anslått til 10 %, Jostedalsbreen 9 %, Finnmark 28 %, Hardangerjøkulen 7 %, mens den for Svartisen er mer stabil. Dette betyr at tilsiget til breelver gradvis vil minke i tiårene framover. Man kan anta at mindre brevolum i en periode vil kompenseres ved raskere avsmelting, men mange mindre isbreer vil minke raskt og til slutt forsvinne innenfor tidsvinduet. 

A. Reduksjon i totalarealet

Arealer med åpen flomfastmark vil trolig gå tapt etter som isbreer trekker seg tilbake og smeltevannsmengden reduseres. Dette er pågående prosesser som allerede har ført til tap av noe areal, men det er ventet at tapet blir størst i tidsvindu framtid, når stadig flere breer kommer under likevektslinjen og ikke lenger klarer å opprettholde sin eksistens. I tillegg har det vært noe tap av areal som følge av vasskraftutbygging innenfor vurderingsperioden i tidsvindu fortid, og utbyggingsaktiviteten er antatt å fortsette inn i tidsvindu framtid. Vi antar en pågående arealreduksjon på i underkant av 20 %. De kommende 50 år er denne redusksjonen forventet å øke til i underkant av 30 %, noe som tilsvarer kategori NT – nær truet etter kriteriet A2a.  

B. Begrenset geografisk utbredelse

Enkle kartøvelser, som inkuderer beregning av utbredelsesareal og antall forekomstruter for denne naturtypen, viser at vi med god margin overskrider terskelverdi NT på alle B-kriteriets underkriterier. 

C. Abiotisk forringelse og D. Biotisk forringelse

I tillegg til areal som forventes å gå tapt, vil også en andel av naturtypens areal bli forringet. Dette skjer gjennom at flompåvikningen i deler av vekstsesongen blir mindre markant enn den tidligere har vært, på grunn av mindre volum smeltevann fra breer og flerårige fonner i stadig reduksjon. I tillegg viser Norsk institutt for naturforskning (NINA) sin infrastrukturindeks (Bakkestuen mfl. 2025) at 14 % av vassdragene i de alpine sonene sett under ett er påvirket av inngrep. Om man tar bort mellom- og høyalpin sone er tallet trolig noe høyere. Det er veldig vanskelig å vurdere både styrke og omfang på forringelsen, men om vi legger påvirkning fra vannkraftutbygging, klimaframskrivninger og prognosene for isbreer og isfonner til grunn antas det at minst 30 % av arealet av denne naturtypen blir mer enn 50 % forringet kommende 50-årsperiode. Dette tilsvarer kategori NT – nær truet på kriteriet C2a.

Lavalpin intermediær stein- og blokkflommark vurders som NT – nær truet.

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

• Klimatiske endringer

  • Temperatur

    Omfang

    Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%)

    Alvorlighetsgrad

    20-30% forringelse av tilstand

    Tidsrom

    Pågående

• Påvirkning på habitat

  • Habitatpåvirkning i limnisk miljø

    • Oppdemming/vannstandsregulering/overføring av vassdrag

      Omfang

      Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

      Alvorlighetsgrad

      50-80% forringelse av tilstand

      Tidsrom

      Pågående

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Hovedtypen åpen flomfastmark finnes vanllig utbredt i hele landet. Til sammen er det i følge Naturbase kartlagt i overkant av 12 km² med åpen flomfastmark i Norge gjennom kartleggingen etter Miljødirektoratets instruks. Det er i tillegg avgrenset, delvis overlappende, et tilsvarende eller litt større areal i naturtypene store elveør og mudderbanker etter DN-håndbok 13. Naturtypene som er kartlagt etter Miljødirektoratets instruks er delt på fire kartleggingsenheter som tilsvarer 1:20 000-nivået i NiN 3.0. Dette gjør at disse dataene kan knyttes til riktig vurderingsenhet ved å samtidig kjøre en overlagsanalyse med sonetilhørighet. Siden alle vurderingsenhetene under hovednaturtypen åpen flomfastmark har et større utbredelsesareal og flere forekomstruter enn terkselverdi for NT etter B1 og B2, er det ikke gjort en videre analyse av disse talllene da de uansett ikke ville gitt utslag i rødlistevurderingene. Disse tallene ville uansett ikke vært av veldig stor verdi siden kartleggingsdekningen fortsatt er veldig lav. 

Lavalpin intermediær stein- og blokkflommark er utbredt i lavereliggende fjellområder i hele landet. 

Naturtypen har kjent forekomst i Hedmark, Oppland, Buskerud, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nordland, Troms, Finnmark og Nord-Trøndelag.

• Odland, A. 2006. Vegetasjon - effekter av vannføringsendringer på vannkantvegetasjonen. I: Saltveit, S. J. (red.). 2006. Økologiske forhold i vassdrag – konsekvenser av vannføringsendringer. En sammenstilling av dagens kunnskap. Rapport. NVE. 152s. chrome-extension://efaidnbmnnnibpcajpcglclefindmkaj/https://publikasjoner.nve.no/diverse/2006/oekologiskeforholdivassdrag2006.pdf
• Erikstad, L., Husteli, B., Dahl, R. og Heldal, T. (2018). Botnbre, Landform. Norsk rødliste for naturtyper 2018. Artsdatabanken, Trondheim. Hentet 2.januar 2025 fra: https://artsdatabanken.no/RLN2018/176 https://artsdatabanken.no/rln/2018/176/botnbre?mode=headless
• Bakkestuen, V., Dervo, B.K., Erikstad, L., Gregersen, F., Mjelde, M., Pettersen, R., Schartau, A.K. & Velle, G. 2025. Modellering av limniske naturtyper og metode for beregning av påvirkning i ferskvann og brakkvann. NINA Rapport 2595. Norsk institutt for naturforskning. ISBN: 978-82-426-5413-7.
• Artsdatabanken. 2025. Natur i Norge - Åpen flomfastmark. Sist besøkt 17.02.2025 https://naturinorge.artsdatabanken.no/NIN-3.0-T-C-PE-NA-MB-A-TE03