Nordlig rik åpen stein- og blokkflommark

Beskrivelse av naturtypen

Åpen flomfastmark omfatter åpne fastmarksarealer i flombeltet, først og fremst som større arealer langs større vassdrag, men finnes også på innsjø-landstrand. Arealene langs elver utsettes for veksling mellom erosjon, det vil si utvasking, og sedimentasjon, det vil si avsetning av finmateriale. Erosjon finner sted i perioder med stor og økende vannføring, mens sedimentasjon finner sted når vannføringen avtar. Vannets eroderende kraft er avhengig av vannhastigheten og hvor mye sedimenter elva transporterer. Langs innsjøer finnes åpen flomfastmark først og fremst langs bredden av store innsjøer der bølgevirkningen er størst.

Vegetasjonen på åpen flomfastmark er usammenhengende grunnet de ustabile forholdene. Vegetasjonssamfunnene består av arter som evner å kolonisere blottlagt, gjerne ustabilt mineralsubstrat. Artssammensetningen varierer systematisk mellom ulike kornstørrelser, og på grove substrat er lav og moser dominerende grupper. En rekke lav og moser er spesialisert til å leve på steinsubstrat i flomsoner. Åpen flomfastmark langs elver som renner fra fjell til fjord har ofte et betydelig innslag av fjellarter som resultat av tilførsel av elvetransporterte frø og plantedeler (Nilsson 1999). Denne naturtypen omfatter de sterkt kalkrike, steinete til blokkdominerte flomfastmarkene langs innsjøer og elver i mellomboreal og nordboreal sone. Typen er sjelden, men forekommer der litt større vassdrag renner gjennom kalkrike bergarter. Den forekommer i første rekke knyttet til elvestrekninger med betydelig fall og lite sedimentasjon av finkornete masser.

Åpen flomfastmark er avhengig av et flomregime som opprettholder vannets tidvise påvirkning i styrke og frekvens. Naturtypen er er stadig utsatt for erosjon og forflytning av løsmasser, og blir jevnlig satt under vann. Utbygging av vannkraft og flomforbygging, utfylling, nedbygging og eutrofiering utgjør de viktigste påvirkningsfaktorene i lavlandet. Det er vanskelig å anslå omfanget av slike påvirkninger siste 50 år, og den økologiske effekten av endringer i flomregimet som følger av vassdragsutbygging er vanskelig å kvantifisere. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) oppgir at ca. 64 % av Norges vannkraftpotensial er utbygd per 2020. På landsbasis er ca. 76 % av kraftanleggene, med 64 % av årsproduksjonen, bygget etter 1975, og dermed innenfor vurderingsperioden (NVE 2025). I tillegg kommer effekter eller innfridd endringsgjeld fra anlegg som er bygget før 1975. For andre påvirkningsfaktorer har vi lite data.

Åpen flomfastmark på sterkt kalkrikt stein- og blokksubstrat i mellom- og nordboreal sone har trolig blitt sterkere påvirket av vannkraftutbygging, men noe mindre påvirket av andre inngrep som masseuttak og kanalisering enn tilsvarende naturtype på finkornet substrat. Dette skyldes at grovt substrat er vanligst langs vassdrag med et visst fall, de samme strekningene som er mest relevante for kraftutbygging. Samtidig er faren for oversvømmelser av store tilgrensende arealer gjennomgående mindre på elvestrekninger med større fall enn på flate elvesletter. Den negative påvirkningen fortsetter å øke lenge etter at regulering eller andre fysiske tiltak har funnet sted, og endringsgjelden vil ofte være stor i flere tiår. Dette betyr at mange vassdrag som ble påvirket av forbygninger og masseuttak i tiårene før 1975 har hatt en tiltakende forringelse inn i vurderingsperioden.

Det foreligger dokumentasjon på tydelige endringer i vegetasjonssamfunn langs vassdrag etter utbygging. Odland (2006) peker på studier som dokumenterer til dels betydelige endringer i artsammensetning etter vasskraftreguleringer. Det generelle trekket er at fuktighetskrevende spesialister går tilbake, mens generalister ofte får større populasjoner. Totalt sett kan artsmangfoldet øke. Det er stor usikkerhet rundt hvor mye vann som kan fraføres før mangfoldet påvirkes negativt, men trolig påvirkes noen av de mest spesialiserte artene først, og det selv etter relativt små endringer i vannføringsregime. Vi vet at mange av disse artene ofte har veldig små populasjoner og strenge krav til voksestedet.  

A. Reduksjon i totalarealet

Vi har lite data på omfang av arealtap etter 1975. Det er rimelig å anta at en stor andel av kanaliserings-, utgravings- og flomsikringsarbeidet langs de store vassdragene skjedde før 1975. Inngrep gjort før 1975 har likevel ført til arealtap innenfor vurderingsperioden, siden mange endringer skjer gradvis etter inngrep. Redusert flomforstyrrelse og/eller endringer i masseforflytning og sedimentasjonsmønster fører mange steder til gradvis reduksjon, og i verste fall opphør, av funksjon som åpen flomfastmark ved at trær og busker etableres permanent. Denne prosessen kan pågå i flere tiår etter en regulering eller et annet inngrep i eller langs vassdraget, og arealet kan ikke nødvendigvis regnes som tapt før etter flere tiår. Selv om mange av kraftverkene i de store elvene er bygd utenfor vurderingsperioden, er endringer i vurderingsperioden forårsaket av mange kraftverk bygget før 1975. Det samlete arealtapet er vanskelig å anslå, men vi antar et arealtap på oppunder 20 % i perioden 1975 til 2025. Dette inkluderer som nevnt innfridd endringsgjeld fra mange store inngrep gjort før 1975.  

B. Begrenset geografisk utbredelse

Naturtypen har for stort utbredelsesareal og forekomstareal til at vurdering etter B-kriteriet er relevant.  

C. Abiotisk forringelse og D. Biotisk forringelse

I forbindelse med kartlegging etter Miljødirektoratets instruks er totalt er 1225 lokaliteter med åpen flomfastmark avgrenset i mellomboreal og nordboreal sone. En del av disse lokalitetene er trolig knyttet til naturtyper på finere substrat, men en stor andel er trolig er også innenfor denne typen. Om lag 76 % av disse er angitt med god tilstand. God tilstand i denne sammenheng behøver ikke å bety at flommarksmiljøene ikke er forringet, men det peker mot at en høy andel av lokalitetene fremstår som intakte. En god del av de som fremstår som intakte kan likevel være i ferd med å bli kraftig forringet, eller være betydelig forringet uten at det nødvendigvis er synlig for kartlegger. Det kan ta mange tiår før langsomme, pågående endringer etter en kraftutbygging blir realisert, og endringer i massetransport er ikke lett å avdekke i et øyeblikksbilde. 

Norsk institutt for naturforskning (NINA) sin infratrukturindeks for alle vassdrag av en viss størrelse i Norge viser at påvirkningen generelt er sterk (Bakkestuen mfl. 2025). I mellomboreal og nordboreal sone antas 52 % av vassdragsarealet å være påvirket, med en gjennomsnittlig påvirkning på over 40 %. Disse tallene antas å være relevante for åpen flomfastmark, men arealtap må vurderes inn som den del av de oppgitte tallene fra indeksen. I underkant av 20 % av arealet av naturtypen er antatt å ha gått tapt siste 50 år. I tilegg antas at over 20 % av arealet er påvirket i betydelig grad, tilsvarende mer enn 50 % forringet i samme tidsperiode. Ved å inkludere arealtapet i vurderingen av forringelse antar vi at > 30 % av arealet er > 50 % forringet, noe som gir kategori NT på kriterie C1 og C2b.

I tidsvindu framtid antas en noe redusert kombinsajon av areal og påvirkningsgrad, samt et noe annerledes påvirkningsregime. Ulike fasetter av flomsikring og klimatilpasninger ventes å øke i omfang, og en andel av disse inngrepene er ventet å påvirke arealer som i dag er mer eller mindre upåvirket. Vedtaket om å åpne for utbygging av vernede vassdrag er ytterligere en faktor som vil kunne påvirke naturtypen de neste 50 år.

Sterkt kalkrik stein og blokk-flomfastmark i mellomboreal og nordboreal sone er vurdert som NT – nær truet.

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

• Påvirkning på habitat

  • Habitatpåvirkning i limnisk miljø

    • Mudring, dumping og utfyllinger i strandsonen

      Omfang

      Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

      Alvorlighetsgrad

      50-80% forringelse av tilstand

      Tidsrom

      Pågående

    • Oppdemming/vannstandsregulering/overføring av vassdrag

      Omfang

      Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%)

      Alvorlighetsgrad

      50-80% forringelse av tilstand

      Tidsrom

      Pågående

    • Vannløpsendring (flomhindring, kanalisering, utretting, moloer, terskler mm.)

      Omfang

      Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

      Alvorlighetsgrad

      50-80% forringelse av tilstand

      Tidsrom

      Pågående

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Hovedtypen åpen flomfastmark finnes vanllig utbredt i hele landet. Til sammen er det i følge Naturbase kartlagt i overkant av 12 km² med åpen flomfastmark i Norge gjennom kartleggingen etter Miljødirektoratets instruks. Det er i tillegg avgrenset, delvis overlappende, et tilsvarende eller litt større areal i naturtypene store elveør og mudderbanker etter DN-håndbok 13. Naturtypene som er kartlagt etter MIljødirektoratets instruks er delt på fire kartleggingsenheter som tilsvarer 1:20 000-nivået i NiN 3.0. Dette gjør at disse dataene kan knyttes til riktig vurderingsenhet ved å samtidig kjøre en overlagsanalyse med sonetilhørighet. Siden alle vurderingsenhetene under hovednaturtypen åpen flomfastmark har et større utbredelsesareal og flere forekomstruter enn terkselverdi for NT etter B1 og B2, er det ikke gjort en videre analyse av disse talllene da de uansett ikke ville gitt utslag i rødlistevurderingene. Disse tallene ville uansett ikke vært av veldig stor verdi siden kartleggingsdekningen fortsatt er veldig lav. 

Sterkt kalkrik åpen stein- og blokk-flomfastmark i mellom- og nordboreal sone finnes utbredt i kalkområder i høyereliggende strøk under skoggrensa i Sør-Norge, og i kalkområder under skoggrensa i Nord-Norge. 

Naturtypen har kjent forekomst i Hedmark, Oppland, Buskerud, Telemark, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nordland, Troms, Finnmark og Nord-Trøndelag.

• Odland, A. 2006. Vegetasjon - effekter av vannføringsendringer på vannkantvegetasjonen. I: Saltveit, S. J. (red.). 2006. Økologiske forhold i vassdrag – konsekvenser av vannføringsendringer. En sammenstilling av dagens kunnskap. Rapport. NVE. 152s. chrome-extension://efaidnbmnnnibpcajpcglclefindmkaj/https://publikasjoner.nve.no/diverse/2006/oekologiskeforholdivassdrag2006.pdf
• Nilsson, M.-C., Wardle, D. A. and Dahlberg, A. 1999. Effects of plant litter, species composition and diversity on the boreal forest plant-soil system. - Oikos 86: 16-26.
• Bakkestuen, V., Dervo, B.K., Erikstad, L., Gregersen, F., Mjelde, M., Pettersen, R., Schartau, A.K. & Velle, G. 2025. Modellering av limniske naturtyper og metode for beregning av påvirkning i ferskvann og brakkvann. NINA Rapport 2595. Norsk institutt for naturforskning. ISBN: 978-82-426-5413-7.
• Artsdatabanken. 2025. Natur i Norge - Åpen flomfastmark. Sist besøkt 17.02.2025 https://naturinorge.artsdatabanken.no/NIN-3.0-T-C-PE-NA-MB-A-TE03
• NVE. 2025. Vannkraftdatabase. Sist besøkt: 17.02.2025 https://www.nve.no/energi/energisystem/vannkraft/vannkraftdatabase/