Høyalpin rik stein- og blokkflommark
NiN-kode TE03-M020-03 Les mer om naturtypen
Sterkt kalkrik åpen stein- og blokk-flomfastmark i mellom- og høyalpin sone (Fastmarkssystemer)
Endelig kategori og kriterium: VU C2a + C2b
Naturtypen er vurdert til sårbar VU for Norsk rødliste for naturtyper 2025.
Kategorien kommer av abiotisk forringelse.
-
NEikke vurdert
-
LCuten risiko
-
DDdatamangel
-
NTnær truet
-
VUsårbar
-
ENsterkt truet
-
CRkritisk truet
-
COgått tapt
Utført av ekspertkomité for Fastmark
sist endret: fredag 7. november 2025 12:28
Beskrivelse av naturtypen
Åpen flomfastmark omfatter åpne fastmarksarealer i flombeltet, først og fremst som større arealer langs større vassdrag, men finnes også på innsjø-landstrand. Arealene langs elver utsettes for veksling mellom erosjon, det vil si utvasking, og sedimentasjon. Erosjon finner sted i perioder med stor og økende vannføring, mens sedimentasjon finner sted når vannføringen avtar. Vannets eroderende kraft er avhengig av vannhastigheten og hvor mye sedimenter elva transporterer. Langs innsjøer finnes åpen flomfastmark først og fremst langs bredden av store innsjøer der bølgevirkningen er størst.
Vegetasjonen på åpen flomfastmark er usammenhengende grunnet de ustabile forholdene. Vegetasjonssamfunnene består av arter som evner å kolonisere blottlagt, gjerne ustabilt, mineralsubstrat. Artssammensetningen varierer systematisk mellom ulike kornstørrelser. Denne naturtypen omfatter de sterkt kalkrike stein- og blokkdominerte flomfastmarkene langs innsjøer og elver i mellom- og høyalpin sone. Kalkrike bergarter utgjør en liten andel av mellom og høgalpin sone, men vi antar at naturtypen er realisert i sentrale fjellstrøk i Sør-Norge og i indre og høyereliggende deler av Nordland og Troms. Vegetasjonen i denne typen er først og fremst knyttet til steinboende lav og moser.
Oppsummering
Åpen flomfastmark er avhengig av et flomregime som opprettholder vannets tidvise påvirkning i styrke og frekvens. Naturtypen er er stadig utsatt for erosjon og påleiring av mineralmateriale, og blir jevnlig satt under vann. Det antas at en stor andel av arealet til denne naturtypen er knyttet til elver og større bekker som domineres av tilsig fra isbreer. Vassdragene er helt avhengige av smeltevannsdynamikken fra breene for å opprettholde sitt vannføringsregime. Flomepisoder er derfor i stor grad knyttet til smelting av snø og is, alene eller i kombinasjon med regn.
Disse vassdragene ligger høyt i nedbørfeltene, og regnvann alene vil ikke være nok til å opprettholde de flompregente arealenes funksjon. Erikstad mfl. (2018) gjør følgede anslag i vurderingen av isbreer i rødlistearbeidet i 2018: Registrerte arealreduksjoner i perioden 1966 til begynnelsen av 2000 varierer mye over landet. I Jotunheimen er den anslått til 10 %, Jostedalsbreen 9 %, Finnmark 28 %, Hardangerjøkulen 7 %, mens den for Svartisen er mer stabil. Dette betyr at tilsiget til breelver gradvis vil minke i tiårene framover. Man kan anta at mindre brevolum i en periode vil kompenseres ved raskere avsmelting, men mange mindre isbreer vil minke raskt og til slutt forsvinne innenfor tidsvinduet. Det finnes veldig få inngrep i mellom- og høyalpin sone, så følgene av klimatiske endringer er viktigste påvirkningsfaktor.
A. Reduksjon i totalarealet
Arealer med åpen flomfastmark vil trolig gå tapt ettersom isbreer trekker seg tilbake og smeltevannsmengden reduseres. Dette er pågående prosesser som allerede har ført til tap av noe areal, men det er ventet at tapet blir størst i tidsvindu framtid, når stadig flere breer kommer under likevektslinjen og ikke lenger klarer å opprettholde sin eksistens. Vi antar en pågående arealreduksjon på i underkant av 20 %. De kommende 50 år er denne redusksjonen forventet å øke til i underkant av 30 %, noe som tilsvarer kategori NT – nær truet etter kriteriet A2a.
B. Begrenset geografisk utbredelse
Enkle kartøvelser, som inkuderer beregning av utbredelsesareal og antall forekomstruter i relevante biogeografiske soner og på kalkrik berggrunn for denne naturtypen, viser at vi trolig overskrider terskelverdi NT på alle B-kriteriets underkriterier. Nærmest terkselverdi NT er vi på kriteriet B2.
C. Abiotisk forringelse og D. Biotisk forringelse
I tillegg til areal som forventes å gå tapt vil også en andel av naturtypens areal bli forringet. Dette skjer gjennom at flompåvikningen i deler av vekstsesongen blir mindre enn den tidligere har vært, på grunn av mindre volum smeltevann fra breer og flerårige fonner i stadig reduksjon. Det er veldig vanskelig å vurdere både styrke og omfang på denne forringelsen, men om vi legger klimafremskrivninger og prognosene for isbreer og permanente snøfonner til grunn er det sannsynlig at minst 30 % av arealet av denne naturtypen blir mer enn 80 % forringet i løpet av både pågående 50 årsperiode og de kommende 50 år. Denne typen kommer derfor ut som VU – sårbar etter kriterium C2a og C2b.
Høyalpin rik stein- og blokkflommark vurders som VU – sårbar.
Påvirkningsfaktorer
Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen
-
Klimatiske endringer
-
Temperatur
Omfang
Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%)Alvorlighetsgrad
30-50% forringelse av tilstandTidsrom
Pågående
-
Åpen flomfastmark i høyfjellet truet først og fremst av klimatiske endringer. Klimaendringene påvirker først og fremst fjellnatur gjennom at temperaturen stiger. Dette fører blant annet til at en større andel av nedbøren faller som regn, at snødekkets varighet blir kortere og at breene smelter. Dette fører igjen til endrede betingelser for artene i fjelløkostystemene. For åpen flomfastmark i fjellet er forekomster av isbreer, isfonner og øvrige langlivete snøfelt forøvrig nøkkelen for dagens vannførings- og flomregime. Mindre snø og is vil føre til lengre tørre perioder i mange vassdrag. Nedbørfeltene til mange vassdrag i fjellet er små og regn alene vil ikke være nok til å opprettholde dagens funksjon etter hvert som breer og fonner smelter. I hvor stor grad dette vil påvirke flommark i vurderingsperioden er rene ekspertvurderinger, der det vi har av kunnskap om klimatiske endringer, smelting av snø og is og ulike arters habitatkrav tas inn i vurderingen.
Vurderingskriteriene
-
Utslagsgivende kriterier
Kriteriet som gir høyeste risikokategori blir utslagsgivende for naturtypen
Alle kriterier -
arrow_drop_down
arrow_right
A - Reduksjon i totalarealet
Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode
-
arrow_drop_down arrow_right A1 Reduksjon siste 50 år
-
LCuten risiko
-
-
arrow_drop_down arrow_right A2a Reduksjon kommende 50 år
-
NTnær truet ≥ 20%
-
VUsårbar ≥ 30%
-
ENsterkt truet ≥ 50%
-
CRkritisk truet ≥ 80%
-
-
arrow_drop_down arrow_right A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)
-
NTnær truet ≥ 20%
-
VUsårbar ≥ 30%
-
ENsterkt truet ≥ 50%
-
CRkritisk truet ≥ 80%
-
-
arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for A-kriteriet
NT nær truet
-
-
arrow_drop_down
arrow_right
B - Begrenset geografisk utbredelse
Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.
-
arrow_drop_down arrow_right B1 Utbredelsesareal
-
LCuten risiko
-
-
arrow_drop_down arrow_right B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
- Ikke valgt
-
arrow_drop_down arrow_right B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
- Ikke valgt
-
arrow_drop_down arrow_right B1c Antall lokaliteter/trusler
-
NTnær truet
-
VUsårbar ant lok ≤ 10
-
ENsterkt truet ant lok ≤ 5
-
CRkritisk truet ant lok 1
-
-
arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B1-kriteriet
LC uten risiko
-
arrow_drop_down arrow_right B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter
-
LCuten risiko
-
-
arrow_drop_down arrow_right B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
- Ikke valgt
-
arrow_drop_down arrow_right B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
- Ikke valgt
-
arrow_drop_down arrow_right B2c Antall lokaliteter/trusler
-
NTnær truet
-
VUsårbar ant lok ≤ 10
-
ENsterkt truet ant lok ≤ 5
-
CRkritisk truet ant lok 1
-
-
arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B2-kriteriet
LC uten risiko
-
arrow_drop_down arrow_right B3 Trusseldefinerte lokaliteter
-
VUsårbar < 5 lokaliteter
-
NTnær truet < 10 lokaliteter
-
-
arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B3-kriteriet
NE ikke vurdert
-
-
arrow_drop_down
arrow_right
C - Abiotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.
-
arrow_drop_down arrow_right C1 Abiotisk forringelse siste 50 år
-
Grad av abiotisk forringelse (%) Forringet areal (%) ≥ 80% ≥ 50% ≥ 30% ≥ 20% ≥ 80% CR EN VU NT ≥ 50% EN VU NT ≥ 30% VU NT ≥ 20% NT
-
-
arrow_drop_down arrow_right C2a Abiotisk forringelse kommende 50 år
-
Grad av abiotisk forringelse (%) Forringet areal (%) ≥ 80% ≥ 50% ≥ 30% ≥ 20% ≥ 80% CR EN VU NT ≥ 50% EN VU NT ≥ 30% VU NT ≥ 20% NT
-
-
arrow_drop_down arrow_right C2b Abiotisk forringelse i en 50-årsperiode
-
Grad av abiotisk forringelse (%) Forringet areal (%) ≥ 80% ≥ 50% ≥ 30% ≥ 20% ≥ 80% CR EN VU NT ≥ 50% EN VU NT ≥ 30% VU NT ≥ 20% NT
-
-
-
arrow_drop_down
arrow_right
D - Biotisk forringelse
-
arrow_drop_down arrow_right D1 Biotisk forringelse siste 50 år
-
-
NEikke vurdert
-
-
-
arrow_drop_down arrow_right D2a Biotisk forringelse kommende 50 år
-
-
NEikke vurdert
-
-
-
arrow_drop_down arrow_right D2b Biotisk forringelse i en 50-årsperiode
-
-
NEikke vurdert
-
-
-
Naturtypens areal
Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode
| Kjent areal (km²)/kjente forekomster | Mørketall | Beregnet areal km² (kjent * mørketall) | |
|---|---|---|---|
| Totalareal | |||
| Utbredelsesareal | 180 000 | 1,1 | 198 000 |
| Antall forekomstruter | 70 | 2 | 14 000 |
Forekomsten av høyalpin rik stein- og blokkflommark er svært dårlig kjent, men vi antar at det finnes få og relativt små arealer av denne naturtypen. Vi vet at typen er realisert i flere fjellområder på kalkgrunn, men usikkerheten knyttet til forekomstareal er svært stor. En manuell kartøvelse der antatt mellomalpine arealer koples med kalkrik berggrunn antyder at det finnes minst 70 forekomstruter der naturtypen sannsynligvis er realisert. Dette tallet forutsetter at typen er realisert lang alle litt større vassdrag som renner gjennom områder med kalkberggrunn.
Regioner og havområder
Naturtypen har kjent forekomst i Hedmark, Oppland, Buskerud, Telemark, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nordland, Troms og Nord-Trøndelag.
Referanser
- Erikstad, L., Husteli, B., Dahl, R. og Heldal, T. (2018). Botn, Landform. Norsk rødliste for naturtyper 2018. Artsdatabanken, Trondheim. https://artsdatabanken.no/RLN2018/184
- Artsdatabanken. 2025. Natur i Norge - Åpen flomfastmark. Sist besøkt 17.02.2025 https://naturinorge.artsdatabanken.no/NIN-3.0-T-C-PE-NA-MB-A-TE03
Sitering
Høitomt, T., Grytnes, J., Helle, A. G., Jansson, U., Johansen, L., Larsen, B., Ravolainen, V., Riksheim Tandstad, H., Storaunet, K.O. og Velle, L. (26.11.2025). Fastmark: Vurdering av Sterkt kalkrik åpen stein- og blokk-flomfastmark i mellom- og høyalpin sone. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken. https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/153. Nedlastet 20.12.2025